KOMMENTAR: Dersom vi skal kunne løse vår globale miljøutfordring må det aller meste av vår plast bli sirkulær så raskt som mulig. Bedre sortering, flere nedstrømsaktører og mer kjemisk gjenvinning er noen av faktorene som må på plass.
Av Ralf Schöpwinkel, CSO i Geminor
På verdensbasis produseres det 350 millioner tonn plast årlig, og andelen er voksende. Av denne plasten blir bare rundt sju prosent gjenvunnet i dag. Bare i Norge kaster vi over 100 kg plast per innbygger årlig, et høyt tall i internasjonal sammenheng.
For å kunne håndtere den vesentlige utfordringen plasten utgjør i dag, må det raskt tilrettelegges for bedre utnyttelse av plastressursene vi har tilgjengelige. En av våre hovedutfordringer er at en betydelig andel av avfallsplasten fortsatt ikke kan materialgjenvinnes. Dette er det ulike grunner til, men følgende faktorer vil være viktige for å kunne utvikle en effektiv sirkularitet som inkluderer mest mulig av vårt plastmateriale både på kort og lang sikt.
1. Mer kunnskap om resirkulering av plast
Det er en kjensgjerning at det i 2022 er for lite kunnskap om avfallsplast både i Norge og EU. Dette gjelder store deler av verdikjeden, fra innsamling, sortering og rensing til utvikling av råvarer som granulat og produksjon av nye plastprodukter.
Å øke kunnskapen rundt plastkvaliteter er også viktig for å sikre større volumer av «riktig» plast til materialgjenvinning – enten den går til mekanisk eller kjemisk sluttbehandling. Større forståelse for plastens verdi i sirkulærøkonomien kan dessuten øke gjenbruken og redusere mengden av plast som havner i naturen
2. Flere nedstrømsløsninger og større behandlingskapasitet
Det hjelper dessverre lite å snakke om gjenvinning av plast dersom vi ikke har tilstrekkelig med aktører som kan gjennomføre oppgaven. Flere land i Europa, Norge inkludert, mangler tilstrekkelige nedstrømsløsninger for behandling og tilrettelegging for resirkuleringen av plast. Langt flere aktører må på banen for å sikre gjenvinning av de enorme og stadig voksende plastmengdene vi produserer i dag.
Chief Sales Officer i Geminor, Ralf Schöpwinkel. (Foto: Geminor)
3. Etablering av kjemisk gjenvinning
I dag er mekanisk gjenvinning av hardplast den mest betydningsfulle og utbredte materialgjenvinningen av plast på verdensbasis. Men for å få fart på resirkuleringen av plast må vi i tillegg sørge for at kjemisk gjenvinning raskest mulig blir industrialisert. Pyrolyse kan med tiden bli et svært viktig bidrag som samtidig fører til at stadig mindre plast går til deponering eller brennes i energigjenvinningsanlegg.
I praksis leder kjemisk gjenvinning av plast til såkalt «upcycling»: Plasten blir i denne prosessen tilbakeført til sin molekulære opprinnelse og kan dermed brukes til å produsere ny plast med samme kvalitet som jomfruelig plast. Dermed kan den også brukes til blant annet matemballasje.
Kjemisk gjenvinning gir dessuten gjenbruk av komplekst plastavfall som ikke kan benyttes til mekanisk gjenvinning, samtidig som at gjenvinningen gir en høyere gjenvinningsgrad enn mekanisk gjenvinning.
Kjemisk gjenvinning er på fremmarsj i Europa, med mange titalls nye pyrolyseanlegg under planlegging eller utvikling. Også i USA ser vi større aktører komme på banen, så som Cyclyx International, ExxonMobil and LyondellBasell.
Men vi har fortsatt en lang vei å gå før vi har et velfungerende internasjonalt økosystem for kjemisk gjenvinning av plast. Alt fra stort kapitalbehov til strenge krav til plastkvaliteten bidrar til å gjøre prosessen både komplisert og tidkrevende. For å få fart på kjemisk gjenvinning av plast i EU er det også av betydning at prosessen blir anerkjent som materialgjenvinning av alle land i Europa.
4. Forutsigbart og stabilt marked for materialgjenvinning av plast
Enhver ny industri kommer raskere på beina dersom markedskreftene spiller på lag, noe som også er tilfellet for materialgjenvinning av plast. For selv om et marked kan manipuleres med insentiver eller forskrifter, er man også prisgitt økonomiske omstendigheter som skaper gode vekstvilkår. De turbulente tidene vi er inne i, med enorme energikostnader, kortsiktig inflasjon og tegn til lavkonjunktur med lavere tilgang til avfallsplast, kan gjøre det rimeligere å produsere jomfruelig plast samtidig som etterspørselen av resirkulert materiale går ned.
Skal vi lykkes med å skape en betydningsfull kjemisk materialgjenvinning av plast, bør kravene til sirkularitet følges opp med tilrettelegging både for mer investering og bedre flyt av plast mellom landene. Ulike nasjonale forbrenningsavgifter, samt underlegging av avfallsforbrenning i EU’s kvotesystemet ETS – som etter planen skal innføres i hele EU i 2026 – vil være insentiver for å skille ut mer plast til materialgjenvinning. Kostnader for CO2 kvoter har dobbelt seg de siste to årene og er forventet å stige ytterligere fremover. Men dette er bare noen av mange tiltak som aktørene må forholde seg til og som kan utgjøre en forskjell.
Markedet for materialgjenvinning av plast er best tjent med god forutsigbarhet og gode fremtidsutsikter. En felles innsats både fra private aktører og myndigheter må til for å skape et velfungerende økosystem for plastgjenvinning.
Geminor vil på sin side øke fokuset på utsortering av plast fra restavfallet, for på den måten å omdirigerte mer av plasten mot materialgjenvinning. Dermed kan man også tilby avfallsforbrenningsanlegg et avfallsbrensel med en høyere biogen andel – såkalt BioRDF.