MEF-sjef Julie Brodtkorb frykter den nye opplæringsloven vil føre til dårligere rekruttering, lavere status for yrkesfagene og en svekkelse av lærlingenes rettigheter. De svakeste elevene vil kunne ende opp som NAV-klienter, hevder hun.
Regjeringen la frem forslag til ny opplæringslov like før påske. I forslaget er opplæringskontorene foreslått regulert som et samarbeidsorgan for lærling og arbeidsgiver, og ikke som lærebedrift, slik det er i dag. Opplæringskontorene, som f.eks. Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), vil dermed ikke lenger få lærlingtilskuddet fra fylkeskommunen. I stedet vil bedriftene kunne leie inn tjenester fra opplæringskontorene.
Dette vil få mange uønskede konsekvenser, ifølge Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Rammer hovedsakelig de svakeste
Ikke minst vil det kunne ramme de svakeste, eller minst ressurssterke, lærlingene. Disse ender ofte opp som meget gode anleggsarbeidere, men de trenger gjerne litt ekstra oppfølging underveis. Ifølge tall fra MEF har mer enn en tredjedel av lærlingene i anleggsbransjen behov for slik ekstra oppfølging, enten på grunn av manglende skolebakgrunn eller andre utfordringer. MEF frykter at mange bedrifter vil vegre seg for å påta seg dette arbeidet uten støtte fra et opplæringskontor.
– Regjeringens forslag til ny opplæringslov svekker laget rundt lærlingene. Lærlinger står sterkere av å med seg en opplæringskonsulent i lærekontrakten. Dette rammer hovedsakelig de svakeste, som både vil ha vanskeligst med å få læreplass og å bestå. De vil i verste fall få en fremtid som NAV-klienter istedenfor å bidra til å finansiere fellesskapet, sier administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb.
– Ved nedbemanning, for eksempel, har OKAB et ansvar for å formidle lærlingene videre til andre entreprenører. Noen lærlinger opplever også at bedriften ikke var helt rett match når det har går litt tid. Da har OKAB ansvar for å formidle til en annen entreprenør. Det er denne lagspilleren OKAB i dag er for lærlingen, som altså regjeringen nå vil svekke ved å at opplæringskontorene ikke lenger skal være part i lærekontrakten, sier hun.
Alle skal ha like muligheter
– Lærlingtilskuddet vil, ifølge det nye lovforslaget, gå rett til bedriftene, og ikke lenger opplæringskontorene. Hvorfor er dette så galt?
– Jeg frykter økt byråkrati, ved at lærlingene nå vil komme med et tilskudd og en kostnad. I dag er det OKABs jobb å sikre at lærlinger med opplæringsavtale med våre medlemsbedrifter får opplæring, mens resten av tilskuddet utbetales til bedriftene som har lærlingen. I ytterste konsekvens kommer nå de minst ressurssterke lærekandidatene med en ekstra kostnad for bedriftene. Dette bryter med grunnleggende prinsipp om at alle skal ha like gode muligheter for opplæring, slår Brodtkorb fast.
Vil kunne gi høyere frafall og lavere status
– Hva tror du konsekvensene for anleggsbransjen vil være på sikt, dersom opplæringskontorene ikke er part i lærekontrakten?
– Færre vil få rett læreplass dersom våre opplæringskonsulenter ikke bidrar i formidlingen av lærekandidater. Det kan gi høyere frafall, og lavere status for yrkesfagene. Jeg frykter at den gode trenden med økende rekruttering til yrkesfag vil snu hvis slik utdanning får rykte på seg for mye frafall. Dette vil også kunne gå ut over tilgangen til fagarbeidere i vår bransje, sier Brodtkorb.
– Det er viktig for meg at politikerne nå skjønner hva dette vil bety for fremtidens lærlinger. Vi ønsker at lærekandidater skal ha et sterkt lag rundt seg, og at våre opplæringskonsulenter er part i lærekontrakten. Tilskuddet må forvaltes mest mulig effektivt og direkte til opplæringskontorene, avslutter MEF-sjefen.