Hvor lenge lever en vei – egentlig? Et prosjekt i Statens vegvesen analyserer levetid og skadeutvikling på veier. Vil ha veier tilpasset lokale forhold. Da kan det også bli enklere å bruke stedlige masser.
Hvor lenge lever en veikonstruksjon, egentlig?
Hva må veien bygges av, for å tåle det den blir utsatt for?
Det er blant spørsmålene som undersøkes i VegDim-prosjektet i Statens vegvesen. Målet er veier bedre tilpasset lokale forhold. Kan gjøre det enklere å bruke stedlige masser.
Materialer og lagtykkelser
Dimensjonering av vei går ut på å velge materialer og lagtykkelser som gir en vei som tåler de trafikale og klimatiske påkjenningene i løpet av levetida.
– I dag dimensjonerer vi ut fra ti tonns aksellast og 20 års dimensjoneringsperiode. Men vi har egentlig ikke oversikt over levetid. Veiene lever gjerne lenger enn 20 år, og vi må gjøre vedlikeholdstiltak. Med det nye systemet får vi en mulighet til å beregne skadeutviklingen. Da vet vi bedre når det må gjøres tiltak på veien.
Det sier Brynhild Snilsberg, faggruppeleder for vegteknologi i Statens vegvesens seksjon Teknologi Drift og Vedlikehold.
VegDim-prosjektet
SPESIALIST: Brynhild Snilsberg, Statens vegvesen. (Foto: Jørn Søderholm)
Hun leder VegDim-prosjektet, et fem år langt forsknings- og utviklingsprogram der Statens vegvesen jobber med å utvikle et nytt dimensjoneringssystem og analyseverktøy for veier.
Målet er å lage modeller som gjør det mulig å beregne tilstandsutvikling og levetid for veiene.
En «bieffekt» av prosjektet er at det kan bli enklere å bruke stedlige masser i veibyggingen.
– Kanskje kan det bidra til at vi får brukt lokale materialer på en bedre måte enn vi gjør i dag. Det blir ikke nødvendigvis billigere å bygge sånn. Men vi får en større fleksibilitet, valgmulighet og forståelse for hvordan veiene brytes ned.
– Fordi…?
Kompensere
– De valgene vi gjør i materialer og lagtykkelse vil påvirke hvordan skadeutviklingen blir på veien. Da har vi muligheten til å gjøre ulike valg, som vil gi utslag i den skadeutviklingen. Det kan påvirke hvilke materialer vi bruker. Hvis man for eksempel velger materialer som er litt utenfor kravene i dag, så kan man kanskje kompensere på andre måter for å få en konstruksjon som likevel tilfredsstiller krav til levetid, sier hun.
– Hvem vil ha størst nytte av det dere kommer fram til i prosjektet?
NEDBRYTING: VegDim-prosjektet skal gi en bedre forståelse for hvordan veier brytes ned. (Illustrasjon: Michelle Stoltenberg, Statens vegvesen)
– Dette gjelder dimensjonering av all offentlig vei, ikke kun for Statens vegvesen. Dermed er det aktuelt for alle byggherrer. Det er hovedsakelig konsulentene som prosjekterer vei. De vil få et bedre redskap til å gjøre de riktige valgene.
– Hva med entreprenører?
– Det vil også være positivt for entreprenørene. De kan få større fleksibilitet til å bruke materialene man ønsker, og spesialtilpassede løsninger. Man må da kompensere med andre tiltak for at man skal tilfredsstille kravene, sier hun.
Midt i prosjektet
VegDim-prosjektet startet i 2018 og skal avrundes i 2022. Snilsberg orienterte om prosjektet på Stein i Vei-konferansen i Tromsø i februar.
Programmet arbeides med i samarbeid med Trafikverket og VTI i Sverige, samt NTNU og ViaNova i Norge.
Pr i dag er flere datamodeller klare. Det gjelder blant annet spormodeller for deformasjon og piggdekkslitasje, samt frostmodell med telehiv og frostnedtrengning. Deretter gjenstår kalibrering av modellene til norske forhold, samt testing i virkelige prosjekter og på virkelige veier.
Informasjon om levetid
– Prosjektet vil gi oss informasjon om levetid på veikonstruksjonen. Det her en helt essensiell informasjon som har alt å si hvis du skal gjøre en vurdering av levetidskostnader eller miljøbelastning. Det er noe vi mangler i dag. Vi vil få en mulighet til å gjøre riktigere miljøvurderinger og kostnadsberegninger i langsiktig planlegging, sier Brynhild Snilsberg.