Maskinentreprenøren Ottar Dvergsdal AS fra Jølster i Sogn og Fjordane har spesialisert seg på kraftverksutbygging. Bedriften er for tiden travelt opptatt med å bygge hele seks ulike kraftverk. Anleggsmaskinen tok turen til Lærdal, for å ta en nærmere titt på to av dem.
I 1960 kjøpte Ottar Dvergsdal sin første traktor til gårdsdrifta hjemme. Tre år senere begynte han å leie ut sine tjenester, og det var den spede begynnelsen på det som skulle bli maskinentreprenøren Ottar Dvergsdal AS. I 1968 kjøpte han inn sin første traktorgraver og utover 70-tallet vokste maskinparken i takt med antallet prosjekter – og størrelsen på dem. For den unge bedriften fikk etter hvert mange store jobber – blant annet kommunale veier, skogsveier og byggefelt – og de tok snart på seg jobber over hele hjemfylket. Bedriftens aller første kraftverksprosjekt som hovedentreprenør, ble igangsatt i 1999. Og nettopp kraftverk skulle vise seg å bli et satsingsområde for Ottar Dvergsdal AS.
UNG OG OFFENSIV: Nils Arne Dvergsdal hadde så vidt fylt 20 år da han overtok driften av selskapet, etter at faren Ottar gikk bort i 2009. (Foto: Jørn Søderholm).
Ung bedriftsleder
Da grunnleggeren Ottar gikk bort i 2009, overtok sønnen Nils Arne Dvergsdal driften av selskapet. Han hadde da så vidt fylt 20 år, og utover ett år med mekaniske fag fra videregående, hadde han ingen formell utdannelse. Han hadde derimot fått bransjen og familiebedriften inn «med morsmelka». Han var med faren på jobb fra han var liten, og begynte selv å jobbe der så tidlig han kunne.
– Jeg var med å jobbe i ferier og det meste av fritida, på kvelder og i helger. Formelt begynte jeg vel å jobbe her da jeg var 16 år, forteller han til Anleggsmaskinen.
BETONGARBEIDER: Det blir gjerne en del betongarbeider på kraftverksprosjekter. Da er det greit med et eget betongselskap. Her fra inntaket til Fosseteigen kraftverk. (Foto: Runar F. Daler).
Tunnelavdeling og betongfirma
Unge Nils Arne satset friskt og satte raskt sitt preg på bedriften etter at han overtok. På 2010-tallet gjorde selskapet flere store investeringer og ansettelser for å kunne ta på seg nye, store prosjekter. Det ble stadig flere kraftverksjobber, og Nils Arne investerte i både borerigger og knuseverk. De senere årene har selskapet dessuten opprettet en egen tunnelavdeling, og Nils Arne har startet et eget betongfirma sammen med en erfaren betongmann.
– Tunnelavdelingen, som ble opprettet på slutten av 2018, er en del av Ottar Dvergsdal AS, mens betongselsksapet, som ble opprettet på høsten 2019, er et sidestilt selskap, forteller Nils Arne.
– Betongselskapet er først og fremst involvert som underentreprenør til Ottar Dvergsdal i forbindelse med kraftverksjobbene, men har også egne selvstendige oppdrag. Bakgrunnen for begge nyopprettelsene er for å kunne ha kontroll på og håndtere oppdragene selv, i egen regi, og for å konkurrere bedre om de litt større prosjektene.
DREVNE PÅ KRAFTVERK: Totalt har jølsterbedriften bygd 32 kraftverk, og ytterligere seks er godt i gang – i tillegg til en del andre, tradisjonelle anleggsjobber. (Foto: Ottar Dvergsdal AS).
32 kraftverk – and counting
Siden Nils Arne Dvergsdal overtok driften av selskapet i 2009, har Ottar Dvergsdal AS vokst fra 10 ansatte og en årsomsetning på 13 millioner, til dagens 44 ansatte og en omsetning på drøyt 100 millioner kroner i 2020. (Betongfirmaet, med sine 10 ansatte, kommer i tillegg). Totalt har jølsterbedriften bygd 32 kraftverk, og ytterligere seks er godt i gang – i tillegg til en del andre, tradisjonelle anleggsjobber.
– Hvordan er de planene for selskapet framover? Vil dere vokse enda mer?
– Det dreier seg vel først og fremst om en spissing av drifta. Vi har ikke noe mål om videre vekst. Men det hadde vi ikke for ti år siden, humrer Nils Arne. Han forteller at selv om selskapets markedsområde hovedsakelig er hele Sogn og Fjordane fylke, kan de også ta på seg jobber lenger unna.
To kraftverk i samme elv
Vinteren har ikke helt sluppet taket i Lærdal når Anleggsmaskinen er på besøk; tåka ligger lavt og det er spredte snøbyger i lufta. Litt synd, ettersom omgivelsene er usedvanlig vakre i dette området. Men vi får god oversikt over anlegget nedover langs elva Kuvelda, hvor det altså skal bygges to separate kraftverk; Tynjadalen og Fosseteigen.
Samlet vil de to kraftverkene gi en årsproduksjon på 37,3 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til ca. 1 800 husstander. Hele prosjektet har en kostnadsramme på rundt 200 millioner kroner. Byggherre for prosjektet er Kuvelda Kraft, som eies av Okken Kraft i Lærdal og Sognekraft i Vik, og Ottar Dvergsdal AS er hovedentreprenør.
I DOVREGUBBENS HALL: Det må sprenges ut en 1590 meter lang tunnel i forbindelse med Tynjadalen kraftverk. I skrivende stund har de kommet omtrent havveis. (Foto: Runar F. Daler).
