Veidekke er landets største i bruk av drone på anlegg. 86 dronepiloter måler, filmer og fotograferer fra luften. Selv er de litt overrasket over hvilket «produkt» som er mest etterspurt på anleggene.
BRUMUNDDAL: – Film! Vi lager mye film. Hver mandag filmer vi hele linja, og den filmen brukes til ALT. Alle møter vil ha den filmen, sier Anders Nielsen i Veidekke Anlegg.
Han og kollega Anders Rudi er stikkere og droneflygere på Veidekkes prosjekt E6 Arnkvern-Moelv.
De har hatt mye å gjøre på prosjektet, som ble offisielt åpnet nylig.
Dronefoto av ferdig vei over Rudshøgda. (Foto: Veidekke / Nye Veier)
ERFAREN: Veidekke har 86 dronepiloter. Anders Rudi (t.v.) og Anders Nielsen har flest flytimer. (Foto: Jørn Søderholm)
Veidekkes dronespesialister har utstyr og kompetanse til å levere et bredt spekter av punktskyer og alskens andre data for elektronisk prosjektering og oppfølging i byggeprosjekt.
Les også: Den flygende landmåler – stikker med GPS-drone
Så er det altså videofilm av linja de opplever den største etterspørselen etter i prosjektorganisasjonen.
Film på mandag
– Folk er på oss. Om filmen ikke er ute innen lunsjtider mandag, så kommer folk på døra og lurer på hvor den blir av. Alt fra prosjektleder til formann og andre i prosjektet, sier Nielsen.
– Hva bruker folk de filmene til?
KONTROLLROM: Flygingen gjøres ute. Inne på kontoret gjør Anders Rudi (nærmest) og Anders Nielsen produksjonen av punktskyer, bilder og film til E6-anlegget. (Foto: Jørn Søderholm)
– Spesielt i driftsmøter sitter man og ser mye på filmen. Setter på pause, diskuterer et eller annet konkret. De går gjerne gjennom hele linja, og folk kommer med innspill underveis. Slutt på tvil om hva man prater om i møter. Når man prater om en kum eller en lyktestoplpe, så er det DEN lyktestolpen. Ikke «lyktestolpe B42» i en eller annen liste.
– Videofilm er ganske enkelt, med tanke på hva dere kan…?
– Ja, det er så enkelt. Det var ikke helt det vi trodde vi skulle bruke det til. Men det er det det blir brukt mest til. Og i dokumentasjon, da! I nesten to år har vi fløyet hver uke, og har den samme filmen på samme strekning hver eneste uke i prosjektperioden. Vi har all dokumentasjon på film om hva som har skjedd, sier Anders Rudi.
Kjempeverktøy
– Det er et kjempeverktøy for de som sitter på dokumentasjon og kvalitetssikring. Jeg har også sett klipp i ekstern markedsføring, tilføyer Anders Nielsen.
Om du lurer: Ja, det blir litt morsomheter og spørsmål når man er to karer med samme fornavn, sitter på samme kontor og jobber med det samme.
På samme prosjekt. De er til og med på samme elgjaktlag.
Om det er interessant å sitte midt i det som er så etterspurt? Ja, det kan du trygt si.
– Ja! Vi har gjort dette mest i hele veidekke. Altså Anders og jeg. Vi har har vært fire piloter her på det meste, sier Anders Nielsen.
ANTENNE: Denne antenna er bindeleddet mellom PC-en og dronen. (Foto: Jørn Søderholm)
LANDET: Dronen lander helst på et noenlunde mykt underlag. (Foto: Jørn Søderholm)
Anders Nielsen er den av Veidekkes dronepiloter med flest flytimer. På to og et halvt år har prosjektet loggført 265 timer effektiv flytid. Det er 11 døgn, det. Dette er flytid utført på hele prosjektet. Det meste er flydd av Nielsen og Rudi, men også andre piloter som har vært innom. Nielsen har etter vårt reportasjebesøk fått nye oppgaver som maskinstyringsansvarlig i Veidekke.
Veidekke har et sentralt «dronekontor» i Oslo, der ett og et halvt årsverk jobber på fulltid med vedlikehold av operasjonsmanualer, søknader og generelt å bygge et godt system rundt dronebruken på anlegg.
Punktsky
I tillegg til de populære mandagsfilmene av linja blir det laget mye fotogrammetri av dronepilotene i Veidekke.
