Stadig flere kommuner krever magasiner for infiltrasjon eller fordrøyning av overvann. – Betong er mest vanlig. Plastkassetter er enklere å tilpasset arealer, sier sivilingeniør Rolf Lunde i Asplan Viak.
I et innlegg på Anleggsdagene i januar orienterte han om ulike typer fordrøynings- og infiltrasjonsmagasiner.
– Vi er inne i en stor utvikling her nå. Mange kommuner har utarbeidet egne veiledere, og stiller krav til infiltrasjon eller fordrøyning av overvann, sier Rolf Lunde til Anleggsmaskinen.
Om det kreves infiltrasjon av overvann til grunnen eller fordrøyning av påslipp til kommunalt nett varierer. Det henger ikke minst sammen med grunnforholdene og kapasitet på ledningsnettet i den enkelte kommune. Generelt er kravet at overvann skal ivaretas på egen grunn.
Leire
På Østlandet er det for eksempel mye leiregrunn, med begrenset mulighet til å ta opp vann.
– Oslo krever kombinasjon av infiltrasjon og fordrøyning. Det kan eksempelvis være en avrenning på opptil 200 liter regn i sekundet (720 kubikkmeter i timen) ved dimensjonerende regnvær, mens kommuner tillater at fem liter i sekundet slippes på kommunalt nett. Da må overskuddet lagres og slippes på over tid. Bærum og Asker har lignende krav, og Drammen er i ferd med å komme etter, sier Rolf Lunde.
Et magasin på 500 kubikkmeter som Park & Anlegg AS monterte er i følge Lunde svært stort til å bygges under bakken.
Plastkassettsystemer konkurrer først og fremst mot betong, som er mest vanlig å bruke i slike sammenhenger. Ikke minst med betongvarefabrikkenes overvannsløsninger og prefabrikkerte kummer. I mange tilfeller vil man foretrekke å bruke betongløsninger.
– Vi synes betongen er enklere å vedlikeholde. Det er lettere å komme ned i en betongtank for renhold, sier han. Areal Plastkassettenes fremste fordel overfor betong er fleksibiliteten. – De kan bygges i bredden, og dermed med lavere høyde. Det kan være enklere å tilpasse et gitt areal, sier Lunde.
– Hva er viktigst å vite for entreprenører som skal bygge magasiner for fordrøyning og/eller infiltrasjon av overvann?
– Det er vanskelig å si noe generelt om det. Normalt blir det brukt konsulent til teknisk utforming, med prosjektering av størrelse og videreføring av vannmengden. Det er viktig at magasinet utformes slik at det tømmes mellom hver gang det fylles. Helst med selvfall. Jeg har vært borti anlegg bygget nesten helt flatt. Der måtte det pumper til for å tømme anlegget. Det gir høyere driftskostnader, vedlikeholdsbehov på pumper og en dårligere sikkerhet ved strømkutt, sier Rolf Lunde.
Stiftelsen VA-/Miljøblad har gitt blad nummer 104 om temaet: ”Fordrøyning av overvann”. Se www.va-blad.no
Kurser rørleggere i overvann
Nå vil NRL lære rørleggere å bygge overvannsanlegg. – Det er godsaker for rørleggerne, sier NRL.
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL) og VA- og VVS-produsentene arrangerer i samarbeid med Norsk Wavin nytt kurs i overvannshåndtering. Kurset er spesielt rettet mot rørleggere, og fokuserer på løsninger for boliger, skriver VVS-forum.no. Mange kommuner har allerede lagt ned forbud mot at huseiere kobler seg til offentlig overvannsnett. Noen av disse kommunene har gitt dispensasjon en viss mengde overvann som huseieren kan slippe ut i det kommunale nettet.
– Spørsmålet blir da hvordan man finner gode løsninger på egen tomt, hvordan de skal dimensjoneres og bygges, sier Peter Lieth. Han er kursansvarlig og salgssjef i Norsk Wavin,
Lieth ser en dramatisk økning av krav til overvannsledning på egen tomt, og Norsk Wavin opplever en stor pågang av spørsmål og får stadig ønsker om å yte bistand. – Kurset er ment til å komme det store kompetansebehovet i møte. Dette er hjelp til selvhjelp, sier Lieth til VVS-forum.no.
NRL mener overvannsløsninger for boliger er godsaker for rørleggerbransjen. – Vi håper at rørleggerne ser muligheter her og benytter anledningen til å skaffe seg kompetanse for å få kloa i flere oppdrag. Håndtering av overvann er midt i blinken for rørleggeren, sier fagdirektør Ole Larmerud i NRL. Det første kurset ble avholdt 10. mars.