Graver fram første vikingskip på over 100 år

På et jorde utenfor Halden ble det i 2018 ved hjelp av georadar funnet et vikingskip under bakken. Nå starter selve utgravingen av dette spektakulære funnet – som har vekket stor interesse verden over.

Det siste vikingskipet som ble utgravd i en gravhaug i Norge, var det velkjente Osebergskipet (som står utstilt på Bygdøy). Det skjedde i 1904. Det er altså hele 116 år siden forrige gang et slikt funn ble avdekket her til lands. Arkeologene er naturligvis i fyr og flamme.

STORT: Når man først har valgt å bli arkeolog, må det jo være en stor drøm å få være med å grave ut et ekte vikingskip! Prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud og utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn, begge fra Kulturhistorisk museum, er naturligvis svært spente. Maskinfører Martin Torgalsbøen er nok hakket mindre entusiastisk, men han synes også det er artig å få ta del i utgravingen. (Foto: Runar F. Daler).

– Det er selvfølgelig spesielt og utrolig gøy å få lov til å være med på dette. Det er et ærefullt oppdrag, og jeg håper også at vi leverer i ypperste klasse, sier en strålende opplagt arkeolog Christian Løchsen Rødsrud fra Kulturhistorisk museum. Han er prosjektleder for utgravingen.

Annonse

– Etter Osebergskipet i Norge, ble det i Danmark gravd ut et vikingskip (Ladbyskipet) på 1930-tallet, og i England ble Sutton Hoo-skipet fra 600-tallet – altså før vikingtiden – gravd ut delvis på 1930-tallet og delvis på 1960-tallet. Skipet vi skal grave ut nå – som har fått navnet Gjellestadskipet – er altså et helt unikt funn, og det er nok det mest spesielle jeg kommer til å være med på som arkeolog noen gang, slår han fast.

IKKE SKJELVE PÅ HÅNDA: Det stilles helt spesielle krav til en maskinfører som skal grave i nærheten av historiske og uerstattelige arkeologiske gjenstander. Maskinfører Torgalsbøen skal skrape matjorda av lagvis, ca. 5 cm om gangen, som arkeologene skal sålde. – Jeg må naturligvis være veldig nøyaktig. Det nytter ikke å skjelve noe særlig på hånda, smiler han. (Foto: Runar F. Daler).

Kom ministeren i forkjøpet

Fredag 26. juni, skal utgravingen offisielt settes i gang. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skal ta det symbolske «første spadetaket», og det forventes stort presseoppbud. Koronasitasjonen forhindrer nok de fleste internasjonale medier å stille den dagen, men interessen er betydelig, og prosjektleder Rødsrud har allerede fått henvendelser fra land som Japan, Brasil, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark.

Anleggsmaskinen var imidlertid på plass allerede tirsdag denne uka og fikk ta del i den spede oppstarten. Fire arkeologer fra Kulturhistorisk museum var da til stede og forberedte selve utgravingen, og maskinentreprenør Erling Grimsrud AS ankom feltet med gravemaskin og minidumper.

AVHENGIG AV GRAVEMASKIN: Før arkeologene går til verks med sine skjeer og pensler, er de avhengig av litt skikkelige krefter. Ved hjelp av 8-tonneren Cat 307.5 Next Gen skal maskinentreprenør Erling Grimsrud AS grave opp de øverste 20 centimeterne av matjorda. I bakgrunnen ser man Jellhaugen. (Foto: Runar F. Daler).

Ble funnet ved hjelp av georadar

Gjellestadskipet ble oppdaget høsten 2018, etter at grunneier planla å drenere jordet sitt. Østfold fylkeskommune leide inn Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) til å utføre georadarundersøkelse av området, da man visste at det kunne være fornminner i grunnen. På samme området ligger nemlig Norges nest største gravhaug – Jellhaugen. Et lokalt sagn forteller at en konge ved navn Jell skal ligge begravet i sitt skip her. Jellhaugen ble delvis undersøkt ved hjelp av en sjakt på 1960-tallet uten at noe skip ble funnet.

Georadarundersøkelsene i 2018 viste imidlertid et større bosettings- og gravhaugområde, og – aller viktigst – omrisset av et skip, riktignok et par hundre meter fra Jellhaugen. Skipet er i samme størrelsesorden som de tre andre kjente norske vikingskipene, rundt 20 meter langt og ca. fem meter bredt.

