De store tallenes tale

Her blir interesserte tyskere presentert for kommende norske kjempeprosjekter. Statens vegvesen og Jernbaneverket ønsket entreprenører og leverandører hjertelig velkommen til kommende kontrakter på 75 milliarder Euro.

MÜNCHEN: I midten av oktober møtte delegasjoner fra Jernbaneverket og Statens vegvesen rundt 80 representanter fra tyske entreprenører og leverandører. Møtet kom i stand etter initiativ fra Tysk-Norsk Handelskammer. Agendaens røde tråd var den heftige utbyggingen av infrastruktur Nasjonal Transportplan legger opp til de kommende 20 årene, med E39 og Intercity-triangelet som flaggskip.

Fra Statens vegvesens side deltok vegdirektør Terje Moe Gustavsen, Jane Bordal, Bjørn Erik Selnes, Rolf Johansen og Kjell Bjørn Vinje. Fra Jernbaneverkets side deltok Michael Bors, Per Melbye, Terje Holen og Odd Erik Berg.

Vegdirektøren orienterte om strukturen i det norske samfunnet og samferdselsorganiseringen. Han pekte på utfordringer som lang planleggingstid og stort vedlikeholdsetterslep, og understreket samtidig det store oppdragspotensialet i sistnevnte.

– Mye penger skal brukes på vedlikehold av tunneler og broer. I perioden 2014-2023 planglegger vi den største utbyggingen i Norges historie, sa Terje Moe Gustavsen. Han pekte på ulykkestallene i veibygging som en særskilt utfordring, og understreket behovet for å reversere den utviklingen når aktiviteten går opp.

Det ble også understreket at sosial dumping er et problem, at Statens vegvesen følger opp arbeidstakeres rett til betingelser og lønn etter regelverket og at det gjelder ALLE selskaper som skal jobbe i Norge.

– På både kort og lang sikt skal vi ha en stor portefølje av store og små prosjekter over hele Norge. Vi vil også se større prosjekter enn før. Vi kan ikke gjøre det uten samarbeid med næringen. Vårt behov for rådgivere og entreprenører vil være stort og stabilt i mange år, sa Gustavsen i sitt innlegg.

– Hvorfor er dere i München?

– Markedet blir større. Aktørene i det norske markedet har vist seg gode og vil ta en betydelig del også framover. Men jeg tror det er hensiktsmessig å få inn flere utenlandske aktører. Det vil være bra for kapasitet, kompetanse og konkurranse.

Det har blitt snakket mye om sosial dumping her i dag. Det blir tydeliggjort at sosial dumping ikke aksepteres. Jeg tror ikke skillet går mellom norske og utenlandske aktører, men mellom seriøes og useriøse, sier Terje Moe Gustavsen til Anleggsmaskinen.

I tillegg til å informere om mulighetene i Norge framover ble det gitt en del praktisk informasjon om hvordan man skal drive forretning i Norge. Det ble sagt lite om mulighetene til samarbeid med norske entreprenører, gjennom hoved- og underentrepriser eller felleskontrakter.

– Det er ikke vår sak. Vi har sett at utenlandske selskaper har valgt ulike veier inn i Norge. Noen ved å kjøpe opp, noen med felleskontrakter. Det er bra veier inn, som kombinerer kompetanse og erfaring. Men det er først og fremst opp til selskapene selv å finne de løsningene, sier Gustavsen.

– Hva har dere med av lærdom fra Alpine Bau-konkursen?

– Man kan godt si at vi lærte det vi allerede visste: Man må sjekke grundig. En konkurs vil alltid være uønsket. Men konkurser hører dessverre markedet til. Veibygging tar halvparten av anleggsmarkedet.

Det ville være rart om vi brukte entreprenører som utelukkende befinner seg i den halvparten av markedet der ingen går konkurs. Vegdirektøren er spesielt interessert i utenlandsk respons på kontraktene i OPS-prosjektene (offentlig-privat samarbeid).

– Det er mye OPS-kompetanse blant aktører i andre land, sier Gustavsen.

”How to become a contractor in Norway”. Hvordan man blir entreprenør i Norge. Det var tittelen på et felles foredrag med Michael Bors i Jernbaneverket og Bjørn Erik Selnes i Statens vegvesen.

– Normalt er pris vektet tungt. Sjelden under 80 prosent, og vanligvis 90 prosent, sa Michael Bors.

Han orienterte blant annet om klageadgang, Plan- og bygningsloven og søknad om godkjenning. Han orienterte om standardkontrakter, med ”design-bid-build” (NS 8405) som den vanligste. Og han orienterte om arbeidsgivers forpliktelser overfor arbeidstakere.

– Arbeidstakere skal ha det de har rett på. Vi aksepterer ikke sosial dumping. Hvis dere vil jobbe i Norge, vær så snill å sørge for at folk får det de skal ha, sa Bors.

Bjørn Erik Selnes orienterte nærmere om det å være entreprenør for norske byggherrer på vei og bane.

– Vi er fornøyd med norske entreprenører. Men vi trenger flere utenlandske. Vi skal effektivisere ved å håndtere lengre strekninger, vi har store og kompliserte bypakker og vi har et stort etterslep på vedlikehold.

Vi har mange utfordringer, og trenger også internasjonal kompetanse, sa Selnes. Han pekte på ”bid-build” (utførelsesentreprise) som den mest vanlige kontraktsformen, men at et stadig større innslag av totalentrepriseer på gang.

– Vi har en historie med konservativ kontraktsstrategi. Framover ønsker vi å involvere entreprenører tidligere, sa han. Selnes understreket at kontrakts- og arbeidsspråket på norske vei- og baneanlegg er norsk. Med ett unntak. Samtidig åpnet han for at det kan bli flere.

– Follobanen bruker engelsk. På andre kontrakter er noen dokumenter oversatt til engelsk. Vi skal diskutere hvordan vi skal gjøre dette framover. Men norsk er arbeidsspråk, sa Bjørn Erik Selnes på engelsk til den tyske forsamlingen.

Jane Bordal – direktør for veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen – flyttet for et øyeblikk fokuset bort fra de store prosjektene og kontraktene.

– Vi har en stor prosjektportefølje. Det er viktig for oss å være en aktør det er attraktivt å arbeide for. Vi må se på en fordeling på hele kontraktsspekteret. Ikke bare de store, men også de små. Det er viktig å ha et mangfold i markedet. Velkommen til Norge. Det er et stort og voksende marked, sa Bordal.