Norskproduserte slitedeler til knuseverk og veivedlikehold

I et smelteverk på Jørpeland, i Rogaland, produserer Nordic Roads slitedeler i manganstål til knuseverk. Stålet som brukes i produksjonen er fra brukte slitedeler, og strømmen til smelteovnene kommer et fra lokalt vannkraftverk – kortreist og bærekraftig.

Smelteverket på Jørpeland ligger ca. en halvtimes kjøretur nord-østover fra Stavanger sentrum. Her har det vært stålproduksjon siden 1910, og det så lenge ut til at det skulle bli full produksjonsstopp i 2022.

Men for vel ett år siden bestemte Nordic Roads at de skulle satse på egenproduksjon av mantler og slitestål til knuseverk. De overtok produksjonslokalene og -utstyret etter Stavanger Steel, og allerede i januar 2023 var smelteovnene i gang igjen.

Annonse
Nordic Roads har returordning på brukte slitedeler. Nesten hele stålproduksjonen er basert på gjenbruk av gamle slitedeler. (Foto: Njål Hagen)

Nordic Roads har returordning på brukte slitedeler. Nesten hele stålproduksjonen er basert på gjenbruk av gamle slitedeler. (Foto: Njål Hagen)

Sju tonn flytende stål

– Vi hadde lyst til å utvikle norsk, kortreist produksjon av slitestål til knuseverk, sier Peder Egeland, daglig leder i Nordic Roads, da han viser oss inn i lokalene hvor det har foregått stålproduksjon i vel 110 år.

De skal akkurat til å støpe, og vi skynder oss gjennom produksjonshallene frem til smelteovnene.

– Det er 1540 grader i ovnen, og det er ca. sju tonn med flytende stål som nå helles over i gryta. Frem til nå har vi hatt tre til fire smeltinger i uka, men fra nå av skal vi ha seks per uke, sier Egeland.

På grunn av den sterke varmen må smelteovnene mures (renoveres) etter 40 til 60 smeltinger. Det er totalt tre smelteovner, så mens én er i bruk kan de to andre mures opp igjen.

I «sandkassen» er det en form som er klar til å bli fyllt med flytende stål og bli til nye slitedel. Fra venstre: Nils Terje Watland, produksjonssjef, Peder Egeland, daglig leder, og Kjell Bernt Fossmark, salg av anleggsprodukter/industri og prosess. (Foto: Njål Hagen)

I «sandkassen» er det en form som er klar til å bli fyllt med flytende stål og bli til nye slitedel. Fra venstre: Nils Terje Watland, produksjonssjef, Peder Egeland, daglig leder, og Kjell Bernt Fossmark, salg av anleggsprodukter/industri og prosess. (Foto: Njål Hagen)

Alt metallet som brukes i støpeprosessen er skrapmetall, i hovedsak slitegods som har vært brukt i knuseverk fra rundt om i landet. Det blir tatt prøve fra hver smelting, for å sjekke at kvaliteten er slik den skal være. Hvis ikke, tilføres for eksempel mangan før støpingen begynner.

– Vi jobber hele tiden, og sammen med kundene, med å ytterligere forbedre kvaliteten. Selv om vi gjenbruker gamle slitedeler er det allikevel mest bærekraftig om kundene kan kjøre flere timer mellom hver gang de må bytte deler, sier han.

Her fylles støpeformene med flytende stål. (Foto: Njål Hagen)

Her fylles støpeformene med flytende stål. (Foto: Njål Hagen)

Flere nye modeller

I støperiet står støpeformer i flere forskjellige størrelser klare, og riktig mengde flytende stål helles i formene.

– Vi overtok ca. 2000 gamle modeller fra de som drev her tidligere. Dette året har vi laget mange nye modeller. Målet er å ha modeller til de fleste knuseverkene, og vi har begynt med dem som det er flest av i markedet, sier Egeland.

Han forteller at det tar ikke mange ukene fra de begynner utviklingen av en ny form, til de kan støpe en ny modell. Som oftest starter denne prosessen etter henvendelser fra kunder.

John Kåre Jårvik bygger nøyaktige modeller i tre. Disse brukes til å forme sanden som blir støpeformer. Tre-modellen på bordet er snart klar til bruk. (Foto: Njål Hagen)

John Kåre Jårvik bygger nøyaktige modeller i tre. Disse brukes til å forme sanden som blir støpeformer. Tre-modellen på bordet er snart klar til bruk. (Foto: Njål Hagen)

– Vi har god kontakt med kunder både i Norge og i Sverige, og som har både stasjonære og mobile knuseverk, og etterspørselen etter slitedeler bare fortsetter å øke, sier han.

Egeland forteller at kapasiteten i smelteverket er 6500 tonn per år. Årets produksjon blir på 800 tonn, og i 2024 skal den opp i 1200 tonn, og i løpet av de neste to-tre årene skal den være på 2500 tonn.