STOR INTERESSE: Når vikingskip blir funnet vekker det oppsikt verden over. Prosjektleder Rødsrud har allerede fått henvendelser fra land som Japan, Brasil, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark. Her er det NRK som lager et intervju samme dag som Anleggsmaskinen var på besøk. (Foto: Runar F. Daler).

I revidert nasjonalbudsjett i mai i år ble det bevilget 15,6 millioner kroner til utgravingen av Gjellestadskipet. Prosjektet skal holde på i fem måneder. Det ligger også an til tilleggsbevilgninger for konserveringsarbeider i etterkant.

– Det er litt artig at dette funnet er gjort i Østfold. Tuneskipet, ble også funnet i Østfold, mens både Gokstad- og Osebergskipet ble gravd ut i Vestfold. Dette er en spennende og viktig oppdagelse, som sier noe om maktkampen som sannsynligvis har pågått mellom øst- og vestsiden av fjorden, sier Rødsrud engasjert.

Georadarbilde av Gjellestadskipet (Foto: NIKU).

Utgraving haster pga. soppangrep

– I fjor gjorde vi en forundersøkelse ved å grave en sjakt ned langs en gammel dreneringsleding i bakken, som gikk tvers gjennom skipet. Da kunne vi se avtrykk av bordganger, men selve treverket var råtnet bort. Kjølen viste seg derimot å være såpass intakt at vi kunne utføre årringsprøver av den, forteller prosjektleder Rødsrud.

– Treet fra kjølen viste seg å være felt en gang etter år 733, og kjølen ble dermed bestemt til å være bygget mellom slutten av 700-tallet og begynnelsen av 900-tallet – altså i tidlig vikingtid. Dette vil vi kunne finne ut mer nøyaktig etter hvert som vi utgravingen skrider frem dersom vi finner mer bevart treverk.

– Det viste seg imidlertid også at kjølen er under kraftig soppangrep fra alle kanter. Vi er derfor svært bekymret for tilstanden til skipet, og det haster med å få gravd det ut, før det blir helt ødelagt, sier han.

SPENNENDE: – Jeg var med i fjor da det var prøveutgravinger. Jeg trodde det ville bli rimelig kjedelig å sitte her og bare få grave bittelitt om gangen, med masse venting og dødtid. Men takket være all kunnskapen arkeologene her besitter, så ble det faktisk ganske spennende etter hvert som jeg ble fortalt om funnet, sier Martin Torgalsbøen fornøyd. (Foto: Runar F. Daler).

Venting – men ikke kjedelig

Før arkeologene setter i gang sitt møysommelige og nennsomme utgravingsarbeid med skjeer og pensler (ja, de skal faktisk bruke slike verktøy her), benyttes litt grovere metoder til å begynne med. De øverste 20 centimeterne av matjorda skal nemlig graves opp med en 8-tonns gravemaskin. Da Anleggsmaskinen var på besøk var vi vitne til aller første «spadetak» med gravemaskinskuffa. Maskinfører Martin Torgalsbøen (30) fra maskinentreprenør Erling Grimsrud AS vet godt hva han går til.

– Jeg var med i fjor da det var prøveutgravinger her. Jeg har egentlig ikke noe særlig interesse for arkeologi, men det er jo gøy å få være med på noe som dette, som er så spesielt, sier han.

– Da jeg kom hit i fjor var jeg ganske sikker på at dette ikke kom til å være noe for meg. Jeg har aldri fått det påvist, men jeg er ganske sikker på at jeg har ADHD, og jeg trodde det ville bli rimelig kjedelig å sitte her og bare få grave bittelitt om gangen, med masse venting og dødtid. Men takket være all kunnskapen disse arkeologene her besitter, så ble det faktisk ganske spennende etter hvert som jeg ble fortalt om funnet, sier han fornøyd.

GPS OG TOTALSTASJON: Arkeolog Magne Samdal måler inn ved hjelp av GPS. Senere skal de også benytte totalstasjon, som har en nøyaktighet på under 1 mm. Det er essensielt når de skal se og forstå detaljer, og ikke minst hvis man eventuelt skal rekonstruere skipet senere. Utstyret er fra Trimble. (Foto: Runar F. Daler).

