I Rogaland bygges nå en av Norges største vindparker. Hele 50 vindturbiner, ca. 100 meter høye, skal reises i et 25 km² stort område. Og Google skal kjøpe all strømmen.
Tellenes vindpark ligger i kommunene Sokndal og Lund, halvannen times kjøretur sørøst for Stavanger. Det er Stangeland Maskin som har fått oppdraget å bygge ca. 40 kilometer vei på området, og like mange kilometer med kabelgrøfter for høyspentledningene.
Med 1,2 millioner kubikkmeter masseforflytning og 500.000 kubikkmeter sprengning er det et voksent prosjekt, også for en stor entreprenør som Stangeland. (Foto: Runar F. Daler).
Sola-entreprenøren er også ansvarlig for 50 oppstillingsplasser med tilhørende betongfundamenter, ett til hver vindturbin, som forankres 10 meter ned i fjell. I tillegg leveres et nytt servicebygg på 300 kvadratmeter og grunnarbeidene for to trafostasjoner. Med 1,2 millioner kubikkmeter masseforflytning, 500.000 kubikkmeter sprengning og en kontraktssum på 300 millioner kroner (eks. mva.), er det et voksent prosjekt, også for en stor entreprenør som Stangeland. Og hele jobben skal utføres på bare 10 måneder.
Står for kvarte omsetningen
– Med 50 vindturbiner og en total kapasitet på 160 megawatt, blir dette Norges største vindpark, inntil den kommende vindparken på Fosen står ferdig om noen år. Det er dessuten en opsjon på ytterligere 14 vindturbiner her på Tellenes, noe som i tilfelle vil øke kapasiteten til 200 megawatt, sier anleggsleder i Stangeland, Thomas Helles, til Anleggsmaskinen.
– Vi er i snitt 50-60 personer her fra Stangeland, fordelt på om lag 15 gravemaskiner, åtte-ti dumpere og sju-åtte borerigger. Tar vi med underentreprenørene Skanska (betongarbeider) og Nettpartner (elektro) samt sideentreprenører er vi til sammen 150 personer her på det meste – toppen vil være nå i mars. Dette prosjektet alene står for hele 25 prosent av Stangelands totale omsetning, fortsetter han.
Da Anleggsmaskinen var på besøk ble betongfundament nummer 39 støpt, så det gjenstår altså 11 stykker. Ferdig støpt er det 6,2 meter i diameter med en tykkelse på ca. 80 cm. (Foto: Runar F. Daler).
Googles største europeiske vindkraftavtale
Norske husstander kommer imidlertid ikke til å dra nytte av denne satsingen på fornybar energi – i hvert fall ikke de første 12 årene. Den amerikanske IT-giganten Google har nemlig inngått avtale med byggherren Zephyr AS, investoren BlackRock og operatørselskapet Norsk Vind Energi om å kjøpe hele kraftproduksjonen i denne perioden. Ifølge en pressemelding som ble sendt ut da avtalen kom på plass i fjor sommer, vil Tellenes vindpark forsyne Googles europeiske datasentre med fornybar energi.
– Google har vært karbonnøytrale siden 2007 og vi har forpliktet oss til å forsyne 100 prosent av våre operasjoner med fornybare energikilder. Dagens avtale, Googles første vindkraftavtale i Norge og den største til dags dato i Europa, er et viktig steg mot denne forpliktelsen, uttalte Marc Oman, leder for den europeiske energidelen i Google Global Infrastructure, i pressemeldingen.
(Det er for øvrig et aldri så lite paradoks at det går med 8000 liter anleggsdiesel hver dag, eller to millioner liter diesel totalt, for å gjennomføre dette prosjektet. Det har kanskje ikke Google tatt med i sitt karbonnøytrale regnskap?)
Det skal bygges ca. 40 kilometer vei på prosjektet. – Vi har bygd i overkant av én kilometer vei i uka i snitt og har ca. to kilometer igjen, forteller anleggsleder Thomas Helles. (Foto: Runar F. Daler).
Spesialtransport og fundamentering
Selve vindmøllene – eller vindturbinene – er 97 m høye. Regner man med de tre bladene, som er 57 meter lange, vil den totale høyden bli nesten 150 meter på det meste. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høyt. Det krever dermed solide fundamenter for å sikre at de står stødig.
– Betongfundamentene er 6,2 meter i diameter og er ca. 80 cm tykke. Til hvert fundament bruker vi 56 stag, eller fjellbolter, med diameter ø56mm, som vi borer ca. 10 meter ned i fjell. Der hvor fjellet er av litt dårligere kvalitet borer vi 12 meter inn. For å sikre nødvendig stabilitet og styrke bores annethvert stag ned med en vinkel på 15 grader, forklarer anleggsleder Helles.
