Alta-bedriften Odd Mathisen AS og prosjektet Rassikring av Skjarvelandet stakk av med prisen for Nord-Norges beste anleggsprosjekt.
Prisen for Nord-Norges beste anleggsprosjekt ble delt ut under Nordnorsk bygg- og anleggsmesse (NNBA). Det var en enstemmig jury som bestemte at prisen skulle tildeles rassikringsprosjektet, som ble gjennomført på et svært rasfarlig område av Havøysundvegen – FV 889 i Finnmark.
Alle de nominerte anleggene kan du se her.
Hvert tredje år under NNBA deles prisen for beste anlegg ut. Alle anlegg som er ferdigstilt i treårsperioden er i prinsippet med i konkurransen. I løpet av høsten 2015 har våre tre avdelingsstyrer i Nordland, Troms og Finnmark gjennomgått aktuelle anlegg og gjort sine utvelgelser. Det stilles store krav for å nå opp i denne konkurransen og det er bransjeutøverne selv som velger ut de beste anleggene.
En fornøyd daglig leder i Odd Mathisen AS, Trond Martin Mathisen, mottok prisen for beste nordnorske anlegg av administrerende direktør i MEF, Trond Johannesen. (Foto: Tommy Hansen).
Kriteriene er som følger:
• God byggeskikk/arkitektur
• Ivaretakelse av energi og miljøkrav
• Funksjonalitet
• HMS
• Samarbeidet mellom aktørene i byggeprosessen
• Tekniske løsninger og materialvalg
• Prosjektet må være ferdigstilt i perioden 01.januar 2013 til 01.mai 2016.
Seks anlegg ble nominert:
• Odd Mathisen AS: Rassikringsanlegg på Havøysundvegen for Statens vegvesen
• Målselv Maskin AS: Infrastruktur Rusta Leir for Forsvarsbygg
• TP Maskin AS: Bjørnfjell krysningsspor for Jernbaneverket
• Terje Halsan AS: Molo i Grønøy havn for Meløy kommune/Kystverket
• Øijord & Aanes Entreprenørforretning AS: Ny rundkjøring for Statens Vegvesen/Rana Kommune i Vika i Rana
• Brødrene Killi AS: Molo i Kasforden for Norlaks Oppdrett AS
Juryen, som har bestått av regionrådet i region Nord, sammensatt av styrelederne fra alle tre avdelingene og hovestyrerepresentanten fra regionen, opplyser at det var et meget vanskelig valg. Underveis har alle de seks nominerte vært aktuell for vinnerplassen. Etter grundige diskusjoner landet likevel en enstemmig jury på Rassikring av Skjarvelandet.
Juryens begrunnelse
Prosjektet hadde en arkitektonisk løsning som gjorde at prosjektet gled naturlig inn i omgivelsen hvor prosjektet ble utført. I mange tilfeller vil et slikt prosjekt bli oppfattet som et stort sår og inngrep i terrenget, men altså ikke denne gangen.
Den løsningen som var valgt stilte store krav til entreprenørens løsningsorientering. Det var et krav at stedlige masser skulle benyttes. Der hvor det ble behov for tilføring av masser som ikke var i veilinja, måtte det nye massetaket være i samme område hvor prosjektet ble utført. Det nye massetaket måtte avsluttes på en slik måte at det falt naturlig inn i den helhetlig profilen. Det skulle ikke være mulig i etterkant å se at det hadde vært tatt ut masser i området.
Et av kravene til prosjekt var at det skulle bidra til økt fremkommelighet om vinteren, ved at en skulle redusere behovet for å holde veien stengt på grunn av rasfare.
Prosjektet går gjennom et område av Norge hvor været kan være ekstremt dårlig både langs kysten og over fjellet og området er meget rasfarlig ved spesielle værforhold. Det medførte at det var veldig strenge krav til HMS og Sikker Jobbanalyse. Deler av året var det også totalt forbud mot å arbeide på prosjektet.
Prosjektet også har mottatt en pris i 2014; Vegdirektørens hederspris – Vakre veger. Det er en hederspris som gis ved ujevne mellomrom til det veianlegget i Norge som har den beste estetiske kvaliteten tilpasset omgivelsene. Prisen ble gitt i konkurranse med 30 andre anlegg i hele landet. Juryen i Vegdirektoratets pris bestod av fagperson fra ulike fagmiljøer/grupper innenfor vegbygging i Norge.
Til sist har det også hatt betydning at dette imponerende prosjektet er utført av en liten bedrift, med de særskilte utfordringene som det medfører i forhold til større jobber. Vinneren hadde bare 15 årsverk ved oppstart av prosjektet. Dette har krevd at hver og en av medarbeiderne engasjerte seg og la sin sjel i arbeidet.