Bedrift bygget på lærlinger

– Vi har faktisk bygget opp hele denne bedriften på lærlinger, sier Andre Grov, grunnlegger og hovedeier i Entreprenørservice AS. Siden oppstarten i 2000 har 49 personer tatt fagbrev i bedriften, og de fleste jobber der fremdeles.

I 1996 gikk Andre Grov til innkjøp av sin første minigraver og begynte for seg selv. To år senere etablerte han og Freddy Ulltang firmaet Sunnfjord Betongsaging, som i 2000 ble omdøpt til Entreprenørservice AS. Bedriften holder til i Førde i tidligere Sogn og Fjordane fylke, og driver tradisjonell maskinentreprenørvirksomhet. Bedriften har vokst relativt raskt, fra en omsetning i 2007 på ca. 25 millioner kroner, til 110 millioner kroner i 2019.

Spennende og givende

Lærlinger har alltid vært et viktig satsingsområde for Entreprenørservice. I skrivende stund er det hele ni lærlinger i bedriften, blant 45 ansatte. Snittalderen i bedriften er ganske lav, noe som nok skyldes at de fleste har kommet inn som lærlinger.

– Det er nok ekstra mange lærlinger her akkurat nå, men vi har ligget på seks-sju stykker i mange år. Lærlinger er noe som har drevet meg hele tiden, sier Andre Grov, som også er styreleder i bedriften.

– Det er både spennende og givende å jobbe med lærlinger. Man ser fort hvem som er ordentlig interessert, men jeg har fått ganske mange overraskelser opp gjennom årene også. Noen er litt anspente og nervøse til å begynne med, men når de føler seg velkomne, blir sett og verdsatt, så går utviklingen som oftest raskt og de ender gjerne opp med å bli svært dyktige fagarbeidere. Noen må man bare være litt ekstra tålmodige med, sier han.

«Vi skal ikke «dikkedille» for mye for lærlingene. Det skal naturligvis legges til rette, men de må lære å gjøre jobben selv.»

Opplyst ungdom

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Vi er jo avhengig av arbeidskraft. Det er generelt vanskelig å få tak i folk i denne bransjen, og det har vist seg at vi får de beste ved å ta dem inn som lærlinger. På den måten blir man godt kjent med dem og det er en stor fordel å få lært dem opp helt fra starten av, sier Grov.

– Vi er klar over at det stilles krav om lærlinger i offentlige kontrakter. Blant annet krever Vegvesenet en viss prosent lærlinger på sine prosjekter, men dette er noe vi har opprettholdt hele tida uansett. Lærlinger er jo bedriftens fremtid, og det er alltid kjekt å få inn en lærling, fortsetter han.

– Jeg tror de ofte er litt lei av skolen når de kommer hit, og de har lyst til å jobbe og gjøre noe praktisk. Her i Entreprenørservice får de lov til å prøve seg. Når de blir gitt tillit og ansvar, og de føler de er med å skape noe, så vokser de mye på det. Ungdommene er forresten utrolig opplyste i dag. Mye mer enn for 10-15 år siden. Det de ikke vet, det finner de ut av. De googler og søker og finner ut av alt.

STORTRIVES: Anleggsmaskinmekanikerlærling Steffen Lærum (18) har vært hos Entreprenørservice litt over ett år og trives godt ved dreiebenken. (Foto: Runar F. Daler).

– Alle bør få en sjanse

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Her får alle en sjanse, og vi leter ikke etter egenskaper før de kommer inn og får prøvd seg. Mange av lærlingene våre har vi imidlertid hatt på utplassering først, noen kanskje i to år, og da har vi jo dannet oss et godt inntrykk av dem. Når vi får søknader fra noen vi ikke kjenner fra før, hører vi gjerne med bedriften hvor de har vært på utplassering om hvordan de har fungert, sier Grov.

– Karakterer ser vi litt på, uten å legge stor vekt på det. Det er jo ingen ulempe å ha gode karakterer i matematikk, gym og norsk, men det er på ingen måte et «must». Fravær ser vi mer på. Det trekker jo ikke opp hvis man har høyt fravær uten gyldig grunn. Likevel tar vi gjerne en prat med dem som har det også, for alle bør i prinsippet få en sjanse.

Personlighet viktigere enn karakterer

– Det er ingen ulempe å komme fra gård, for å si det sånn, men det er selvfølgelig heller ikke noe «must». De som har vokst opp på gård, er ofte vant til å kjøre traktor og maskin, og har gjerne fått mye praktisk arbeid inn «med morsmelka». Vi ser ofte at de raskt mestrer mye avansert arbeid, som andre kanskje trenger lang tid for å klare, fortsetter Grov.

– Hvis vi må velge mellom ulike kandidater, velger vi gjerne han eller hun som virker mest omgjengelig. Det handler om hvordan personen er. Er det en vanskelig og kranglete person, eller er vedkommende positiv, sympatisk og ydmyk? Vi har hatt lærlinger her som har hatt seksere i flere fag, men som ikke har klart å bidra noe særlig i jobbsammenheng, forteller han.

– Likeledes, hvis vi har en lærling som f.eks. bulker en firmabil og ringer og sier ifra om det, så er det nærmest et pluss i margen. For da har vi med en ærlig, samvittighetsfull person å gjøre. Det er verre med de som ikke sier ifra. De må vi ta en alvorsprat med. Men også her har ungdommen blitt bedre de senere årene.

