Sæteråsen Maskin går inn i vinteren med to nye driftskontrakter

Tord og Jacob hos Sæteråsen Maskin AS er ekstra spent på denne vinteren. Den lille entreprenøren går inn i første vinter med to nye driftskontrakter i Harstad-området. Traktor og maskin holder de selv, lastebiler skal de leie. Byggherren tar mer av risikoen enn før.

HARSTAD: Hos Sæteråsen Maskin AS er de ekstra spent nå. Det lille entreprenørselskapet starter nå på sin første sesong med to nye driftskontrakter på til sammen 150 millioner kroner.

Landets nordligste fylkeskommune signerte i våres sine to første nye vinterdriftskontrakter, på fylkesveiene i Harstad og omegn.

Den tidligere felles drifts- og vedlikeholdskontrakten Hinnøy og Øyriket erstattes av to nye mindre vinterdriftskontrakter der flere tilbydere av entreprenører var med på å regne på anbudet.

Harstad-entreprenøren Sæteråsen Maskin AS vant anbudskonkurransen for begge kontraktene.

Brøyting og beredskap

– Det er litt skrekkblandet fryd. Brøyting og beredskap er vi vant til. Nå blir det i større skala, med hovedansvaret for fremkommeligheten til 20-30 000 mennesker.

Det sier Jacob Kulseng-Hansen. Han er prosjektleder, deleier (50 prosent) og grunnlegger av entreprenørbedriften Sæteråsen Maskin AS i Harstad.

Han startet selskapet i 2012, med fire ansatte. Tord Bergersen kom inn som daglig leder og 25 prosent eier høsten 2018. Nå gjør selskapet seg klart til sin hittil største utfordring, med ansvaret for driften på de to kontraktene.

Traktor har vært et sentralt redskap helt siden Jacob begynte for seg selv med ENK-foretak og én traktor i 2008. Sånn kjørte han i fire år før AS-et ble etablert. Fortsatt står traktoren sentralt i det selskapet driver med. Så sentralt at de skal holde seg med egne traktorer og en hjullaster i egen regi, og leie alt av brøyting med lastebil.

Egne traktorer – leier lastebil

Ganske omvendt av det det mange andre kanskje ville valgt. Hvorfor?

MASKIN: Entreprenøren holder seg med egne traktorer og maskiner, og leier inn all lastebilkapasitet på den nye kontrakten. (Foto: Eget)

– Fordi det er det vi kan. Traktor er ypperlig på fresing og rydding av fortau og småveier. Det kan vi, ett hundre prosent. Og så kan vi administrasjon, kommunikasjon og timesarbeid. Så skal vi la de som kan lastebil få lov til å drive med det, sier Kulseng-Hansen.

– Dette er en helt ny kontraktsmodell som fylket har laget. Vi får betalt for beredskapen, samt brøyting og strøing. Så har du alt det andre. Tining av stikkrenner, rydding av kanter, bortkjøring. Alle ekstraoppgavene er timesarbeid, i tillegg til grunnkontrakten. Det er en helt annen måte å drive kontrakten på nå enn det har vært, sier Tord Bergersen.

– Nå skal fylket selv ta ansvar for veiene, og være byggherre. Det er de som eier veien. Fylkeskommunen skal i denne kontraktsformen bruke mer ressurser på selv å kjenne veien, og vite hvilken tilstand den er i, sier Jacob Kulseng-Hansen.

Byggherre tar mer risiko

Det er en veldig viktig forskjell at driften nå skal foregå sammen med fylket. Da er driften ikke bare entreprenørens ansvar.

Fylket har byggherreansvar, og kommer til å ta det på en helt annet måte enn tidligere.

– Tidligere har de lent seg tilbake, ventet på entreprenøren og spurt «hvordan har dere tenkt å fikse det?». Det blir ikke sånn nå. Hvis vi er på forskudd, så hjelper vi fylket med også å være på forskudd. Det blir et samarbeid mellom entreprenør og fylket, sier han.

Jacob Kulseng-Hansen er strålende fornøyd med at fylket har bestemt seg for å gjøre det på den måten, og dermed gjøre det enklere for en liten entreprenør å gå inn i en driftskontrakt.

De to sjefene i Sæteråsen Maskin er sikre på at folk og veibrukere i kontraktene vil merke en markant bedre standard på vinterdriften enn tidligere.

– Hvorfor?

– Fordi vi går inn med større ressurser enn før. Seks biler i stedet for tre i Harstad og to biler i stedet for én på øyene. I tillegg til hjullaster, veihøvel og flåten av traktorer, sier han.

– Har du en rundsumkontrakt, så ønsker du å gjøre minst mulig for pengene. Denne kontrakten er utformet slik at vi ønsker å gjøre mest mulig, fordi det er timesarbeid, supplerer Tord Bergersen.

Fem nye Case traktorer

Vi møtte de to på hovedkontoret i Harstad sist sommer. Da var kontrakten signert for noen uker siden, og klargjøringen var godt i gang.

Traktorparken har fått seg en oppgradering. Blant annet gjennom en – etter forholdene – stor bestilling av fem nye Case traktorer: Tre Case Maxxum 155cvx, én Case Puma 175cvx og én Case Puma 240. Alle leveres av forhandleren Noa Maskin AS på Sortland.