Kan ikke skjelve på hånda

Maskinføreren sitter i en gravemaskin av typen Cat 307.5 Next Gen, som ble kjøpt inn ny i fjor (og var da den første av sitt slag som ble levert i Østfold). Arkeologene har forberedt og laget et rutenett med kvadrater på 1×1 meter. Dette for å holde orden på nøyaktig hvilket kvadrat det som graves opp kommer fra. Kvadrathjørnene er merket i terrenget med små plastposer påskrevet koordinater. Arkeologene benytter GPS og senere totalstasjon, som har en nøyaktighet på under 1 mm. Det er essensielt når de skal se og forstå detaljer, og ikke minst hvis man eventuelt skal rekonstruere skipet senere.

Maskinfører Torgalsbøen skal med sin 80 cm brede gravemaskinskuff grave ett og ett kvadrat ca. 20 cm ned i bakken – under konstant tilsyn og overvåking av arkeologene. Det er totalt ca. 400 kvadrater – altså er området som skal graves opp ca. 400 kvadratmeter. Den jobben skal etter planen ta fire dager.

– Jeg skal bare dra av matjorda, og jeg skraper av lagvis ca. 5 cm om gangen, som arkeologene skal sålde. Jeg må naturligvis være veldig nøyaktig, og det er mer utfordrende enn en vanlig jobb sånn sett. Det går jo bra, men det nytter ikke å skjelve noe særlig på hånda, smiler han.

FEM MÅNEDER: Arkeologene skal etter planen bruke fem måneder på å grave opp vikingskipet. Under en forundersøkelse i fjor kunne de se avtrykk av bordganger, men selve treverket var råtnet bort. Kjølen viste seg derimot å være såpass intakt at man kunne utføre årringsprøver av den. Nå håper Christian Løchsen Rødsrud og Camilla Cecilie Wenn å finne mer bevart treverk. (Foto: Runar F. Daler).

Nøyaktig og tålmodig

– Hva kreves av en maskinfører som skal grave for dere arkeologer?

– De må selvfølgelig være svært nøyaktige og de bør være tålmodige. Samtidig bør de også være relativt raske og effektive, og de må gjøre akkurat det de får beskjed om. De bør helst ikke være altfor nervøse heller, selv om vi forstår at de kan være litt redde for å ødelegge ting, sier arkeolog og utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn.

– Gravemaskinskuffa må være mindre enn 100 cm bred, ettersom våre kvadrater er 100 cm i hver retning. Og så må de ikke komme her med tenner på skuffa, altså, ler hun.

– Vi har gode erfaringer med Erling Grimsrud og maskinfører Torgalsbøen fra i fjor, så dette kommer nok til å gå veldig bra.

GODT FORBEREDT: Arkeologene har forberedt og laget et rutenett med kvadrater på 1×1 meter. Dette for å holde orden på nøyaktig hvilket kvadrat det som graves opp kommer fra. Kvadrathjørnene er merket i terrenget med små plastposer påskrevet koordinater. (Foto: Runar F. Daler).

Gravplyndring

– Hva annet håper dere å finne der nede, foruten selve skipet?

– Vi håper å finne våpen, smykker eller lignende. Det er jo avhengig av hvem som har blitt gravlagt her, og om det var en mann eller dame. Det har nok vært en del organisk materiale her, som det ikke er noe igjen av, men det kan være at vi finner rester etter metaller, bein-, eller horngjenstander. Under prøvegravingen i fjor fant vi blant annet to pyntenagler, som kan ha vært brukt til kister eller beslag. I tillegg fant vi noen flintfragmenter, forteller hun.

– Dessverre har det vært en plyndring her. Det kan vi anta både utfra georadarbildene og fra da vi gravde en sjakt her i fjor, hvor vi faktisk kunne se spadestikk som tyder på plyndring. Det kan også ha vært flere plyndringer opp gjennom historien her, både fra vikingtiden og mye senere. Dette er også noe vi håper å få svar på etter hvert, sier prosjektleder Rødsrud.

KLART TIL DYST: Alt ligger klart, og arkeologene gleder seg nok til å begynne selve gravingen. All jord som tas opp skal såldes. Til å begynne med benyttes et 4 mm-såld, som dette som ligger her, men når de kommer lenger ned i bakken vil de bruke enda finere nett. (Foto: Runar F. Daler).

Mer informasjon