Altså en kombinasjon av bilder og målinger, der terrenget og anlegget blir målt inn i en 3D punktsky fra luften ved hjelp av bilder fra dronen, innmålte fastpunkter på bakken og en programvare som syr det hele sammen.
Punktskyen inneholder flere millioner punkter, alle med posisjon nøyaktig ned på centimeteren.
– Da kan man gå inn og se på et hvilket som helst punkt en posisjon på hver enkelt piksel i bildet. Alt er automatisert i programmet, og det er veldig enkelt i bruk nå. Ut fra det kan du gjøre feks masseberegninger mot en modell, sier Anders Rudi.
Punktskyene brukes til masseberegning eller prosjektering. E6 Arnkvern-Moelv er et TE-prosjekt, der entreprenøren selv har ansvar for prosjektering. Det vil blant annet si at mye av detaljprosjekteringen foregår underveis.
Ofte ved at punktskyer fra droneflyginger sendes til prosjektering, som grunnlag for modeller som sendes ut til maskinstyring i maskinene ute.
– Det er nesten slutt på å gå ut å profilere med håndholdt GPS. Før kunne man gå i uker med profilering før oppstart. Nå er en time med drone. Det er ekstremt tidsbesparende, og gir et mye mer nøyaktig resultat. Pluss at vi i tillegg får ut ortofoto, sier Anders Nielsen.
Fast vinge
Hos Veidekke brukes både droner med fast vinge – som et fly – og droner med fire rotorer. Fastvingdronen er mer effektiv når det skal dekkes et større område.
Det er praktisk når linja er to mil lang, og «hele organisasjonen» klorer på kontordøra mandag formiddag for å få ut en oppdatert film.
TAKEOFF: Anders Rudi er «takeoff-assistent». Her sendes en Sensefly drone med fast vinge ut på en BLOS-flyging. (Foto: Jørn Søderholm)
Droneteknologien går også på hjul. Dette er en Tiny Surveiying Robot, som automatiserer forhåndsoppmerking på vei. (Foto: Jørn Søderholm)
Rundt halvparten av de 86 dronepilotene i Veidekke er stikkere. Øvrige er stort sett BIM-teknikere og andre ingeniører.
– Må man være stikker eller ingeniør for å bruke drone til dette?
– Nei. Men man må ha en viss forståelse for posisjonering og kvalitet på dataene man henter inn. Det er helt klart en fordel å være geomatiker når man driver med punktskygenerering i etterkant, sier han.
Vi besøkte anlegget en dag i august. Den dagen ble det gjennomført en BLOS (beyond line of sight) flyging. Altså en flyging der dronen er utenfor operatørens synsvidde. Denne operasjonsformen stiller de høyeste kravene til bedriftens godkjenning og operatørens kompetanse.
Etter flyturen fikk vi et glimt av at droneteknologien også har fått hjul på seg, og brukes på bakken. Nærmere bestemt en Tiny Surveyor, en hjulgående og GPS-styrt robot som automatiserer jobben med forhåndsoppmerking av veimerking.
Dronerigget Hilux
BIL: En Hilux «drone-rigget» med PC-konsoll og antennefeste på planet. (Foto: Jørn Søderholm)
Flygingen går automatisk, etter et definert mønster. (Foto: Jørn Søderholm)
FUNKER: Litt Biltema-mekk. En fiskestangholder fungerer godt også til antenne.
ANTENNE: Denne antenna er bindeleddet mellom PC-en og dronen. (Foto: Jørn Søderholm)
Dronepilotene opererer ut fra en Hilux spesielt rigget til dronebruk. Inne i bilen har de en konsoll for PCen de bruker til å programmere og kontrollere flygningene. Her er det blant annet installert en inverter som gir 230V strøm til PCen.
Litt «Biltema-mekk» er det også blant dronepiloter: Et sted må de ha å sette staven med antenna som PCen kommuniserer med dronen gjennom. En fiskestangholder – fra Biltema – passer fint til det formålet.
På BLOS-flygninger er de alltid to: Èn har kontroll med dronen via PCen, den andre holder kontroll med omgivelsene. Skulle det komme et ambulansehelikopter forbi, så ser Anders-ene det på PCen og hører det på medbrakt flyradio.
Da er det bare kalle dronen tilbake og få den på bakken, inntil det igjen er trygt å fly.