Jon-Ivar Nygård (49) er den første samferdselsministeren fra Arbeiderpartiet på 20 år. Den beskjedne østfoldgutten som ble en meget populær Fredrikstad-ordfører, lover nå å satse på både vei og bane. Men han vil gjerne bli husket for noe helt annet.
En blid og imøtekommende samferdselsminister tar imot Anleggsmaskinen i Regjeringskvartalet en kjølig formiddag i februar. I et stort møterom i nest øverste etasje, med flott utsikt over byggingen av det nye regjeringskvartalet, forteller han gladelig om barndom, bakgrunn, interesser, tiden som ordfører i Fredrikstad og hvordan det var å ta steget inn i rikspolitikken som den første samferdselsministeren fra Arbeiderpartiet på 20 år. Vi kommer heller ikke utenom østfolddialekta, med den beryktede L-en, som brer seg som ild i tørt gress.
Målløs minister
Som seg hør og bør for en minister har han to rådgivere med seg under intervjuet, men han står for snakkingen selv, Jon-Ivar Nygård. Det skulle da også bare mangle om ikke snakketøyet var i orden etter ti år som ordfører i Fredrikstad. Likevel ble han litt målløs da han ble utnevnt som minister. Det er tross alt ikke alle forunt å bli det.
– Ja, jeg ble i hvert fall grepet av stundens alvor. Særlig da jeg gikk ut på Slottsplassen sammen med hele den nye regjeringen etter første statsråd i oktober. Det var gripende, og jeg ble følelsesmessig berørt, forteller han åpenhjertig.
– Det er mange nye ting å sette seg inn i. Jeg hadde jo akkurat blitt valgt inn på Stortinget, og hadde ingen erfaring med Stortingets «puls», kultur og måte å jobbe på. Hverdagen har også blitt annerledes, i den forstand at jeg nå blir kjørt fram og tilbake til Oslo nesten daglig, sier han. Ministeren omfattes av den mye omtalte ordningen med pendlerleilighet, ettersom han har blitt boende i Fredrikstad.
– Til tross for at mye er nytt, er likevel mye av det politiske håndverket det samme. Saksfeltet er mye smalere, samtidig som det geografiske området er vesentlig større. Jeg må nok slå fast at hverdagen er mer intens og hektisk nå enn tidligere.
«Heldigvis er det ikke like mye intriger i politikken på ordentlig som i House of Cards.»
House of Cards
Til tross for en hektisk hverdag, har den ferske ministeren litt tid til overs til å pleie litt fritidsinteresser, for både kropp og sjel.
– Ja, jeg forsøker å holde meg litt i form, og løper en del i skog og mark. I tillegg er jeg en «båtmann». Vi har en båt som ligger i Fredrikstad. Den står selvfølgelig på land nå, men om ikke så lenge blir det anledning til å få av presenningen og det gleder jeg meg til, sier Nygård, som har samboer og tre voksne barn fra tidligere ekteskap.
– Ellers ser jeg noen TV-serier av og til. Hvis jeg skal nevne én jeg har likt godt, må vel nesten si House of Cards, selv om det kanskje er litt stereotypisk for en politiker. Heldigvis er det ikke like mye intriger i politikken på ordentlig. Når jeg leser bøker, blir det stort sett biografier. Det er såpass mye lesing av sakspapirer til daglig, at det ikke er noe særlig tid til å sette seg ned med skjønnlitteratur.
Norges rødeste kommune
Det var kanskje ikke så mange som så for seg at lille Jon-Ivar skulle ende opp i regjeringen, da han gikk rundt i kortbukser på Kjølberg barneskole på Sellebakk utenfor Fredrikstad på 80-tallet. Han stakk seg ikke veldig fram.
– Nei, jeg var nok av den mer beskjedne typen på skolen, men samtidig hadde jeg mange venner og var ikke noen «loner», forteller han, og røper at han var relativt skoleflink.
– Jeg la ned en del innsats på skolen, men satt ikke bare hjemme og gjorde lekser heller. Vi var mye ute; vi lekte i skogen, spilte fotball på løkka og sånne ting. Der jeg vokste opp gikk de fleste enten på fotball eller speider’n. Jeg var relativt dårlig på fotballbanen – jeg var nok best uten ball – så da ble det litt speiding, før politikken etter hvert overtok, forteller han. Selv om han ikke meldte seg inn i Arbeiderpartiet før han var 16, ble den politiske interessen vekket mye tidligere.
– Politikk har jeg vært interessert i fra jeg var ganske liten. Jeg kommer fra et hjem hvor det var mye fokus på politikk. Faren min var engasjert i fagforeningen, og det preget meg til en viss grad. Han var ikke partipolitisk aktiv, men der jeg vokste opp var det jo bare «ett parti», sier han og ler.
– Du skjønner, jeg kommer fra en av de rødeste kommunene i landet; nemlig tidligere Borge kommune. Arbeiderbevegelsen var veldig dominerende i det området.
