Bruken av foretaksstraff, særlig i forbindelse med brudd på forurensningsloven eller arbeidsmiljøloven, er økende.
Nyere rettspraksis viser at det skal relativt lite til for å bli idømt foretaksstraff. Det er for eksempel ingen betingelse for foretaksstraff at ledelsen kan klandres. Foretaksstraff kan ilegges selv om det foreligger brudd på intern instruks. Man behøver ikke engang å ha opptrådt uaktsomt for å bli idømt foretaksstraff.
Virker preventivt
– Grunntanken bak foretaksstraff er jo at det skal virke preventivt på selskapene, slik at de skal utvikle gode rutiner for å forhindre lovbrudd og ulykker. Det kan også være vanskelig, særlig i større virksomheter, å identifisere de enkeltpersonene som har begått lovbruddet. Dermed blir foretaksstraff naturlig å bruke, forklarte advokat Knut Høivik fra advokatfirmaet Schjødt til et hundretalls fremmøtte på årets Arbeidsgiverkonferanse, som nylig ble arrangert av MEF.
– Utgangspunktet er at et hvilket som helst lovbrudd kan gi grunnlag for foretaksstraff – det gjelder altså ikke bare for enkelte typer lovbrudd. Ved f.eks. en arbeidsulykke, kan foretaket faktisk bli dømt for uaktsomt drap, sa Høivik.
Ikke krav til skyld
– I den nye straffeloven, som trådte i kraft i fjor høst, skjedde en endring som har fått lite oppmerksomhet, men som er ganske oppsiktsvekkende, fortsatte Høivik:
– Nå stilles det ikke lenger krav om skyld for å straffe foretak. Selskapet kan i prinsippet straffes selv om ingen har opptrådt uaktsomt. Og det er ikke bare handlinger av personer i sentrale stillinger som kan føre til foretaksstraff. En hvilken som helst ansatt – fra laveste nivå og helt opp til ledelsen – kan i prinsippet pådra selskapet ansvar dersom personen har opptrådt på vegne av selskapet.
Rutiner og instrukser
Høivik viste til flere høyesterettsdommer for å illustrere hvor lite som skal til å for å bli idømt foretaksstraff. I en dom fra 2007 ble en bedrift ilagt foretaksstraff der en ansatt slapp ut ammoniakk i en elv, til tross for at han hadde fått beskjed av overordnede om ikke å gjøre det.
– Selskapet ble holdt ansvarlig av Høyesterett på grunn av mangel på rutiner og instrukser for håndtering av en slik ammoniakkblanding. Videre holdt det ikke at selskapet sa «nei» til den ansatte, de burde også dratt ut og sjekket, sa Høivik.
– Ved brudd på forurensningsloven, vil det som hovedregel ilegges foretaksstraff, og ved brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser for vern om liv og helse, er også foretaksstraff særlig egnet. Her er vi inne på selve kjerneområdet for bruk av foretaksstraff. Når det gjelder arbeidsulykker, må lovbruddet være en påregnelig følge av gjerningspersonens oppgaver. Det er lagt til grunn at klart illojale handlinger av den ansatte faller utenfor.
Må ha HMS-system
Ole Christian Hyggen, også han advokat i Schjødt, snakket mer inngående om arbeidsulykker. Statistikk viser at fravær som skyldes arbeidsulykker er redusert betraktelig i anleggsbransjen fra tidlig 90-tallet til i dag, men ulykker skjer fremdeles, noe man hører om i media fra tid til annen.
MÅ ETTERLEVES: Det er ikke godt nok bare å ha et HMS-system; det må også etterleves, sa Ole Christian Hyggen, advokat i Advokatfirmaet Schjødt. (Foto: Runar F. Daler).
– Byggherreforskriftens formål er å redusere risiko så mye som mulig og verne arbeidstakeren. Vi kan legge til grunn at en bedrift som ikke har et styringssystem/HMS-system, vil bli ilagt foretaksstraff ved ulykker der arbeidsmiljøloven eller vegtrafikkloven er brutt, sa Hyggen.
Når systemer ikke blir fulgt
– Mer relevant i mange tilfeller, er at man har et system, men det har ikke blitt fulgt godt nok. Og man kan vel ikke bli straffet for at systemene ikke blir fulgt godt nok? Slike saker har vi en del rettspraksis på, fortsatte Hyggen.
I en høyesterettsdom fra 2012 ble Norcem ilagt bot på en halv million kroner etter at en driftsoperatør falt ni meter ned fra en (delvis usikret) plattform. Her viste det seg at instruksstridig bruk hadde foregått i årevis, uten at ledelsen visste det eller kunne klandres. Foretaksstraff ble likevel ilagt for overtredelse av arbeidsmiljøloven.
Må etterleves
– Så hva kunne selskapet ha gjort annerledes? Høyesterett presiserte at det ikke er en betingelse for foretaksstraff at ledelsen kan klandres for ulykken, at foretaksstraff kan ilegges selv om det foreligger brudd på instruks, og at selv om HMS-systemet i utgangspunktet var tilfredsstillende, var det ikke godt nok når den langvarige bruken i strid med instruksene ikke ble avdekket. Bedriften burde i større grad identifisert faremomenter på anlegget og stilt mer inngående spørsmål om arbeidsoperasjonene på vernerundene, sa Hyggen.
– Det skal altså ikke så mye til. Det er ikke godt nok bare å ha et HMS-system; det må også etterleves. Og selv om ledelsen ikke kan klandres, vil de ha ansvaret for etterlevelsen.