I flere år har maskinleverandørene og forsikringsbransjen vært uenige om hvordan hytteskader skal behandles. Nå er Volvo Maskin og IF kommet frem til en løsning som skal være til det beste for alle parter.
– Dette har vært en lang og tidkrevende prosess. Ett av våre ankepunkter har hele tiden vært at maskinførerens liv og helse må komme i første rekke, sier Knut Sollesnes, fagansvarlig hos Volvo Maskin AS.
Til det beste
Volvo Maskin og resten av bransjen har jobbet i åtte år for å komme frem til en løsning som er til det beste for maskinfører og maskineier (arbeidsgiver).
– Vi har dessverre erfart i denne prosessen at når jussen tar over, blir det menneskelige aspektet borte, sier Sollesnes, og han sikter til den årelange diskusjonen om definisjonen av ordlyden i Forskrift om maskiner (maskinforskriften) og harmoniserte standarder.
Selv om regelverket er tydelig på hva som skal gjøres om ROPS (Roll-Over Protective Structure) skades – den skal byttes. Arbeidstilsynet har svart at reparasjon er greit om førerhytta tilfredsstiller kravene som gjaldt da hytta ble produsert. Det har det vært stor uenighet mellom maskinleverandørene, forsikringsbransjen og Arbeidstilsynet om hvordan dette skal tolkes.
ROPS = Roll-Over Protective Structure. Innretning som skal hindre skader på fører hvis maskinen velter eller ruller rundt.
Vern mot fare
Det som er fakta er at før førerhytter for anleggsmaskiner settes i produksjon, blir de «kræsj-testet» for å sjekke at ROPS beskytter maskinføreren tilstrekkelig om uhellet skulle være ute. Størsteparten av maskinene som leveres i Europa, og er riktig CE-merket, har ROPS beskyttelse.
I maskinforskriften – generelle prinsipper står det:
Maskinprodusenten eller dennes representant skal sørge for at det blir gjennomført en risikovurdering for å fastslå hvilke krav til vern mot fare for liv og helse som knytter seg til den aktuelle maskinen. Det skal tas hensyn til resultatene av risikovurderingen når maskinen konstrueres og bygges.
I Norge har diskusjonen de siste åtte årene dreid seg om hvem som skal avgjøre hvilke tiltak som må iverksettes for å sette hytta tilbake i den stand som den var da den ble produsert. Alle de store produsentene bruker harmoniserte standarder for å CE-merke sine maskiner.
Da gjelder denne teksten:
8.2 Endringer eller reparasjoner
Enhver ROPS-struktur som har merkbar deformasjon skal ikke gjenbrukes. Ingen endringer eller reparasjoner av en ROPS-struktur skal tillates med mindre det er godkjent av produsenten. Strukturer som har blitt endret eller reparert uten riktig autorisasjon er ikke i samsvar med denne internasjonale standarden.
Hvem skal avgjøre?
Maskinleverandørene har ment at det er dem som skal avgjøre om hvilke tiltak som må iverksettes. Bakgrunnen for dette skal være at det er maskinleverandøren som representerer produsenten, og det er denne som må stå inne for at sikkerheten til føreren blir ivaretatt i henhold til CE-merkingen.
Et annet aspekt skal også være at det ofte er maskinforhandlerne som tar brukte maskiner i innbytte ved en handel, og da er det de som må stå inne for at maskinen er sikker i bruk ved videresalg.
– Volvo CE har forpliktet seg til avtale om etisk handel, og da kan vi ikke dumpe en skadet maskin i et annet land, sier Sollesnes.
Forsikringsbransjen har ment at det er de som skal avgjøre hva som skal gjøres, siden det er de som skal betale for reparasjonen (selv om det maskineieren som til syvende og sist betaler gjennom forsikringspremien), og de har ment at det helt fint går å reparere en skadet ROPS.
Siste instans som er part i ROPS-saken er Arbeidstilsynet. De overlater ansvaret om å avgjøre hva som skal gjøres til maskineieren (arbeidsgiver).
– Det som Volvo Maskin og If har kommet frem til er en omforent løsning som er til det beste for førere og også eierne. Løsningen tar vare på sikkerheten til de ansatte og annenhåndsverdien på maskinen. Vi gir litt og If gir litt, sier Sollesnes.
Tilnærmet samme pris
Maskinleverandøren og forsikringsselskapet ble enige om at If-forsikrede Volvo-maskiner med skade på hytta skal undersøkes av merkeverksted før det avgjøres hvilke tiltak som skal iverksettes.
Selv ved små skader på ROPS-strukturen ble de enige om at hele hytta skal byttes. Hytta skal repareres dersom ROPS-strukturen ikke er skadet, men det er merkeverkstedet som skal ta avgjørelsen.
Ved store skader koster det et sted mellom 100 000 til 500 000 kroner å bytte en førerhytte, inkludert arbeidet. Avtalen mellom Volvo Maskin og If skal ikke føre til høyere forsikringspremie for maskineieren.
– Et hytteskift er kostbart, og vi er derfor glade for å kunne tilby hytteskift ved mindre skader med tilnærmet samme pris som en reparasjon, og samtidig ivareta førerens sikkerhet og maskinens annenhåndsverdi, sier Knut Sollesnes. Han forteller at så langt har avtalen fungert fint.
Slik kan en skadet førerhytte se ut. Her er ROPS skadet og hytta vil bli byttet. (Arkivfoto)