For å kunne realisere en utbygging av Studentersamfundet i Trondheim, må skråningen ned mot Nidelven først skredsikres. Det gir samtidig området et kjærkomment estetisk løft.
Studentersamfundet i Trondheim har lenge hatt ønske om å utvide Samfundet, det velkjente runde, røde bygget som ligger på Elgeseter, på sørsiden av Nidelven. Grunnforholdene har imidlertid gjort det vanskelig.
Steinmuren som reiser seg langs elva, bygges med granitt fra Larvik – larvikitt – av typen lys labrador. (Foto: Runar F. Daler).
– Deler av grunnen her består av kvikkleire, og det er derfor byggestopp i området før skredsikring er utført. Derfor etablerer vi nå en motfylling, eller en stabilitetsfylling om du vil, ut i elva, for å eliminere risikoen for skred, forklarer Frank Hanekamhaug. Han er sivilingeniør og anleggsleder hos Anlegg- og entreprenørservice (AOES), som er hovedentreprenør for skredsikringsjobben, i nært samarbeid med rådgivende ingeniørfirma Karl Knudsen AS.
Tunge løft – mye masser
Steinfyllingen strekker seg ca. 250 meter i lengde langs elva, fra Elgeseter bru i vest til Nidelven Terrasse i øst. Utfyllingen vil gi to dekar ekstra friluftsområde når det er ferdigstilt. Anleggsområdet er meget godt synlig både fra Elgeseter bru og fra parkområdet Marinen på den andre siden av Nideleven, der Nidarosdomen ligger.
– Vi fyller ut totalt 25 000 tonn med stein her. For å sikre tilstrekkelig stabilisering går steinfyllingen hele 18 meter ut i elva på det meste. Først la vi et lag med pukk på elvebunnen, før vi la store plastringsteiner på toppen, forteller Hanekamhaug.
Det fylles ut med totalt 25 000 tonn med stein for å sikre mot skred. (Foto: Runar F. Daler).
– Steinmuren som nå reiser seg langs elva, bygges med granitt fra Larvik – larvikitt – av typen lys labrador. Steinene varierer litt i størrelse. De største er rundt 100 cm tykke og veier mellom to og tre tonn. Det blir tunge løft, og vi må bruke den største gravemaskinen her til å flytte på de største steinene, sier han.
Når Anleggsmaskinen er på besøk er det to gravemaskiner i aksjon; en Volvo 26-tonner og en Volvo 32-tonner, men anleggslederen forteller at de har hatt seks maskiner her på det meste.
– Betydelig forskjønnelse
På innsiden av granittmuren fylles det opp med pukk, før det til slutt skal opparbeides et parkområde, med belegningsstein, benker, gressplen og beplantning. Dette vil utvilsomt bli en solid estetisk oppgradering av elvebredden.
Det er krevende og svært intensivt, både tids- og logistikkmessig, men det er også utrolig spennende og artig å få være med på, sier Frank Hanekamhaug, anleggsleder i Anlegg- og entreprenørservice AS. (Foto: Runar F. Daler).
– For å sikre at massene innenfor muren holder seg på plass bruker vi geonett. For hvert lag med 40 cm pukk, bruker vi geonett til å sikre det. Geonettet legges ned og strammes før vi legger på nye 40 cm pukk, som komprimeres og «låses» med et nytt geonett med nye masser over, forklarer Hanekamhaug.
– Granittmuren skal altså ikke holde massene inne. Den er dermed ikke å anse som en støttemur, men mer som en pyntemur, i tillegg til at den naturligvis vil hindre erosjon av massene innenfor. Som en del av det nye, utvidete friluftsormådet langs elven, vil den bidra til en betydelig forskjønnelse av elvebredden her, som tidligere bare var en bratt skråning ned i vannet, sier han.
Steinfyllingen strekker seg ca. 250 meter i lengde langs elva, fra Elgeseter bru i vest til Nidelven Terrasse i øst. For å sikre tilstrekkelig stabilisering går fyllingen hele 18 meter ut i elva på det meste. (Foto: Runar F. Daler).
Passer på fisken
For å forsikre seg om at det rike fiskelivet i Nidelven ikke blir skadelidende under anleggsperioden, benyttes flere teknologiske innretninger.
– Ved hjelp av turbiditetsmålere har vi kontinuerlig overvåkning av eventuelt finstoff fra pukk og masser som kan komme ut i elva. Blir nivået for høyt vil det gå en alarm, og vi må stoppe arbeidene helt til referanseverdier er normale igjen, forteller han.
– Vi benytter også piezometre, eller trykkmålere, som er bora ned i den strie elva på forskjellige punkter. På den måten har vi til enhver tid kontroll på leiretrykket. Dersom trykket blir for høyt, må vi stoppe og vente til det stabiliserer seg igjen, sier Hanekamhaug.
– Det er i det hele tatt svært mange ulike faktorer å forholde seg til på dette prosjektet. Det er krevende og svært intensivt, både tids- og logistikkmessig, men det er også utrolig spennende og artig å få være med på, avslutter han.
Anlegget er godt synlig fra «Marinen» på andre siden av Nideleven, der Nidarosdomen ligger, og vil gi området et kjærkomment estetisk løft. I bakkant ser man hovedbygningen på NTNU, og helt til høyre ligger det velkjente runde, røde huset Samfundet, som skal bygges ut. (Foto: Runar F. Daler).