Hver vinter opplever trafikanter kolonnekjøring og stengte fjelloverganger. Statens vegvesen har nå satt i gang et prosjekt for å øke forutsigbarheten og oppetiden på fjellovergangene ved hjelp av ny teknologi.
De fleste av oss har vel kjørt en fjellovergang på vinteren uten å ha visst med sikkerhet på forhånd hvordan forholdene er. Full stenging av fjelloverganger, eller delvis stenging med kolonnekjøring, skaper forsinkelser og utfordringer for brukerne, og påvirker trygghet og beredskap.
I løpet av vinteren 2020/2021 var det 124 tilfeller av kolonnekjøring på E6 over Saltfjellet i Nordland, mens veien var helt stengt hele 123 ganger. Samme vinter var riksvei 7 over Hardangervidda stengt 118 ganger, mens det var kolonnekjøring hele 226 ganger. Statens vegvesen håper, med dette nye prosjektet, at det snart vil være mulig å senke disse tallene.
Stor interesse
Prosjektet, som har fått navnet Forutsigbart fremkommelige fjelloverganger, varer i fem år og hadde oppstart like før sommeren i år. Noe av det første Veivesenet gjorde var å invitere til en leverandørkonferanse, for å få kunnskap om hva som finnes av teknologiske løsninger og muligheter for å kunne oppnå målet om økt fremkommelighet og mer forutsigbarhet. Konferansen ble nylig gjennomført på Gardermoen, og det var stor interesse blant leverandører.
– Vi fikk kjempegod respons på konferansen. Både veieiere, entreprenører og ikke minst utstyrs- og tjenesteleverandører møtte opp, og vi fikk mange gode skriftlige innspill på hva de kan bidra med. Vi skal nå gjennomføre én-til-én-møter med alle leverandørene for å stake ut kursen videre, sier prosjektleder Petter Storødegård i Statens vegvesen. I skrivende stund har drøyt halvparten av disse møtene blitt gjennomført.
Det gikk fint over Saltfjellet da Anleggsmaskinen var på tur i september. I løpet av en vanlig vinter er imidlertid veien stengt mer enn hundre ganger. (Foto: Runar F. Daler)
Informere trafikanter
– Hva er målsettingen med hele dette prosjektet?
– Vi har stort fokus på å utvide oppetida for fjellovergangene. I første omgang ønsker vi å bli flinkere til å forutsi når vi må stenge, og ikke minst når vi kan gjenåpne, fjellovergangene, sier Storødegård.
– Hovedmandatet vårt er å kunne gi bedre informasjon ut til trafikantene. Ved hjelp av teknologiske hjelpemidler ønsker vi å samle inn detaljerte data om vind, nedbør, friksjon etc. Kombinert med bruk av analyseverktøy og kunstig intelligens, vil vi da kunne forutsi endringene de neste to til fire timene, for eksempel. Dermed kan vi informere bilistene på et tidligere tidspunkt, ved hjelp av eksempelvis friteksttavler, slik at de da har et godt grunnlag for å velge hvilken vei de vil kjøre, forklarer han.
– I første omgang ønsker vi å bli flinkere til å forutsi når vi må stenge, og ikke minst når vi kan gjenåpne, fjellovergangene. Hovedmandatet vårt er å kunne gi bedre informasjon ut til trafikantene, sier prosjektleder Petter Storødegård i Statens vegvesen. (Privat foto)
Lokalkunnskap
– Foruten trafikantene er også driftsentreprenørene en kundegruppe vi forholder oss til. Og ved hjelp av disse innsamlede dataene, vil også driftsentreprenørene få bedre innsyn i tingenes tilstand. De vil da ha et bedre beslutningsgrunnlag for å sette inn de riktige tiltakene til enhver tid. Skal de brøyte? Strø? Salte? Kanskje klarer vi da å holde åpent en time lengre, eller åpne én time tidligere, fortsetter Storødegård.
– Det er viktig å presisere at dette er et samarbeid. I tillegg til våre egne folk i Statens vegvesen, må vi ha med driftsentreprenørene og transportnæringa. Det er de som kjenner fjellovergangene best. Det er helt avgjørende at de er med for å gi oss innspill. Vi er avhengig av disse partene for å få dette til; for det er de som sitter med lokalkunnskapen om fjellet.
Seks prioriterte fjelloverganger
– Hva vil skje videre fremover med dette prosjektet?
– Det er 23 definerte fjelloverganger her i landet, men vi har også en håndfull værutsatte strekninger. Vårt hovedfokus i 2022 og 2023 er i første omgang de tre overgangene Saltfjellet, Bjørnfjell og Sennalandet i Nord-Norge, og Hardangervidda, Hemsedalfjellet og Strynefjellet i øst-vest-aksen i Sør-Norge. Deretter vil vi ta fatt på de resterende overgangene, forteller prosjektlederen.
– Vi finner ikke én felles løsning som fungerer overalt, så det må nok til dels skreddersys for hver enkelt fjellovergang. Noen steder er det gjentakende hendelser, som ulykker og bilberginger, på helt spesielle punkter. Kanskje vi kan utbedre noen av disse punktene ved fysiske tiltak. Men der det ikke er mulig å bygge seg ut av problemene, vil vi avdekke hendelsene så tidlig som overhodet mulig, for deretter å kunne informere andre trafikanter raskt. I dag avdekkes slike hendelser ved hjelp av andre forbipasserende trafikanter, driftsentreprenører eller bilbergingsfirmaer. Hvis vi får teknologiske hjelpemidler som kan overvåke slike smertepunkter, kan vi få ut informasjon på informasjonstavler på få minutter, avslutter Storødegård.