Kald øl gir dreneringssvar

Fukten utenpå glasset i sommervarmen kommer jo ikke fra ølet i glasset, men fra lufta omkring. Mer om det senere.

Med bedre kunnskap kan maskinentreprenører levere dreneringsjobber som utelukker fremtidige fuktskader og gir bedre fortjeneste. Nå tilbys bransjen kompetansekurs i drenering og fuktsikring.

– Det jeg nå har lært om fuktsikring gjør at 90 prosent av kundene vil ha den løsningen jeg presenterer, sier graveentreprenør Kai Dahl i Spydeberg Byggentreprenør AS. (Foto: Tom Blekstad).

– Når jeg forklarer det jeg vet om fuktsikring, velger 90 prosent av kundene å gå for en slik løsning, sier graveentreprenør Kai Dahl i Spydeberg Byggentreprenør AS. Han peker mot huset de holder på med på Knapstad i Østfold. En kollega monterer drensledning i grøfta og setter brune plater opp etter veggen.
– Vi isolerer veggene på utsiden med dampåpne og drenerende isolasjonsplater. Da blir veggen både drenert og isolert forskriftsmessig. De gjør også at muren ikke trekker fukt på grunn av kapillært oppsug, forklarer Dahl entusiastisk.

Full kontroll

Kai Dal innrømmer villig at han før egentlig ikke forsto så mye mer enn å legge dreneringsledningen forskriftsmessig og at veggene måtte holdes fri for vann. Tett plast på veggen og godt med pukk – da var jobben stort sett gjort. Men etter at han fikk kunnskap om av hva som faktisk skjer under bakken mot en kjellervegg – og lærte om moderne fuktsikring, har han utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra kundene.

– Nå leverer vi utelukkende løsninger som gir full kontroll på alle utfordringer for en kjellermur under baken, både vannet, fukten og varmetapet, sier Dahl og smiler. Han synes det er veldig tilfredsstillende å levere en løsning som han vet funker totalt sett. Han viser til at metoden har vært brukt i Sverige i mer enn 30 år og at metoden har vært tatt i bruk i mange år nå i Norge.

Sparer pukk og bortkjøring

Kanskje er det et dumt spørsmål tenker vi, men spør likevel:

– Etterfyller du med pukk opp langs platene til slutt da?

– Nei, ikke pukk. Platene er SINTEF-godkjent som fullgod drenering, så jobben og kostnaden med mer drenerende masser kan jeg spare meg. Når platene er montert og dekket med filterduk, etterfyller jeg kun med stedlige masser. Da blir det også mye mindre masse å kjøre bort, forklarer han.

– Hvor mye kan det dreie seg om?

– Rundt 20 kubikk for en gjennomsnittlig enebolig.

Drenering og isolering utføres i samme arbeidsoperasjon, slik at det aldri mer blir fuktproblemer, ifølge mannskapet i Spydeberg Byggentreprenør AS. (Foto: Tom Blekstad).

Søkkvåt boligblokk

– Jeg skulle drenere en stor boligblokk fra 1950 der fuktinnholdet i kjellerveggene kunne føles med bare håndflaten. Det skapte selvsagt store problemer for beboerne, forteller Steinar Ekholdt, daglig leder i Fukt- og Dreneringsteknikk AS.

I følge Ekholdt var årsaken, den gang som nå, ”selvfølgelig skadet drenering”. Etter hans erfaring mener de fleste i bransjen fortsatt at de fleste fuktskader i kjellere skyldes skade eller feil på dreneringssystemet.

– Eneste løsning var å grave opp rundt boligblokka og legge ny drenering. Fordi kjelleren var så våt skulle hele gropa stå åpen i lang tid slik at muren kunne tørke. Deretter skulle vi legge grunnmursplast på veggen, forklarer Ekholdt, som drev som graveentreprenør i Sverige på nittitallet. Da de hadde gravd opp rundt hele blokka, var det tydelig at drensledningen verken var skadet eller tett. Massene rundt var heller ikke mettet av vann som kunne ha skapt vanntrykk mot veggen. Han begynte å undersøke, og kom over noen som drev med fuktsikre dreneringsplater kalt «ISODRÄN» i Sverige.

– Jeg fikk folka der til å komme og forklare hva problemet kunne være. Da gikk det et skikkelig lys opp for meg. Årsaken var fukt, og ikke vann – altså ikke flytende vann. Plast på utsiden av muren hadde hindret den kalde, uisolerte muren i å tørke utover, forklarer Ekholdt.

Mye visdom i et glass øl

Han byr på iskald pils og heller i to glass før det er mulig å protestere. I sommervarmen blir glasset raskt fuktig på utsiden.

– Hvor kommer den fukten fra tror du? Ikke fra ølet i glasset vel?

– Nei …

– Nettopp! Det kommer fra lufta omkring glasset når fuktigheten i den varme lufta kondenserer til vann mot den kalde glassveggen. Akkurat slik er det med en kjeller. I bakken blir en uisolert kjelleryttervegg like kald som bakken. Mens det er vesentlig varmere inne i kjelleren. Da vil den varme innelufta kondensere mot den kalde kjellerveggen.

– Ok. Så hva ble det til med boligblokka i Sverige?

– Løsningen var å isolere veggene utvendig med drenerende isolasjonsplater som var dampåpne og kapillærbrytende. Da kunne muren holdes varmere enn jorda omkring og fukt i muren kunne tørke utover. Man fikk en utadgående fuktvandring, samtidig som muren verken fikk vann eller fukt inn, forklarer Steinar Ekholdt.

Sjefen holdt på det gamle

Sjefen til Ekholdt var imot denne løsningen. Han klarte ikke tro at det var slik det hang sammen. Men han ga seg når Ekholdt sa at han tok hele risikoen og ville betale alt hvis det gikk galt.

– Og det slapp du?

– Ja. Resultatet viste seg allerede en ukes tid etter at vi hadde isolert og drenert muren. Til tross for at alle massene ble ført tilbake med en gang slik at ingen grøft var åpen, hadde kjelleren tydelig begynt å tørke. Resultat ble rett og slett knallbra. Det gikk akkurat slik jeg ble fortalt, og kjelleren ble varig varm og tørr etter noen uker. Så han ga meg lov til å fortsette å bruke ”ISODRÄN-metoden” da, sier Ekholdt.

Kompetanseheving nødvendig

Hvert år repareres fuktskadede kjellere for milliarder av kroner i Norge. Og ennå er det så godt som ingen kompetansetilbud eller kompetansekrav innen fuktsikring til de som skal gjøre jobben. Det har Ekholdt gjort noe med.

I om lag ti år nå har han drevet rådgiving og veiledning i alle ledd i bransjen – fra arkitekter og prosjekterende ingeniører til byggmestere og maskinentreprenører. Han har også agenturet og teknisk godkjenning for drenerings- og isolasjonsplaten ISODREN® i Norge. I nært samarbeid med SINTEF har isolasjons-og dreneringsplaten og tilhørende metode stått sine prøver i ulike prosjekter.

Av: Tom Blekstad – anleggsmaskinen@mef.no