Lærlingene inkludert fra første stund

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– De fleste som kommer hit som lærlinger har vært her på utplassering først, og kjenner til det mest grunnleggende. Alle lærlinger får tilgang til timeføringsportalen vår, der alle prosedyrer er beskrevet. Lærlingene har også et oppstartsmøte med faglig leder i bedriften og Jan Erik Øygard fra opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) like etter de begynner her, forklarer Grov.

– Det er formennene som følger opp lærlingene ute. De er også med på halvårsmøtene som lærlingene har med Jan Erik. Hvis noen har spesielle utfordringer, så kommer Jan Erik oftere på besøk. Da jobber vi sammen for å få klarhet i problemet og finne ut hva vi kan gjøre for å løse det. Det handler om å skape trivsel for lærlingene. Hvis det er trygt og kjekt å være på jobb, så blir de som oftest gode arbeidere. Derfor er vi også opptatt av å skape en fellesskapsfølelse. Vi har for eksempel pizzakvelder og firmaturer, hvor lærlingene selvfølgelig får være med. Vi pleier også å reise på Vei og anlegg-messa, hvor vi har valgt å kjøre litt «klasse» og bo på Grand hotell i Oslo. Lærlingene blir inkludert i alt fra første stund, sier han.

«Jeg føler at de på en måte har blitt «holdt på pinebenken» lenge nok på skolen, så når de kommer ut i bedrift bør de få lov til å gjøre noen ordentlige oppgaver.»

Lenge nok på «pinebenken»

Noen bedrifter velger å plassere lærlinger sammen med spesielt utvalgte baser eller anleggsledere til å ta seg av dem. Hos Entreprenørservice har de en litt annen tilnærming.

– Mottoet mitt er at vi skal utvikle medarbeidere som passer alle steder. Vi kan ikke ha det sånn at man bare fungerer på enkelte prosjekter med enkelte mennesker. Jo mer folk blander seg, jo bedre fungerer de, tror jeg. Det er dessuten viktig at lærlingene får være på forskjellige plasser, og at de ikke bare er på ett anlegg og kjører dumper i to år. Vi prøver derfor å flytte dem litt rundt, også på reisejobber, sier Grov.

– Vi skal ikke «dikkedille» for mye for lærlingene. Det skal naturligvis legges til rette, men de må lære å gjøre jobben selv. Man må tørre å fortelle dem hvordan ting skal gjøres, uten at det skal ta fra dem selvtilliten. De fleste får prøve seg i maskina med én gang de kommer hit. Jeg føler at de på en måte har blitt «holdt på pinebenken» lenge nok på skolen, så når de kommer ut i bedrift bør de få lov til å gjøre noen ordentlige oppgaver. Vi skal heller ikke legge skjul på at de, i hvert fall etter hvert, faktisk skal yte og produsere. Vi må jo ha noe igjen for å ha dem her, slår han fast.

Spesielle utfordringer

Entreprenørservice tar også inn en enkelte lærlinger eller lærekandidater som ikke går det tradisjonelle to-pluss-to-skoleløpet, eller som har ulike utfordringer.

– Vi har hatt lærlinger som har slitt med forskjellige problemer og utfordringer, enten det er på skole eller hjemme. Vi har hatt noen med lese- og skrivevansker, som har kommet seg greit gjennom systemet. Og vi har hatt flere som ikke har kommet inn på Vg2, som har måttet ha lengre læretid. Vi kan jo ikke bare ta inn de med gode karakterer. Alle bør får en sjanse. De som har hatt spesielle utfordringer blir gjerne ekstra glad i arbeidsplassen sin, og de kan faktisk bli de flinkeste fagarbeiderne, sier Grov.

– Jeg har hatt med meg PP-tjenesten på møter her flere ganger, og vi har samarbeidet med dem om å få det beste ut av en enkelt lærling. Disse lærlingene har stort sett hatt en svært positiv utvikling, både når det gjelder mellommenneskelige ferdigheter og beherskelse av faget, forteller Jan Erik Øygard, daglig leder i OKAB Sogn og Fjordane.

Foto: Runar F. Daler

Varierte arbeidsoppgaver

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– De er veldig «tett på» lærlingene i denne bedriften. Lærlingene blir fulgt meget godt opp, og de blir veldig inkludert. Der er Entreprenørservice virkelig kanongode. Fra dag én er lærlingene inne i varmen, og de får bli med på sosiale samlinger, turer, etc., forteller Øygard.

– Lærlingene får også svært varierte arbeidsoppgaver her. De får prøve alt. Her blir de ikke sittende i en dumper i halvannet år, altså. De blir satt på prøver og får stor grad av tillit og ansvar.

Blir «sett»

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Jeg får kun meget gode tilbakemeldinger fra lærlingene hos Entreprenørservice. Selv de få som ikke har fått fortsette, forteller at de har hatt det veldig bra her, sier Øygard.

– Jeg må også fremheve hvordan bedriften har hjulpet fram mange av de «svakere» kandidatene. Bare at de blir tatt inn i det hele tatt, er jo ingen selvfølge. Og når de først kommer inn, blir de virkelig «sett», inkludert og fulgt tett opp. Dette er et meget godt sted å være for lærlingene, avslutter han.