Det bygges omtrent like mange kilometer med kabelgrøfter som det bygges vei. Her blir det fylt på med sand over høyspentledningene som er lagt ned. I bakgrunnen skimtes betongfundamentet. (Foto: Runar F. Daler).
– Delene til turbinene kommer med båt til Egersund og blir transportert opp hit på totalt 750 semitrailerlass. Transporten går hver eneste kveld og natt fra mandag til fredag. Den begynte i slutten av januar og skal vare i 16 uker. Hittil har sju turbiner kommet fram. De ligger mellomlagret inne på området her, forteller han.
Malmgruve
Vindparkprosjektet foregår hovedsakelig i urørt terreng i ca. 400 meters høyde. Deler av adkomstveien til vindparken deles imidlertid med den store malmgruven Titania. Prosjektet hadde nok vært enda mer omfattende hvis det ikke var for de eksisterende veiene til gruven, samt at gruven har enorme steinmasser til overs.
– Vi har to mobile knuseverk inne på området, men vi har likevel et masseunderskudd på prosjektet på nærmere 300.000 kubikk. Takket være gruvedriften, har det imidlertid løst seg bra. Kun tre prosent av massene som tas ut i gruva er malm, og ved full kapasitet kjører de ut utrolige 40.000 tonn masser i døgnet. For å få massebalansen til å gå opp, har vi fått lov å benytte oss av overskuddsmassene fra Titania, forteller Helles.
Det er to mobile knuseverk inne på området, men for å få massebalansen til å gå opp, har Stangeland fått lov å benytte seg av overskuddsmassene fra Titania-gruva. (Foto: Runar F. Daler).
– Titania tar også noe av kostnadene for deler av kabelgrøftene vi graver. Disse vil de nemlig få bruk for selv til et fremtidig industriområde. Vi har for øvrig ukentlige møter med Titania, og har et utmerket samarbeid med dem.
Skummelt vær
Det er naturligvis stort fokus på sikkerhet på prosjektet, og også her spiller malmgruven en rolle.
– Det er tøffe værforhold her oppe; det har sikkert ikke vært mer en to uker sol til sammen siden vi starta opp i fjor sommer. Derimot er det ofte regn, kaldt og kraftig vind. Vi har opplevd minus åtte grader og 16 sekundmeter vind – da er det ikke særlig trivelig. Tåke er en annen utfordring. Den kommer brått og legger seg tjukt over hele området, og da blir sikten svært begrenset, forteller Helles.
– Det kan være lett å kjøre feil i tåkehavet. I verste fall kan man faktisk ende opp nede i gruva, og det kan være skjebnesvangert, med de enorme dumperne som går der nede. Vi har derfor satt opp en haug med brøytestikker langs veien, og ingen får lov til å kjøre her uten å ha vært gjennom et eget kjørekurs i regi av Titania.
Knapt med tid
Det er utvilsomt et omfattende prosjekt Stangeland utfører, og tida er knapp. Byggestart var i juli i fjor og arbeidene skal være ferdige i utgangen av april i år. Fremdeles gjenstår både noe vei og kabelgrøfter, og da Anleggsmaskinen var på besøk ble betongfundament nummer 39 støpt, så det gjenstår altså 11 stykker.
Her ligger deler til vindturbinene mellomlagret, og sammenlignet med bilen får man litt inntrykk av størrelsen. Delene til turbinene kommer med båt til Egersund og blir transportert opp til anlegget på totalt 750 semitrailerlass. (Foto: Runar F. Daler).
– Vi har bygd i overkant av én kilometer vei i uka i snitt og har ca. to kilometer igjen nå, sier Helles og forklarer at de har tatt flere grep for å kutte ned på unødig tidsbruk.
– På grunn av det store anleggsområdet, kjører vi ut middag til gutta der de befinner seg, så de skal slippe å bruke opp mot tre kvarter på å komme seg fram og tilbake til brakka. Vi har også en fast mekaniker her som utfører service på maskinene og er parat i tilfelle noe skulle skje. Maskinene her går så mange timer at det stort sett gjennomføres service på minst én maskin hver dag. Dessuten, skulle det skje noe med en maskin, kan vi ikke risikere å måtte vente flere timer her oppe for at en fra hovedkontoret skal komme. Det har vi rett og slett ikke tid til, avslutter han.