Høyt over Drammen by pågår det spektakulær anleggsrørlegging. Kaare Mortensen Buskerud AS legger 760 meter med 1400-kilos duktile støpejernrør i et til dels svært bratt skogsparti.
Innsjøen Glitre er drikkevannskilde for en stor befolkning i Drammen og flere nærliggende kommuner. Hvis du noen gang har drukket en Aass-øl, har du fått i deg vann fra Glitre. Norges eldste bryggeri, Aass Bryggeri, har nemlig Glitre som sin vannkilde. Takket være en ny rørledning gjøres denne vannforsyningen nå sikrere.
Stabil vannforsyning + kraftproduksjon
Fra Glitre renner vannet gjennom en 12 kilometer lang tunnel ned til vannbehandlingsanlegget ved Landfall i Drammen, som ligger ca. 340 meter over havet. Derfra går vannet i dag i rør gjennom en 550 meter lang tunnel ned til Øvre Åssiden høydebasseng, ca. 160 høydemeter lengre ned mot byen.
Det er på denne siste strekningen det nå legges en ny vannledning. Dette vil gjøre det mulig å føre vannet forbi høydebassenget, ved behov for vedlikeholdsarbeid, og dermed sikre en stabil vannforsyning.
TØFT: Masser dumpes nedover «Brattbakken». Ikke alle trives med å kjøre dumper i så bratte, trange og svingete partier som på dette prosjektet. (Foto: Runar F. Daler).
Byggherren, Glitrevannverket IKS, skal i tillegg benytte anledningen til å produsere strøm fra vannet som vil fosse nedover i de nye rørene som nå legges. Prosjektet innebærer derfor også bygging av et kraftverk like ved høydebassenget.
60 % helning
Det er den lokale maskinentreprenøren Kaare Mortensen Buskerud AS som er hovedentreprenør på prosjektet. Åtte mann fra bedriften er med på jobben, pluss et par-tre mann fra underentreprenøren FS Betong. I tillegg har Erik Nubberud Fjellsprenging AS vært inne som underentreprenør i forbindelse med sprengningsarbeider.
Jobben ble påbegynt like etter påske i år og skal være ferdig neste høst. Når Anleggsmaskinen er på besøk i månedsskiftet september/oktober, er entreprenøren i ferd med å legge rør i det aller bratteste henget i hele traseen, som arbeiderne betegnende nok kaller «Brattbakken».
DREVEN: Driftskoordinator og maskinfører i Kaare Mortensen Buskerud, Svein Erland Finnerud, har drevet med gravearbeider i drammensområdet siden 1984. Han har vært borti mye forskjellig, men dette prosjektet skiller seg klart ut, ifølge ham selv. (Foto: Runar F. Daler).
– Det er rimelig bratt her, ja! Rørene vi legger her nå, har en helning på ca. 58 prosent, og det er nok over 60 prosent på det aller bratteste. Det er så bratt at det kan være vanskelig bare å holde seg på beina, forteller driftskoordinator og maskinfører i Kaare Mortensen Buskerud, Svein Erland Finnerud. Han har drevet med gravearbeider i drammensområdet siden 1984 og vært borti mye forskjellig, men dette prosjektet skiller seg klart ut.
– Jeg har jo drevet med dette i mange år, og liker derfor litt utfordringer. Dette er et veldig spesielt prosjekt som er det moro å få være med på. Dessuten er det en veldig fin arbeidsplass her oppe, sier han fornøyd.
KREVENDE: Det er en utfordring å fylle på med masser over rørene som legges i «Brattbakken». De legger rørene helt ned bakken først, og fyller på igjen nedenfra og oppover. (Foto: Runar F. Daler).
1,4 tonn tunge rør
Den nye rørtraseen er 760 meter lang, og rørene som legges er Ø600 mm duktile støpejernrør. Det byr på enkelte utfordringer å frakte, manøvrere og legge disse rørene, som kommer i lengder på 6,24 meter.
– Rørene importeres fra Tyskland. Hvert rørelement veier mellom 1300 og 1400 kilo, og de blir fraktet til et lite mellomlager oppi bakken her. Derfra henter vi dem med hjullaster. Vi bruker en klype polstret med gummi for ikke å skade rørene, og kjører dem på en traktorvei bort til rørtraseen. Vi har måttet hogge en del trær langs denne veien for å få plass til å kjøre med rørene liggende på hjullasteren, forteller Finnerud.
ARTIG: – Det er moro å få være med på prosjektet, og det er en veldig fin arbeidsplass her oppe, sier driftskoordinator og maskinfører Svein Erland Finnerud. De benytter masser som sikring, og han har skjær på graveren, som han bruker som støtte. (Foto: Runar F. Daler).