Flere av produktene må maskineres etter støping. All spon går tilbake i produksjonen. (Foto: Njål Hagen)

Flere av produktene må maskineres etter støping. All spon går tilbake i produksjonen. (Foto: Njål Hagen)

 

CO2-reduksjon

– Allerede med årets produksjon har vi tatt et godt jafs av Asia-markedet, sier Egeland. Og det er nettopp det de ønsker å ta mer av.

En viktig grunn for å øke produksjonen er selvfølgelig å øke omsetningen, og forhåpentligvis tjene mer penger, men ifølge Egeland vil bransjen, med å ta i bruk mantler og annet slitestål produsert ved stålverket på Jørpeland, oppnå betydelige reduksjoner i CO2-avtrykket.

– Vår returordning som bidrar til gjenbruk, kort avstand fra produksjonen ved stålverket på Jørpeland til kunde, og en gjenbruksordning for brukte mantler, skal gjøre dette slitestålet til det grønneste valget for pukkverk- og gruveindustrien, sier han.

Støpeformene er laget av sand som tilsettes et spesielt bindemiddel. Deretter påføres en herder som gjør at formen «slipper tak» når støpe-prosessen er ferdig. (Foto: Njål Hagen)

Støpeformene er laget av sand som tilsettes et spesielt bindemiddel. Deretter påføres en herder som gjør at formen «slipper tak» når støpe-prosessen er ferdig. (Foto: Njål Hagen)

Når de støper om stål av rett kvalitet, trenger de ikke å legere opp stålet. Dermed blir produksjonen mer effektiv og bruker mindre energi. I sum vil dette bidra betydelig på kundenes EPD-analyser (Environmental Product Declaration).

Slitestål til veivedlikehold produsere i egne lokaler inne på området til stålverket. (Foto: Njål Hagen)

Slitestål til veivedlikehold produsere i egne lokaler inne på området til stålverket. (Foto: Njål Hagen)

Veistål

Det er ikke bare mantler og slitestål til knuseverk som produseres ved anlegget. I en bygning ikke langt fra smelteovnene, holder den opprinnelige delen av Nordic Roads til. Her produseres slitestål til bruk i veivedlikehold og anleggsbransjen.

Denne virksomheten bygger på «veiskjæravdelingen» til det gamle stålverket. Nordic Roads kjøpte denne avdelingen i 2013.

De har et stort utvalg av slitedeler, som blant annet veistål, tenner til gravemaskinskuffer, kniver til hjullasterskuffer, spett til hydrauliske hammere og mye, mye mer.

Nordic Roads var blant annet først ute med inn-loddet hardmetall (Wolframkarbid), og et av deres mest kjente er Joma 6000.

Tor Inge Melberg viser oss hvordan «nye» Joma er bygget opp med en stålkjerne inne i gummien. (Foto: Njål Hagen)

Tor Inge Melberg viser oss hvordan «nye» Joma er bygget opp med en stålkjerne inne i gummien. (Foto: Njål Hagen)

Ferdige produkter klare til å sendes ut til kunder i hele Norden. (Foto: Njål Hagen)

Ferdige produkter klare til å sendes ut til kunder i hele Norden. (Foto: Njål Hagen)

Historien om stålverket på Jørpeland

Det hele startet med en foss i en elv, nord-øst for Stavanger. En dag kom noen fremsynte menn innover fjorden, og de likte det de så. De temmet elva, satte inn turbiner og etablerte Stavanger Elektro Staalverk (SES) i 1910.

SES ble fort en stor bedrift med mangfoldig produksjon. På det meste jobbet nærmere 1200 ansatte her mellom smelteovner og elvekraft. Frem til slutten av 1970-tallet var dette et av de større foretakene i hele landet.

Likevel, 1970-tallet ble tungt for hjørnesteinsbedriften på Jørpeland. Etter konkurs sent på 1970-tallet har det vært flere runder med konkurs og omstarter, nedturer og oppturer. I 2022 trodde nok mange det var over for godt, da i form av en styrt avvikling.

Men der det er vilje og flinke folk, der er det håp. Med elva på laget, er det er nå blitt Nordic Roads’ tur til å forvalte anlegget, kunnskapen, folket, samfunnet og produktene.

Selskapets fokus er først og fremst slitegods til gruve-, pukk- og mineralindustrien, noe som folk på Jørpeland har drevet med i mange tiår. Fra 1948 har anlegget levert mantler og slitegods til gruve- og anleggsindustrien i Norge og verden. Første runde med Strømhard-kvaliteten ble støpt ut så tidlig som i 1982, og det er denne arven Nordic Roads nå bygger videre på.

Bildet er fra tidlig 1900-tallet og viser hvordan stålverket så ut den gang. (Foto: ukjent)

Bildet er fra tidlig 1900-tallet og viser hvordan stålverket så ut den gang. (Foto: ukjent)