Telefoner, maskinstyring, driftssystemer og navigasjon kjenner vi godt. Nå skal også biler og veier «snakke» med hverandre. Alle trenger GNSS posisjonsdata. Hva skjer når slike systemer blir jammet?
Tekst: Jørn Søderholm – anleggsmaskinen@mef.no
Framtidas mobilitet er digital og basert på delingssystemer. Den teknologiske utviklingen byr på smartere og mer effektive løsninger, men stiller også nye krav til blant annet sikkerhet.
Det var bakteppet for arrangementet «Testfest Borealis» på Vegvesenets testanlegg i Skibotndalen i Troms og Finnmark i slutten av september. Arrangementet var todelt med en konferanse og en del med testing av intelligente transportsystemer (ITS).
Deltakerne sendt til havs
Sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen var ansvarlig for testene som ble gjennomført i tett samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Norsk Romsenter og Justervesenet.
– Ulovlig jammeutstyr er allerede på veiene våre. Dette er en trussel for både vei-, sjø- og lufttrafikk. Jamming kan føre til at navigasjonssystemer ikke gjengir geografisk lokasjon korrekt, eller gir vilkårlig og tilfeldig posisjonering i digitale kart, sier Tomas Levin.
Sikkerhetstrusselen er økende
Jamming er forstyrrelse eller blokkering av blant annet radio- og GPS-signaler. Under arrangementet fikk flere aktører undersøke hvordan eksisterende systemer og ny teknologi tåler jammeangrep.
Målet er finne løsninger på det som er en økende sikkerhetsutfordring.
– Transportsektoren er i rask utvikling og det innføres stadig nye systemer som er avhengig av GPS-signaler, forklarer Karl Magne Nilssen, prosjektleder for testarenaen Borealis i Statens vegvesen.
I testen ble det spesielt fokusert på intelligente transportsystemer (ITS), som blant annet innebærer kommunikasjon fra bil til bil, fra bilen til veibanen eller fra veibanen til bilen. Jamming av posisjonssystemer har forekommet ved flere anledninger. Spesielt i Troms og Finnmark, der man antar at jammingen har kommet fra Russland. Her har blant annet maskinstyring og flynavigasjon i området blitt satt ut av spill. GPS-baserte systemer brukt i drift og vedlikehold vil være tilsvarende utsatt for digital påvirkning av jammeutstyr.
Fort opp igjen
– Vi klarte å påvirke posisjoneringssystemene i alle kjøretøyene. En positiv oppdagelse var at systemene kom veldig fort opp igjen etter at angrepet ble avsluttet.
Under en av testene ble også konferansedeltakerne utsatt for et jammeangrep som forstyrret posisjoneringsfunksjonaliteten i smarttelefonene. Det sendte dem rett til havs, i alle fall i en digital forstand.
– Vi flyttet deltakerne rent digitalt til en posisjon ute i havet, mens de egentlig befant seg tørre og varme på fastlandet. Hensikten med testen var å vise konsekvensene av slike angrep, forteller Levin.
Analysere og tolke
Mye arbeid gjenstår med analyser og tolkning av resultatene fra testene. Levin mener etaten nå har et svært godt empirisk grunnlag som gir et bedre innblikk i sårbarhetene i de intelligente transportsystemene.
– Det har vært to veldig nyttige og lærerike dager. Vi har økt vår kunnskap om satelittnavigasjon og -posisjonering, og hvordan dette kan påvirkes. Samtidig har vi delt kunnskap om våre behov og hvordan vår sektor bruker ITS-teknologi.
– Noen problemstillinger er jeg mindre bekymra for nå enn tidligere, mens jeg har fått bekymringer for andre. Det har vært ekstremt nyttig å samle så mye ekspertise på en plass over to dager, fastslår Levin i en pressemelding fra Statens vegvesen.
Testen ble gjennomført på testarenaen «Borealis». Det er en 40 kilometer lang veistrekning langs E8 i Skibotndalen, og et internasjonalt testlaboratorium for ny teknologi. Her tester og utvikler Statens vegvesen intelligente transportsystem (ITS).
– Veistrekningen er ferdiginstrumentert med basisteknologi som strøm og nettverk, noe som gjør den ideell for testing av annen teknologi. Veiens unike geografi fra fjord til fjell gjør at man kan gjennomføre svært ulike tester innen en avstand på bare 45 minutter, med temperaturforskjeller på inntil 30 grader, forklarer prosjektleder Karl Magne Nilssen.