– Ved selve rørtraseen bruker vi en gravemaskin til å senke rørene ned i grøfta. Vi fester en jibb på stikka, for å få tilstrekkelig rekkevidde på maskinen – grøfta er jo hele 8,30 meter dyp på det meste. Jibben, som vi vanligvis bruker til å løfte gummimatter i forbindelse med sprengning, egner seg nemlig godt til å stroppe røret fast i.
Hogging og sprengning
Før Svein Erland Finnerud og resten av gjengen kunne begynne å legge rørene nedover den bratte skråningen, måtte det gjøres en del forarbeider.
– Aller først hogde vi skog nedover hele traseen, som er ca. 15 meter bred. I de aller bratteste partiene var det manuell hogst med motorsag, mens vi på resten av traseen brukte hogstmaskin. Totalt hogde vi rundt 250-300 kubikk skog, forteller Finnerud.
ARBEIDSKOMPISER: Lærling i vei- og anleggsfaget Kristian Hunstad (til venstre) og grunnarbeider Christer Skuterud stortrives på prosjektet. (Foto: Runar F. Daler).
– Deretter sprengte vi ut ca. 4500 tonn fjell, som vi knuste med en innleid belteknuser. Dette bruker vi blant annet til å fylle opp igjen i rørtraseen etter at rørene er lagt nedi. Boreriggen måtte forresten sikres i det bratteste partiet, som vi kaller «Brattbakken». Det gjorde vi ved hjelp av en vinsj på boreriggen. Vaieren festa vi i en krok som igjen var festa til fjell. Vi måtte også sikre høyspentstolpene «Brattbakken», for det raste jo litt nedover ved hver salve.
Høyspentledning legges i bakken
En bieffekt av dette prosjektet er at en høyspentkabel, som i dag går i luftstrekk, fjernes. I stedet legges den i samme trase som vannledningen.
– Høyspentlinjen legges i rør i bakken, og det er også en del av kontrakten vår. Vi legger Ø160 mm PE-rør, som kommer i 12-meters lengder, sier Finnerud.
LØFT: Maskinfører Gunnar Evje løfter kontrollert det duktile støpejernrøret ned i grøfta. For å få tilstrekkelig rekkevidde på maskinen – grøfta er hele 8,30 meter dyp på det meste – er det festet en jibb på stikka. Jibben brukes vanligvis til å løfte gummimatter i forbindelse med sprengning. (Foto: Runar F. Daler).
– PE-rørene sveiser vi med elektromuffe, som også er utfordrende når det er så bratt. De duktile støpejernrørene er såkalte mufferør, som dyttes inn i hverandre slik at det blir tett. Kun de rørene som vi er nødt til å kappe, må sveises, sier han.
– Det er også en utfordring å fylle på med masser i rørtraseen siden det er så bratt. I «Brattbakken» blir vi nødt til å komme oss helt ned med rørene først, og fylle på igjen nedenfra og oppover. Rundt de duktile rørene bruker vi pukk med fraksjon 8-32, rundt PE-rørene benytter vi finstoff (0-8), mens vi bruker 25-65 i resten av grøfta, forklarer han.
Sikkerhet
Det er stort fokus på HMS på dette prosjektet, ikke minst på grunn av den spesielle og utfordrende topografien.
– Dette er jo et populært område, med både turstier og badeplass, som folk bruker mye. Vi har derfor hele tiden måttet ta hensyn til publikum. Spesielt i forbindelse med sprengningen måtte vi passe ekstra godt på og stenge av området, så ikke folk oppholdt seg i nærheten, sier Finnerud.
TUNGT: De duktile rørene blir fraktet nedover bakken med hjullaster, inntil en gravemaskin må overta og løfte det ned i traseen. Hvert rørelement veier mellom 1300 og 1400 kilo. (Foto: Runar F. Daler).
– Bortsett fra boreriggen, har vi valgt å ikke sikre maskinene. Vi benytter massene som sikring, og det er skjær på graveren, som jeg bruker som støtte. Jobben min som driftskoordinator er å legge til rette slik at vi får gjort jobben på en sikker, men også mest mulig effektiv måte, og vi mener dette fungerer bra. Vi har selvfølgelig tenkt gjennom det aller meste på forhånd, og alle på prosjektet har vært med på en rekke sikker-jobb-analyser. Likevel er det naturligvis helt frivillig å grave i «Brattbakken». Det er ikke alle som har lyst til det, avslutter han med et smil.