Skogeierne solgte 11,63 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2022, viser tall fra Landbruksdirektoratet. Dette er tidenes høyeste avvirkning og 64 000 kubikkmeter mer enn i 2021, som også var et rekordår.
Fylkene Innlandet, Oslo, Viken og Vestfold og Telemark står for 76 prosent og kystskogfylkene for 24 prosent av hogsten i 2022. Denne fordelingen har vært nokså stabil siste årene, ifølge Landbruksdirektoratet.
(Graf: Landbruksdirektoratet)
Mangedobling av verdiene
Bruttoverdien på tømmeret i 2022 var på over 5,8 milliarder kroner. Det er en økning på 0,8 milliarder, eller 15,8 prosent, fra 2021. Gjennom videreforedling og verdiskaping fram mot sluttbruker mangedobles disse verdiene.
Gjennomsnittlig virkespris i 2022 økte fra 481 kroner per kubikkmeter i januar til 532 kroner i oktober. Dette er et rekordhøyt prisnivå, ifølge direktoratet.
Sagtømmerprisene var stabilt høye gjennom året, men falt noe i november og desember.
– Dette må ses i sammenheng med konjunkturene i byggebransjen. Massevirkeprisene fikk imidlertid en markert økning i siste halvår av 2022 og forklares med en stor etterspørsel kombinert med en begrenset produksjonskapasitet i foredlingsindustrien. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i 2023.
Avvirkningstallene i Landbruksdirektoratets statistikk representerer alt innmålt industrirundvirke (skur-, sams- og massevirke). Flissortimentene, ved til brensel, pyntegrønt og juletrær inngår ikke i statistikken. Tallene er hentet fra skogfondsregnskapet.
(Graf: Landbruksdirektoratet)
Avvirkning til brensel
Landbruksdirektoratet har kun tall for en liten andel av virke som går til vedproduksjon. For sortimentene ved til brensel økte gjennomsnittlig pris per kubikkmeter fra 330 kroner i 2021 til 400 kroner i 2022.
Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av utvalgsundersøkelser om vedforbruk i husholdninger og hytter kommet fram til at avvirkning av vedvirke til brensel var på drøye 2,1 millioner kubikkmeter i 2021. Landbruksdirektoratet antar at dette forbruket økte i 2022.