Lloyd Sundstøl og gjengen i Crusher International AS har i høst gjort sin største jobb til nå med «Crusher-metoden». Rehabiliterte et vanskelig stykke FV 312 med mye trafikk. – Veldig stort for oss, sier sjefen sjøl.
FULL FRES: Med ÅDT på 5200 er FV 312 den tyngst trafikkerte veien Crusher International AS har jobbet med. Stian Nilsen og Aleksander Branstad (på bakken) kjører Wirtgen 130-en som gjør den første fresingen.
ANDEBU: – Rosinen i pølsa, ja! En jobb som dette har vi ventet på siden jeg begynte med dette i 2005.
Det sier Lloyd Sundstøl. Grunnlegger og eier av Telemark-entreprenøren Crusher International. Han har egenhendig utviklet utstyret og metoden firmaet bruker.
Eksisterende veikropp og dekke freses opp, blandes med lignin bindemiddel og komprimeres til ny vei i én operasjon.
Dårlig fundament
SJEKKER: – Dette er bra, konstaterer byggeleder Bent Abrahamsen i Statens vegvesen.
Oppdraget er på en 1,5 kilometer lang strekning av FV 312 mellom Sem og Andebu i Vestfold. En av mange veistrekninger i landet som gjennom årene har «blitt til» gradvis, med stadige utvidelser og nye dekker.
Fundamentet i denne strekningen er ikke mye å skryte av, langt unna dagens standard for veibygging. Myr og jord utgjør mye av grunnen, og telen herjer stygt med strekningen hvert eneste år.
STYRER: Lloyd Sundstøl har akkurat ledet Crusher International AS gjennom sin største veirehabilitering med egen metode. (Alle foto: Jørn Søderholm)
Crusher-metoden får ikke gjort noe med den teleutsatte grunnen. Men metoden gjør at dagens veimasse freses, blandes, eltes og komprimeres til en 30 cm tykk stabil, ny vei som etter planen skal være mindre teleutsatt.
Nærmest som en «flåte» som løfter og senker med telen, men ikke sprekker opp.
Bindemiddel
Alt skjer uten at ett eneste kilo masse flyttes ut eller inn, bortsett fra bindemiddelet som blandes i fresemassen og en beskjeden mengde knust asfalt som hentes inn fra andre andre prosjekter.
Denne asfaltmassen brukes til oppretting før ny asfalt legges på toppen.
BYGGEMØTE: F.v. Kenneth Sundstøl, byggeleder Bent Abrahamsen i SVV og Lloyd Sundstøl.
Alternativet hadde vært en mye større ombygging av strekningen, fjerning av eksisterende vei og nybygg fra trauet og opp.
– Vi gjør et forsøk med stabilisering av dekket som ligger der fra før. Bare asfaltering oppå dette nytter ikke. Det sprekker opp året etter uansett. Vi kan ikke asfaltere på dårlig underlag, men må få til et godt underlag først. Vi prøver dette for å større stabilitet.
Største vei
Det sier Bent Abrahamsen, byggeleder asfalt i Statens vegvesen region sør, Vestfold. Statens vegvesen har fått rehabilitert en god del mindre veier med metoden, men dette er første gang de prøver den på en så tungt trafikkert vei.
FV 312 på denne strekningen har en en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 5200 biler, og er også en ulykkesutsatt strekning.
SKIFTER: Stian Nilsen fra Lyngdal driver «tannpuss» på Wirtgen-fresen.
SLITT: Det blir en viss tannslitasje på freseutstyret.
På grunn av den store trafikkmengden må jobben gjøres på nattskift. Når strekningen er ferdig freset og komprimert blir det lagt et foreløpig toppdekke, og et nytt lag til neste år.
Lloyd Sundstøl vet at metoden fungerer. Han har i årevis rehabilitert småveier. Dette er den største og mest trafikkerte veistrekningen Crusher International AS har fått oppdrag på til nå.
Og en aldri så liten «make or break» for firmaet.
– For oss der det enten å bli stuck på småveier eller få tillit til noe større. Jeg vet at det virker. Det eneste vi trenger er tilliten til å prøve. Det har vi fått her. Dette er veldig stort for oss. Jeg håper vi viser oss tilliten verdig når vi ser resultatet etter vinteren, sier Sundstøl.
Datter og lærling
Oppdraget er ikke bare stort for firmaet, men også spesielt for Sundstøl personlig. En av de 7-10 medarbeiderne som har vært med på jobben er nemlig hans egen datter.
Christine Sundstøl (20) er lærling i anleggsmaskinførerfaget i farens selskap. Det har hun vært siden i våres, på en lærekontrakt gjennom OKAB Vestfold.
– Det er en spesiell følelse å jobbe her. Både på dette store oppdraget, og som neste generasjon i bedriften, sier Christine Sundstøl.
Hun er en av svært få lærlinger som jobber med utstyr og metode som dette. Hun stortrives som «Crusher-girl» – jo, det er farens uttrykk – i jobben og i hytta på den digre John Deere traktoren som bærer fresen.
Må over i annen bedrift
Men hun er også klar på at hun nok må over i en annen bedrift. Selv om det er dette hun antakelig skal jobbe med framover.
– Det er nok denne fresingen som blir spesialiteten. Men jeg vil gjerne over i en annen virksomhet også, for å lære mest mulig fram mot fagbrevet. Jeg kunne sikkert greid meg uten fagbrevet, men har bestemt meg for å ta det. Jeg vil gjerne gjøre det skikkelig, og lære faget ordentlig, sier Christine Sundstøl.
Myk som pappa
Om faren er stolt? Ja, det kan du tro.
Mannen som i møtet med alle andre er en to meter høy, kraftig norsk-amerikaner med Stetson-hatt og et bortimot hydraulisk håndtrykk, formelig lyser av stolthet, og blir like myk som andre pappaer når det blir snakk om datteren og når han gir sine instrukser til John Deere-hytta.
STÅLNETT: Den dårlige veien var tidligere forsterket med stålnett. Det var det ingen som visste før fresen satte tenna i det. Sånn ser nettet ut når fresen har fått det i tenna.
RYDDING: Kristin Rustad Hansen hoppet ut av valsen og ble med i ryddingen sammen med Stian Nilsen og Aleksander Branstad.
Den kvelden vi besøker anlegget opplever laget som kjører den første fresingen en utfordring de kjenner godt til: Fresen treffer på nett i veikroppen. Stålnett, til og med. Det hender stadig vekk. Oftest med plastnett, men også en del stålnett som her.
Wirtgen 130 asfaltfresen tygger mye av det til biter, men det kveiler seg også rundt fresetrommelen. Da er det bare å stoppe maskinen, pirke restene løs fra trommelen og plukke opp det som ligger av rester i fresemassen bakover.
Byggeleder Bent Abrahamsen i Statens vegvesen blir med på å plukke rester mens Stian Nilsen og Aleksander Branstad i Crusher International AS frigjør trommelen i Wirtgen-fresen
Improvisert «byggemøte» på den asfaltduftende massen bak fresen.
