Søppel har som kjent blitt en ressurs. Så ettertraktet har det blitt, at den ulovlige omsetningen bare av elektronisk og elektrisk avfall er like stor som narkotikaomsetningen på verdensbasis.
– De fleste av dere som er her i dag, jobber ikke lenger med avfall eller søppel. På 20 år har vi gått fra begrepet søppeltømmer til ressursforvalter. Enten dere vil det eller ikke, arbeider dere nå med ressurser. Avfall har faktisk blitt så mye verdt at det stjeles. Det er ikke lenger en ting man vil bli kvitt, men en verdifull ressurs. Det sa fagsjef Sverre Huse-Fagerlie i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til en lydhør forsamling på Arctic Entrepreneur.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
– Avfallsbransjen består ikke av en gjeng med skrotnisser som driver rundt i det små. Dette er en enorm industri! sa, Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef avfall og gjenvinning i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). (Foto: Runar F. Daler).
– Siden 1995 har avfallsmengden økt jevnt og trutt her i landet. Fra syv millioner tonn i året til nesten 12 millioner tonn i året i 2015. Avfallsbransjen har en årlig omsetning på ca. 23 milliarder kroner og har rundt 8000 ansatte. Så dette er ikke en gjeng med skrotnisser som driver rundt i det små. Dette er en enorm industri! slo han fast.
– Sjokkerende
Når en ressurs blir ettertraktet, fører det gjerne til ulovlig omsetning. Det er også tilfellet med avfall. Når det dreier seg om farlig, forurenset avfall, er det bekymringsverdig.
En stor andel av EE-avfallet fra Europa ender opp ulovlig i Afrika og Asia, sa Guro Kjørsvik Husby, markeds- og Informasjonssjef i returselskapet Elretur. (Foto: Runar F. Daler).
– Nesten to tredjedeler av EE-avfallet (elektrisk og elektronisk avfall, red. anm.) som oppstår i EU, vet man ikke helt hvor blir behandlet. Mye forsvinner ut av EU og ender opp ulovlig i Afrika og Asia. I 2018 er det estimert at det produseres 50 millioner tonn EE-avfall i verden. Det er et helt sykt stort tall! sa Guro Kjørsvik Husby, markeds- og Informasjonssjef i returselskapet Elretur.
– Man antar at den ulovlige omsetningen av EE-avfall nå er like stor som narkotikaomsetningen på verdensbasis. Da har det blitt en så utrolig stor business at vi er nødt til å ta det innover oss. Jeg vil anbefale alle å se filmen «The e-waste tragedy». Den er vanvittig bra og handler om hvor organisert dette er og hvor mange skurker som må være involvert i et internasjonalt nettverk for å få det til, sa hun.
En menneskerett
Hans Tore Høviskeland fra Økokrim kunne fortelle at miljøkriminalitet er noe det fokuseres mye på i Norge.
– Ulovlig avfall vurderes å være den største trusselen innenfor forurensningskriminalitet. Vi har føringer fra Riksadvokaten om at alvorlig miljøkriminalitet skal tas på alvor. I tillegg har vi to fanebestemmelser når det gjelder dette; Grunnlovens paragraf 112 og den nye straffeloven fra 2005. Ved grunnlovsjubileet i 2014 ble Grunnlovens paragraf 112, som sier at enhver har rett til et sunt og godt miljø, tatt med i kapittelet om menneskerettigheter. Det har altså blitt en menneskerettighet. Så har vi den nye straffeloven fra 2005, hvor alvorlig miljøkriminalitet nå har en strafferamme på opp mot 15 års fengsel, forklarte han.
Hans Tore Høviskeland fra Økokrim forsikret om at miljøkriminalitet tas på ramme alvor i Norge. (Foto: Runar F. Daler).
Vest-Tank-ulykken
Høviskeland viste videre til flere høyesterettsdommer som omhandler miljøkriminalitet. Blant annet ble Vest-Tank-saken trukket fram, en ulykksalig eksplosjonsulykke i Sogn og Fjordane i 2007. En av tankene på anlegget eksploderte, og giftige rester etter ulovlig rensing av koksbensin ble spredt ut. Stoffet som eksploderte var, ifølge Wikipedia, det samme som tidligere hadde tatt livet av rundt 17 mennesker og gjort nesten 100 000 mennesker syke i Elfenbenskysten. Både daglig leder, styreleder og en rådgiver fikk strenge fengselsstraffer.
– To personer ble skadet og det var bare flaks at ingen omkom. Den svarte røyken gikk innover land og folk ble syke. Mange levde i uvisshet lenge om hva de hadde blitt utsatt for. Dette er den mest alvorlige miljøkriminalitetssak vi har hatt i Norge. Slike saker er selvsagt ikke bra for næringen, sa Høvisekland.
Mafia
Fredrik Gaustad, seniorrådgiver i Norsk forening for farlig avfall (NFFA), fulgte opp med å slå fast hvem som er de internasjonale verstingene når det gjelder dumping av farlig avfall.
– De største proffene er den italienske mafiaen. De har dumpet ca. 31 millioner tonn giftig avfall, senket minst 42 skip med radioaktivt avfall i Middelhavet og trolig tjent syv milliarder euro på det, sa han.
Høyest oppdagelsesrisiko
Norge er en lilleputt i den sammenhengen, men Gaustad viste et relativt nytt videoopptak av en tankbil på Vestlandet som tømmer oljeforurenset væske ut i fjorden.
– Norge er det landet i Europa med hyppigst kontroll av avfallstransporter. Vi er dermed det landet med høyest oppdagelsesrisiko, sa han. Han presiserte likevel at det er lurt å være påpasselig med hvordan man håndterer avfallet, og hadde følgende anbefalinger til norske bedrifter:
– Be om dokumentasjon på tillatelse, behandlingsmetode og destinasjon for avfallet. Hold deg helst til aktører med anlegg i Skandinavia. Er du i tvil, be om befaring og sjekk med bransjeorganisasjoner og myndigheter. Og er tilbudet på behandling for godt til å være sant, så det er det antakeligvis det, avsluttet han.