Tunnel og elvekryssing
Tynjadalen kraftverk er det øverste av de to, med inntak på kote 680, og vil utnytte et fall på ca. 360 meter. Vannet renner ned i en 1590 meter lang tunnel, og ca. 270 meter inn i tunnelen nedenfra skal det støpes en 12 meter lang betongpropp (som krever ca. 300 m3 betong). Derfra vil vannet ledes ned i en ca. 1180 meter lang rørgate (Ø 900 mm) og videre ut i dagen fram til kraftstasjon Tynjadalen, som ligger på kote 319.
Fosseteigen kraftverk, litt lenger ned i elva, har inntak på kote 204. Derfra skal vannet ledes inn i en ca. 1800 meter lang rørgate (Ø 1500) mm, med elvekryssing og innstøpt bend, ned til Stasjon Fosseteigen, som ligger på kote 60.
ANLEGGSLEDER TUNNEL: Jørn Inge Egge har vært hos Ottar Dvergsdal siden 2019, men startet sin karriere hos Veidekke, hvor han for 12 år siden ble kåret til årets lærling. (Foto: Runar F. Daler).
I drift i desember 2022
I nærheten av Fosseteigen kraftstasjon møter vi Jørn Inge Egge. Han er Ottar Dvergsdals anleggsleder for tunnel på prosjektet.
– Kontrakten vår innebærer opparbeiding av kraftverkene, inkludert selve kraftstasjonene, rørgater, legging av kabler, kabelgrøfter, dammer og inntak. Og selvfølgelig tunnelen, som nå er kommet 750 meter innover i fjellet. I tillegg blir det plastring og muring rundt stasjonene og dammene, og helt til slutt kommer tilbakeføring av terrenget og opprydning, sier Egge.
– Vi begynte her i mars i fjor – vi hadde faktisk oppstartsmøte omtrent akkurat da koronaen brøt ut – og anlegget skal være i produksjon i desember 2022. Opprydningsarbeid og tilbakeføring av terrenget tas etter det.
KNUSING: Totalt 62 000 m3 masser skal sprenges ut fra tunnelen, som har et tunneltverrsnitt er på 22 m2. Bedriften har en grovknuser og en finknuser på området, og mye av massene brukes i prosjektet. (Foto: Runar F. Daler).
Masser, salver, rør
Anleggsområdet er stort, og det er voksne mengder av det meste på prosjektet.
– Vi har rundt 20 mann her på anlegget fra Ottar Dvergsdal, inkludert fire lærlinger. Totalt, gjennom hele prosjektet, er det rundt 30 mann her i snitt – inkludert underentreprenører, som stort sett er lokale. Total rørlengde på prosjektet er 2910 meter. Rørene er seks meter lange og vi benytter 485 av dem, i tillegg til bend- og tilpasningsrør, forteller anleggslederen.
– Ved hjelp av ca. 350 tunnelsalver sprenger vi ut ca. 62 000 m3 masser fra den 1590 meter lange tunnelen, med et tunneltverrsnitt er på 22 m2. Vi har en grovknuser og en finknuser på området, og mye av massene brukes i prosjektet, blant annet til å fylle over rørene. Eventuelle overskuddsmasser som ikke blir brukt i prosjektet, blir knust og solgt, forklarer Egge, som startet sin karriere hos Veidekke, der han for 12 år siden ble kåret til årets lærling. Senere jobbet han hos KA Aurstad, før han begynte hos Ottar Dvergsdal i 2019.
FORBOLTING: Det måtte gjøres mye forarbeider, før de kunne komme i gang med tunnelen; både omfattende fjellrensk og forbolting/spiling, som foregår her. (Foto: Ottar Dvergsdal AS).
Rensket fjell med helikopter
I et så omfattende prosjekt er det selvfølgelig mye å tenke på; det være seg logistikk, fremdriftsplan eller tekniske løsninger. Anleggsleder Egge trekker fram et par spesielle utfordringer.
– Det er jo en del arbeider i og ved elva, så vannhåndtering er noe vi jobber mye med. Selve rørgata skal krysse elva to ganger, og det er også en god del betongarbeider samt graving til inntaksdammer i eksisterende elveleie. Dette løser vi blant annet ved å midlertidig lede elva vekk. Samtidig er det jo relativt lite vann i elva i vinterhalvåret, så vi passer på å gjøre så mye arbeid som mulig før vårflommen kommer nå i april/mai, forteller han.
– Det var også litt utfordringer med fjellrensk før vi kunne komme i gang med tunnelen. Vi måtte renske en nesten 200 meter høy fjellvegg for å etablere forskjæring. Til det måtte vi benytte både fjellklatrere fra Wimo Fjellsikring, som firte seg ned ovenfra med spett og krafse, og helikopter, som utførte spylerensk ved hjelp av en stor vannballong. Lenger ned ble det tatt med lift og kran.
– Videre varierer kvaliteten på fjellet i tunnelen en del, og enkelte steder må det sikres ekstra. På enkelte partier er det tilstrekkelig med endeforankrede bolter, mens vi andre steder må benytte fullt innstøpte bolter i tillegg til et lag med sprøytebetong.
– I tillegg kan det jo nevnes at vi befinner oss inntil et militært område. Det innebærer blant annet at alle som skal jobbe på anlegget må godkjennes av Forsvaret. Dette er helt uproblematisk og vi har et tett og godt samarbeid med Forsvaret, avslutter anleggslederen.
