Skjønnheten og udyret

Range Rover Sport SDV8

”Kraftoverskudd” er et ord som gjerne brukes om biler av den litt kraftigere sorten. Range Rover Sport SDV8 har en 4,4 liters V8 dieselmotor på 334 hester, transplantert fra storebror Range Rover.

Ordet ”kraftoverskudd” er høyst relevant her. Men det er litt intetsigende også, inntil man sitter i bilen og kjenner på det. Det er noe naturstridig over at en så stor og tung bil stikker så lett av gårde når man trykker på gassen.

Kraften og skyvet er som en semitrekkvogn uten henger, og kvikkheten er i beste GTI-klasse. Forbruket spiller neppe noen rolle for de som kjøper denne. Men det er under literen på mila, hvis du vil vite det. Med 105 liters tank har bilen en generøs rekkevidde.

Nye Range Rover Sport er oppdatert i tråd med storebror Range Rover. Som forgjengeren er det en blanding av luksus og sportslighet, I første omgang kom den med en 3 liters V6-er, som for alle praktiske formål er maskin nok til bilen. Med den røslige V8-eren blir den en nesten en halv million dyrere, men også en utrolig deilig kjøremaskin.

Kraften passer så inderlig godt til det gode chassiet og de flotte kjøreegenskapene. Hvis du kjører mye med tung henger kan du sikkert komme opp med et rasjonelt argument for den også, hvis du trenger det for å forsvare den halvannen millionen RR Sport SDV8 koster.

NB: Det er før du begynner å krysse av på utstyrslista. Bilen vi prøvde kostet den nette sum av 1,74 million. Den veier forresten drøyt 2300 kilo tom, og trekker tre tonn.

+
– Komfort

– Motorkraft

– Signaleffekten

–
– Dyr
– Signaleffekt
– Lite annet å kritisere

Fullt så dyr er ikke ur-SUVen Land Rover Defender. Den er spesiell, på godt og vondt. Entusiastene vil hevde at det fortsatt er en av verdens mest allsidige biler. Den trekker 3,5 tonn. Men det gjør mange andre også. Den har god lasteplass bak gitterveggen. Men det har andre store SUVer også.

Den er robust og tåler juling. Men det skal noe til for å konkurrere med uslitelige Hilux på den fronten. Som gravemaskiner kan Defenderen tilpasses eierens bruks- og jålebehov, med alt fra sperrer, snorkel, hjul og karosseribeskyttelse til vinsj, ekstralys, takgrind og endog veltebur.

Komfort? Nei.

Hvis du kjører langt og hvis komfort er et avgjørende kriterium, så finnes det bedre alternativer enn Defender. Entreprenør-broder Discovery og millionær-fetter Range Rover for eksempel, hvis vi skal holde oss i samme hus. Det er fullt mulig å kjøre 60-70 mil uten pause i en Defender, og likevel komme seg ut av bilen med egen hjelp. Nesten. Men det krever en viss entusiasme…

Defenderens grunnleggende konstruksjonen har vært den samme siden 1982: Karosseriet er en stålkonstruksjon kledt med aluminiumsplater. Det utgjør et aldri så lite helvete med galvanisk korrosjon. Møte mellom stål og aluminium gir galvaniske spenninger, som på lengre sikt gir seg utslag til rustgjennomslag.

Dørene og overgangen mellom vindu og karosserivegg på sidene over bakhjulene er spesielt utsatt. Disse problemene er lite synlige på biler yngre en 8-10 år. Karosseriet står på en god, gammeldags stiv stålramme, med stive akslinger under.

Innredningen fikk en skikkelig oppgradering i 2007, med et noenlunde moderne dashbord og et varme- og ventilasjonssystem som faktisk fungerer. Da kom det også en 2,4 liters firesylindret Ford-motor som erstattet en femsylindret BMW motor. I 2012 kom dagens motor, som er en 2,2 liters firesylindret sak fra PSA-gruppen. Den er litt mer stillegående og har litt mer dreiemoment enn 2,4-eren.

Totalinntrykket er en motor som oppleves minst like moderne og ”kjørevennlig” som i sammenlignbare biler. Hvis noe sånt skulle finnes. Vi kjørte spesialversjon LVX, laget i forbindelse med 65-årsjubileet for bilen.

Bortsett fra fargekombinasjon og felger er det forsetene som utgjør hovedforskjellen på denne og en standard Defender av samme årgang. De ser tøffe ut, men vi mener standardsetene er bedre å sitte i.

+
– Utstrålingen