Bygger vei på myr med 90 prosent mindre utslipp

På Helgeland bygger Statens vegvesen ny E6 oppå myra. Metoden gir 90 prosent mindre Co2-utslipp enn ved vanlig byggemetode.

Veibygging over myr vil som regel drenere og ødelegge myra. Det fører til at store mengder av klimagassen CO₂ slippes ut, noe som bidrar til global oppvarming. Som et ledd i det grønne skiftet etterspør og premierer derfor Statens vegvesen entreprenører som kommer opp med gode og mer miljøvennlige løsninger.

Ifølge en pressemelding fra Statens vegvesen testes nå en svært lovende metode på en ny bit av E6 som bygges forbi kommunesenteret Trofors i Grane kommune. Ideen og metoden er unnfanget av NGI og totalentreprenøren LNS AS.

Annonse

Bygger ny E6 rett på myra: Prosjekteringsleder Hans-Petter Hansen hos LNS AS og prosjektleder Steinar Livik på befaring. (Foto Knut Haarvik, Statens vegvesen)

– Dette er nybrottsarbeid, bare over denne lille myra reduserer vi klimagassutslippet med mellom 8000 og 10 000 tonn karbondioksid. Det tilsvarer om lag en milliard kilometer kjørt med personbil eller 3 millioner liter diesel, forteller prosjekteringsleder Hans-Petter Hansen hos LNS i pressemeldingen.

Testområdet heter Kringelmomyra. Myra er en kilometer lang, tre meter dyp og 3000 år gammel.

– Her bygger vi veien oppå myra og presser den flat. Det gir 90 prosent mindre Co2-utslipp enn om vi på vanlig måte graver bort myra og fyller opp med stein, forteller Hansen

Annonse

Se dronevideo her:

Tidkrevende

Teknikken går ut på å legge fiberduk og et armerende nett rett på myra. Deretter legges flere tynne lag med grus og etter hvert stein på toppen.

– Hvert lag er på ca. 75 cm og det må gå to til tre uker før et nytt lag kan legges oppå. Prosessen må skje gradvis, slik at underlaget tåler den belastningen som veien innebærer, sier Bjørn Kristian Bache fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Myra skal presses sammen til det halve. Da blir den også stabil nok til at veien kan legges på toppen. Samtidig bevares myra intakt og bevarer sitt naturlige vannivå på begge sider av veien. Det er en stor miljøgevinst, forklarer Bache.

Membraner på tvers hindrer også vannet å renne ut langs veikroppen. Vannet i myra er som et hermetisk lokk. Det hindrer planterestene i å brytes ned, og dermed at CO₂ slippes ut. Byggemetoden svarer på fem av FNs bærekraftmål. Det er også laget et eget klimaregnskap som følger veien gjennom terrenget.

Overvåker: Bjørn Kristian Bache fra Norges Geotekniske Institutt sjekker en vanntrykksmåler på Kringelmomyra. Den kan han løpende lese av fra sitt kontor i Trondheim. (Foto Knut Haarvik, Statens vegvesen)

Lett utstyr

Entreprenøren har også høstet nye erfaringer med det spesielle og krevende prosjektet. De forstod ganske raskt at de hadde for tunge maskiner og for stort utstyr til å bygge på denne måten.

– Med lett utstyr og litt tålmodighet knekte vi koden, sier prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS.

For å få bort alle setninger og presse myra flat nok, må det legges på ekstra stein som vekt. Den ekstra vekten fjernes etter 18 måneder. Da først er det klart for asfaltering.

– Å bygge vei på myr med duk er ikke uvanlig, men her skal det bygges en 90-sone og det stilles helt andre krav til utførelsen. Samtidig er det spennende og vi høster erfaringer hele tiden, forteller han.

Spennende oppdrag: Prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS AS og deres entreprenører høster viktig erfaring for mer miljøvennlig bygging over myr. (Foto Knut Haarvik, Statens vegvesen)

Ønsket utvikling

– LNS AS var ikke billigst i konkurransen om å få bygge E6 Svenningelv-Lien. Men de hadde helt klart den mest miljøvennlige måten å krysse denne myra på. Det var i tråd med vår bestilling og en av grunnene til at de vant oppdraget, forteller prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen.

Han mener byggemetoden kan bli førende også for andre veiprosjekter.

– Statens veivesen jobber seriøst med å begrense klimaavtrykket. Nå skal vi høste erfaringer fra Kringelmomyra. Blir resultatet så bra som det ligger an til, kan dette bli en svært aktuell måte å krysse myr på, sier Nyland.

Veiprosjektet på Helgeland følges av Norges geotekniske institutt, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens vegvesens egne fagfolk på miljø og klima.