Når 2,8 km av Nessedalselva – som renner fra Nessedalsvatnet og ned i Sognefjorden – skal legges i rør, blir det mange tunge rørløft.
Bakgrunnen for den lange rørgata er naturligvis kraftverksutbygging. Når nye Nessane kraftverk står ferdig, høsten 2021, vil det ha en årlig produksjon på rundt 30 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til om lag 1500 husstander.
Veier 5,4 tonn
Før den tid må det imidlertid gjøres en del jobb. Når Anleggsmaskinen er på besøk i de naturskjønne omgivelsene i Nessane, er gravemaskiner og dumpere travelt opptatt med å etablere den nesten tre kilometer lange rørgata. Vi overværer et spenstig rørløft fra en midlertidig anleggsvei og ned i en grøft. Der skjøtes rørelementet fast på enden av det forrige røret som ble lagt ned. På den måten kryper rørgata seg sakte, men sikkert oppover dalen.
HEKTISK: Det var travel virksomhet oppover den midlertidige anleggsveien da Anleggsmaskinen var på besøk. Det er en lang rørtrasé og kort byggetid. (Foto: Runar F. Daler).
– Helt øverst i rørtraseen, ved inntaket på kote 283, skal vi benytte glassfiberrør. De er seks meter lange og har en diameter på 1,5 meter, forklarer Egil Strand, daglig leder i Bernhard Strand Entreprenørforretning.
– Her nede, ikke langt fra selve kraftstasjonen og utløpet på kote 14, blir vanntrykket mye større, og vi benytter da duktile støpejernsrør med en diameter på 1,2 meter. De er åtte meter lange og veier 5,4 tonn hver. Det er et slikt vi løfter ned her nå, sier han og peker bort på det sorte rørelementet som henger fra gravemaskinskuffa.
FULL KONTROLL: Bernhard Strand Entreprenørforretning, her ved daglig leder Egil Strand, er hovedentreprenør for hele kraftverksutbyggingen; både rørgata, kraftstasjonen og dammen. (Foto: Runar F. Daler).
Hovedentreprenør
Bernhard Strand Entreprenørforretning, som holder til i Jølster og har syv ansatte, er hovedentreprenør for hele kraftverksutbyggingen; både rørgata, kraftstasjonen og dammen.
– Vi har med AH Bygg fra Kaupanger som underentreprenør på betongarbeidene. Det er betongarbeider både på kraftstasjonen og dammen, samt noen punkter i rørtraseen, der det er større retningsforandringer. Alt annet er i egenregi. I tillegg har vi tre faste maskinentreprenører som vi leier inn ved behov, samt en asfaltentreprenør som vi skal ha inn mot slutten, sier Egil Strand.
– Det er Tinfos AS som er eier og utbygger av dette prosjektet, som starta opp etter fellesferien i 2019. Rørgata skal være ferdig og lukka i løpet av september i år, og hele prosjektet skal være ferdig og klart til å tas i bruk høsten 2021, forteller han.
HMS: – Med 5,4-tonns rørelementer hengende fra gravemaskinen, krever det systematisk og strukturert HMS-arbeid, slik at det blir gjennomført på en trygg og praktisk måte, ifølge daglig leder Egil Strand. (Foto: Runar F. Daler).
Rørtraseen må krysse elven
– Hva er det mest utfordrende med dette prosjektet?
– Det er jo kort byggetid, og en veldig lang rørtrasé. Vær og vind spiller en stor rolle. Heldigvis har det vært ganske fint så langt; det er et relativt bra klima i denne dalen, sier Strand.
– Så er det jo alltids en risiko når man har 5,4-tonns rørelementer hengende fra gravemaskinen. Det krever systematisk og strukturert HMS-arbeid, slik at det blir gjennomført på en trygg og praktisk måte. Vi er egentlig en tunnelentreprenør på kraftsida, hvor vi borer og sprenger på en tradisjonell måte – det er vår hovedgeskjeft – men vi har også gjort flere slike jobber som dette tidligere, sier han.
SKJØTES SAMMEN: Når rørelementet senkes ned i grøfta, skjøtes det fast på enden av det forrige røret som ble lagt ned. På den måten kryper rørgata seg sakte, men sikkert oppover dalen. (Foto: Runar F. Daler).
– Vi har også to elvekrysninger her, som er ekstra krevende. For når rørtraseen skal krysse elva må det gjøres i ett strekk, ellers så kan man risikere å ikke få det til. Det betyr at alle mann må holde på til vi er ferdige. Vi jobber da utfra værmeldingene, og vi må være ferdige før neste nedbør kommer, så ikke elva vokser for mye. Vi kjører skift, slik at noen jobber dag og noen jobber natt. Hvis vi hadde tatt pauser, for eksempel gjennom natta, så kunne det blant annet ha kommet masser inn i rørene, så man måtte begynne på nytt, forklarer han.
PITTORESK: Prosjektet ligger i et vakkert naturlandskap i Nessane ved Sognefjorden. (Foto: Runar F. Daler).
Minst mulig påvirkning av naturen
I et prosjekt som dette er målet selvsagt at naturen i størst mulig grad skal føres tilbake slik den var etter det er ferdigstilt. Ikke minst gjelder dette det 15 meter brede ryddebeltet langs den nesten tre kilometer lange rørgata, selv om det naturlig nok vil ta litt tid.
Dermed vil «fordelene ved den nye fornybare kraftproduksjonen være større enn ulempene tiltaket fører med seg», slik Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) uttrykte seg da de ga sin anbefaling overfor Olje- og energidepartementet om å gi tillatelse til utbyggingen i 2014.
Det som blir av permanente, synlige anlegg er inntaksdam og steinplastring ved inntaket, kraftstasjon med avløpskanal, opprusting og utviding av eksisterende vei, ny avkjøring fra riksveien og ca. 100 meter ny adkomstvei derfra til kraftstasjonen.
KRAFTSTASJON: Her bygges selve kraftstasjonen nederst i rørtraseen. AH Bygg er UE på betongarbeidene. (Foto: Runar F. Daler).