Nødvendige lastebilressurser leies gjennom den lokale Transportsentralen. Hver lastebileier holder seg med Euro 6-biler med underliggende skjær og alt nødvendig utstyr til brøyting, strøing og salting.

Høvel fra Lofoten

HE Sæteråsen Maskin AS holder seg med traktorer, en hjullaster, en veihøvel og alt av sand og salt til strøing. Selskapet fikk kjøpt en nesten ny Cat 140 veihøvel med lavt timetall av kollega Thore Magnussen & Sønn AS i Lofoten.

– En del av kontrakten at vi skal ha et opplæringsprogram. Vi er så heldig at vi har en mann her lokalt som har kjørt høvel her i 40 år. Han er hjelper oss med både opplæring og med å selv kjøre høvel ved behov. Det er en kjemperessurs å ha tilgang på, sier Kulseng-Hansen.

UTSTYR: Traktoren står sentralt i driften hos Sæteråsen Maskin AS. (Foto: Eget)

Sæteråsen Maskins kontrakter i Harstad og omegn er først ut i en ny kontraktsstrategi hos Troms og Finnmark fylkeskommune. Der har man skjønt at mindre kontrakter tiltrekker seg små og mellomstore lokale aktører, og skaper mer konkurranse.

Strategien lykkes

– Ikke bare føler lokale og regionale aktører føler seg kvalifisert til å levere inn anbud. At de faktisk vinner viser at den nye strategien vår har lykkes, sier fylkesråd for samferdsel Kristina Hansen (Ap) i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hun har vært en forkjemper for den nye måten å lyse ut anbud på, og er veldig fornøyd med prosessen så langt. Hansen viser til en rekke forbedringer i de nye kontraktene, som vil komme nærmiljøene i fylket til gode.

– Det er stilt en rekke miljøkrav som skal ivareta det ytre miljøet i kontrakten, som krav innen støydemping, støv, avfallshåndtering, utslipp og forurensing.

Hansen sier også at det er viktig for fylkeskommunen at entreprenørene har gode planer for lærlingene.

– Det kreves at entreprenøren eller underentreprenørene er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet. I en bransje der rekruttering av menneskelige ressurser er krevende vil fylkeskommunen på denne måten motivere entreprenørene til å ansette lærlinger i større grad enn i dag, sier hun.

Sæteråsen Maskin AS har tre lærlinger gjennom OKAB.

Fra nasjonalt til lokalt

Også seksjonsleder Tor Ivar Johnsen for drift og vedlikehold i fylkeskommunen er fornøyd med den nye kontraktsstrategien til fylkeskommunen – og responsen den har fått fra næringslivet.

– Tidligere har driftskontraktene våre vært av så stort omfang at kun store nasjonale aktører har stått som tilbydere som hovedentreprenører på anbudene. Lokale aktører har kun deltatt som underentreprenører, der de ofte har blitt presset på pris av hovedentreprenørene. Gjennom å dele opp kontraktene i mindre områder, vil flere kunne regne på anbudene, noe som igjen vil føre til sunnere konkurranse, sier seksjonslederen.

Han legger til at også store nasjonale aktører har deltatt i anbudskonkurransen. Johnsen påpeker at de nye driftskontraktene også vil gi fylkeskommunen et helt annet nivå av styring på arbeidet som skal utføres.

– I de forrige kontraktene betalte vi en fast pris for store deler av utførelsen gjennom hele kontraktsperioden, uavhengig av hvor mye som ble gjort. Nå skal vi betale for det arbeidet som faktisk blir utført. Det blir mer rettferdig og mindre risikofylt. Både for oss og entreprenøren, kommenterer Johnsen.

Lokal tilhørighet og satsning

Daglig leder Tord Bergersen i Sæteråsen Maskin AS er veldig fornøyd med å få oppdraget.

– Vi har gledet oss lenge til den dagen vi kunne ta opp konkurransen med de store aktørene. Med mindre kontraktsområder, som vi har mulighet til å konkurrere på, er den dagen endelig kommet. Samtidig får vi med oss lokale underentreprenører i Harstad, Kvæfjord, Grytøy og Bjarkøy. Dette genererer lokale skatteinntekter i de aktuelle kommunene, legger han til.

Sæteråsen Maskin AS er veldig bevisst på viktigheten av kontrakten.

– Med dette oppdraget tar vi på oss et stort samfunnsansvar, noe både vi og underentreprenørene tar på det største alvor. Vi gleder oss til oppstart og forventer et godt samarbeid med fylkeskommunen, sier han.

Positive erfaringer

MEF har jobbet lenge for at kontrakter fra det offentlige skal tilpasses det lokale næringsliv rundt om i landet. Regionsjef Martin Grønnslett i MEF region nord er godt fornøyd.

– Med den nye kontraktsstrategien til Troms og Finnmark fylkeskommune kan våre medlemmer lettere delta i konkurransen om oppdrag. Det er ikke bare positivt for våre medlemmer, men også for fylkeskommunen. Vi tror de vil oppleve flere og bedre tilbydere på kontraktene. Vi har sett lignende kontraktsstrategier i andre deler av landet, som i Sirdal og Vesterålen. Her har erfaringene vært positive for alle parter, sier Grønnslett.