Næringslivet taper millioner på stengte veier. Riks- og fylkesveier trenger rassikring for over 70 milliarder kroner. Nasjonal rassikringsgruppe etterlyser tre ganger mer penger – og at noen tar et samlet ansvar.
Nasjonal rassikringsgruppe har denne uken vært på befaring i Troms.
Her har de sett på skredutsatte strekninger, og møtt personer som har fortalt om hvordan manglende rassikring av vegnettet utgjør en fare for liv og helse.
Sjømat taper 20 millioner år år
– Stengte veger på grunn av fare for skred utgjør også en svært begrensende faktor for utvikling av næringslivet, sier gruppen i en pressemelding.
Befaring på Senja. Nasjonal Rassikringsgruppe 2020-2023. Foran f.v. Stein Tronsmoen fra Innlandet, Halgeir Grøntvedt fra Trøndelag og Line Fusdahl fra Troms og Finnmark. Bak f.v. kjentmann og brøyter Bent Arthur Reiersen fra Mefjordbotn (ikke en del av gruppa), Randi Walderhaug Frisvoll fra Møre og Romsdal, gruppeleder Jenny Følling fra Vestland og Bjørn Ove Hersdal fra Rogaland.
Skredfaren skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet. En ny rapport om forsinkelser på veg fra Menon Economics estimerer verditapet fra blant annet stengt veg til opp mot kr 20 millioner årlig bare for sjømatnæringen i Nord-Norge.
Behovet for skredsikring av riks- og fylkesvegene er enormt. Det er kartlagt et behov på over 70 milliarder i hele landet.
Krever tredobling
Finansieringstakten er i dag alt for lav og holder på ingen måte tritt med utfordringene. Nasjonal rassikringsgruppe vil derfor gjenta og forsterke sitt krav om at dagens rammer må tredobles.
– Det må til for at vi kan fjerne de mest kritiske raspunktene i løpet av planperioden for Nasjonal transportplan 2022- 33, sier leder for nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.
Nasjonal rassikringsgruppe ser også et sterkt behov for at det også i fremtiden utarbeides sammenliknbare registreringer av skred på veg i alle fylker der det er aktuelt.
– Vi trenger en nasjonal oversikt over det totale skredsikringsbehovet på fylkesveier og riksveier, sier gruppen.
Uklart ansvar etter SVV-splitting
I dag er det uklart hvem som har ansvaret for å koordinere dette arbeidet, etter at Statens Vegvesen ble splittet opp.
Gruppen av de mest rasutsatte fylkene vil derfor be Samferdselsdepartementet om å ta et koordinerende ansvar. Blant annet for å få bestilt en oppdatert skredsikringsbehovsrapport fra riks- og fylkesveg for ferdigstilling i 2023.
Framover vil nasjonal rassikringsgruppe arbeide inn mot fylkeskommunene, Regjeringen og Stortinget for å tydeliggjøre kravet om tredobling av rammene.
Nasjonal rassikringsgruppe ble vedtatt opprettet i 2001, med representanter fra de syv mest rasutsatte fylkene. Senere ble Oppland ble medlem i 2014 og Sør-Trøndelag i 2015.
Nasjonal rassikringsgruppe
Gruppen har i dag representanter fra Rogaland, Møre og Romsdal, Vestland (tidligere Sogn og Fjordane og Hordaland), Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Innlandet (tidligere Oppland).
Gruppens mål er at alle offentlige veger i Norge skal være sikret mot ras innen år 2030. Det argumenteres for dette ovenfor bevilgende myndigheter gjennom deltakelse i høringer i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite, dialogmøter med statsråd og departement og skriftlige uttalelser blant annet i etterkant av budsjettframlegg.