Her legges et av Norges største plastrør

En diameter på nesten fire meter må til for at elva Bøevja, som bukter seg gjennom Bø i Telemark, skal kunne renne uforstyrret gjennom de nye rørene.

Anleggsmaskinen tok turen til Telemark for å se med egne øyne – og kamera – at et av Norges største plastrør bli lagt ned i grunnen under Bø sentrum. Et par-tre meter under bakkenivå blir gamle, gjennomrustne stålrør erstattet av et 44 meter langt plastrør. Det nye røret blir levert i fire like lange deler (11 meter).

TUNGT: Rørene veier 7-8 tonn hver, så det er greit å ha en kraftig mobilkran til å hjelpe seg med. (Foto: Runar F. Daler).

– Elva ble lagt i rør i 1963, men de korrugerte stålrørene fra den gangen var så slitte og rusta i stykker, at vannet rant ut i grunnen flere steder. De var derfor nødt til å byttes ut, forteller Halvor Uldal Kåsa, byggeleder hos Statens vegvesen, som er byggherre for prosjektet.

Stort og tungt

Rørene, som er imponerende 385 cm i diameter, leveres av Brødrene Dahl. De er produsert i Wales, og ble fraktet med båt til Gøteborg, og videre derfra som spesialtransport med bil til Bø. Rørdel nummer tre ble lagt ned da Anleggsmaskinen var på besøk.

– Dette er det tredje og nest siste røret. De er, så vidt vi har blitt fortalt, de største godkjente rørene som er lagt i Norge noen gang. De veier sju-åtte tonn hver, så det krever litt krefter å heise dem på plass, smiler Tor Ragnar Tjønnheim og peker bort på den kraftige Liebherr mobilkrana som akkurat har senket gigantrøret ned i elveleiet. Tjønnheim er daglig leder i Notodden-bedriften Norsk Vegverk AS, som er underentreprenør for Ypsilon Contractors AS på prosjektet.

– Rørene blir nå tilpasset med tanke på helning og vinkel slik at de passer sammen i skjøtene. Deretter blir de sveiset sammen med elektrosveis, slik at det blir «hel ved», forteller han.

STØRST: – Så vidt vi har blitt fortalt, er dette de største godkjente rørene som er lagt i Norge noen gang, sier Tor Ragnar Tjønnheim, daglig leder i Norsk Vegverk AS. (Foto: Runar F. Daler).

Miljøgate

Byggherren bekrefter at rørene er blant de største som er lagt her til lands.

– Helt hundre prosent sikker kan jeg ikke være, men så vidt meg bekjent er dette de første godkjente plastrørene av denne størrelsen som har blitt tatt i bruk i Norge, sier Kåsa.

Han forteller videre at den sentrale Stasjonsvegen, som går over Bøevja der rørene byttes ut, skal gjøres om til en miljøgate. Arbeidene begynner allerede til høsten. Ved å erstatte rørene nå, slipper man å måtte grave opp den nye miljøgata senere.

– Det var på bakgrunn av årlige inspeksjoner at rørenes dårlige tilstand ble avdekket og at dette prosjektet ble igangsatt. Vi kunne kanskje ha utsatt det et års tid, men ikke noe særlig mer. Dermed passet det jo unektelig godt å få gjort det nå før det skal etableres miljøgate. På hver side av det 44 meter lange plastrøret som nå legges, er det for øvrig eksisterende betongkulverter, som skal bli liggende. Dette er uansett utenfor Vegvesenets eiendom, forteller han.

TUNNEL: For å justere og tilpasse helning og vinkel på røret, slik at det passer sammen med det forrige i skjøtene, er det praktisk å kunne gå inn i det. (Foto: Runar F. Daler).

Trafikk

Den spesielle rørleggingen innebærer også en del annet arbeid.

– Vi må fjerne 6000 kubikkmeter dårlige masser – i hovedsak leire og sand – og erstatte det med nye, gode masser i form av pukk og kult, sier Tjønnheim. Han legger ikke skjul på at det har vært noen utfordringer underveis.

– Trafikken har vært en utfordring. Stasjonsvegen er jo hovedveien gjennom Bø sentrum, og vi har måttet legge om hele veien flere ganger slik at trafikken har kunnet passere mens arbeidene har pågått. I rush-perioder har vi hatt manuell dirigering her, men vi har også benyttet oss av lysregulering. I tillegg måtte vi kappe og legge om både høyspentkabler og vann- og kloakkledninger, forteller han.

FISKEN KAN HVILE: I det siste røret, som ennå ikke er heist ned i elveleiet, er det installert «fiskestoppere» i bunnen, nesten som en laksetrapp, slik at fisken kan hvile på vei oppover. (Foto: Runar F. Daler).

Mye vann

– En annen utfordring var at det var svært høy vannstand i elva til tider, som følge av snøsmeltingen i våres. Dette førte til at hele prosjektet ble noe forsinket, forsetter Tjønnheim.

– Det er jo ikke noe alternativt sted å lede vannet. Etter påske var vannstanden over en meter høy, noe som var vanskelig å håndtere. Man er jo nødt til å se hva man driver med, stemmer Kåsa i.

– Ideelt sett kunne vi kanskje startet prosjektet enda tidligere for å unngå snøsmeltingen, men det måtte bli sånn av praktiske årsaker. Prosjektet ble forsinket sånn ca. 14 dager på grunn av dette, sier han.

Med innebygd laksetrapp

Det siste av de fire 11-metersrørene lå klart til å bli heiset ned sammen med de andre da Anleggsmaskinen var på besøk. Det skiller seg imidlertid litt ut fra de andre tre.

– Det er installert fiskerenner eller fiskestoppere her, som du kan se, sier Tjønnheim mens han står inne i det store røret og peker på en rekke loddrette plastkanter som er sveiset på tvers langs bunnen.

– Dette er jo glatte rør, og med så stor vannhastighet som det er her, har man funnet ut at fisken trenger et sted å hvile på vei oppover. Det blir nesten som å bygge en laksetrapp, bare at det her dreier seg om ørret, forklarer Kåsa.