Lange flate ballær
Selv om Nygårds talenter ikke kom best til sin rett på fotballbanen, har han sine klare favorittlag både i Norge og England.
– I Norge er det FFK, selvfølgelig! De siste to årene har det jo vært pandemi, så jeg har ikke vært på stadion på en stund, men jeg har vært på en del kamper opp gjennom åra. Nye Fredrikstad stadion, som er bygd på området der Fredrikstad Mekaniske Verksted lå før, er for øvrig en viktig del av byutviklingen i Fredrikstad, forteller Nygård.
– I England har jeg holdt med Manchester United helt siden slutten av 70-tallet. I den guttegjengen jeg var en del av, hadde de fleste sine favorittlag. Noen holdt med Liverpool, andre med Manchester United, mens ganske mange holdt med Leeds. Jeg tok et valg den gangen, og det ble altså Manchester United, sier han.
Halvstudert røver
– Hva var den første politiske saken som engasjerte deg?
– Det var klima. Dette var kort tid etter Brundtland-rapporten «Vår felles framtid» kom, på slutten av 80-tallet. Den gang var miljø og klima – omtrent som nå, egentlig – et tema som mange ungdommer var superengasjerte i, forteller han. Men selv med et gryende politisk engasjement, var det nok ikke politiker han hadde tenkt å bli da han studerte ved Universitetet i Oslo på 90-tallet.
– Jeg studerte statsvitenskap, sosialøkonomi og historie. Jeg vil vel ikke helt si at jeg er en halvstudert røver, men jeg gjorde ferdig alt på hovedoppgaven i statsvitenskap, rent bortsett fra å skrive ferdig selve oppgaven – og det er jo en vesentlig del, sier han og ler.
– Så jeg har en cand.mag-grad, men jeg fikk altså aldri hovedfag. Jeg var såpass naiv at jeg trodde jeg kunne reise hjem til Fredrikstad og være deltidspolitiker i kommunepolitikken, samtidig som jeg skrev hovedoppgave. Det gikk ikke. Men jeg har ikke angra så mye på det – det har gått greit likevel, smiler han.
– Da jeg studerte statsvitenskap, så jeg nok for meg å jobbe innen offentlig forvaltning. Det gjorde jeg etter hvert også, innen plan og utvikling i Fredrikstad kommune. Samtidig var jeg inne på tanken om å bli lærer, og jeg vurderte faktisk å ta pedagogikk.
«Jeg hadde faktisk sommerjobb i et anleggsfirma i flere år i min ungdom.»
Gratis ferger
Jon-Ivar Nygård var ordfører i Fredrikstad kommune i ganske nøyaktig ti år, og han var svært populær blant befolkningen. I en meningsmåling iverksatt av Fredrikstad Blad i 2019 mente hver tredje av de spurte at han hadde gjort så god jobb som ordfører at de ga ham terningkast fem eller seks. Selv er han ikke i tvil om hva han blir best husket for som ordfører.
– Det var jo mye som skjedde gjennom ti år, men jeg tror nok det jeg er mest kjent for lokalt, er byutvikling, og ikke minst det å innføre gratis byferger. Byfergene hadde tidligere rundt 360 000 passasjerer årlig, men etter at tilbudet ble gratis, økte tallet til oppunder 900 000. Deretter ble det satt inn flere ferger – også elektriske – og nå har antallet passasjerer passert halvannen million. Dette grepet var også viktig for å generere gode transportløsninger inne i byområdet, noe som gjorde at man fikk betydelig flere mennesker til å bruke byen. Dette var litt av bakgrunnen for at vi ble kåret til Norges mest attraktive by i 2017, en pris som ble delt ut av kommunaldepartementet, forteller Nygård engasjert.
Sommerjobb i anleggsbransjen
– Fordelingen av ministerpostene er en kabal som skal gå opp, og det er ikke alltid gitt hvilken ministerpost man får tildelt. Kunne du like gjerne ha fått et annet departement å lede?
– Den vurderingen har ikke jeg vært en del av, så det vet jeg egentlig ikke noe om. Men jeg kan si det på den måten at dette åpenbart er en rolle som passer meg godt, sier samferdselsministeren, som faktisk har personlig erfaring fra anleggsbransjen.
– Det er litt morsomt, for jeg hadde faktisk sommerjobb i et anleggsfirma i flere år i min ungdom. Det var hos maskinentreprenøren Jørgensen og Jørgensen i Fredrikstad. Jeg var mye i grøfta og grafsa og raka, men kjørte også dumper. Gravemaskin fikk jeg også prøve, sier han fornøyd.
Har kjørt el-graver
– Hva brenner du mest for i din rolle som samferdselsminister?
– Det er først og fremst å levere på punktene i Hurdalsplattformen. Så er det selvfølgelig det store bildet som er det aller viktigste; å gjøre gode samferdselsgrep som binder hele landet sammen. Det er jo det vi er her for. Heldigvis er det i stor grad enighet om at vi skal bruke store ressurser på det. Og da er Nasjonal transportplan helt sentral, sier han.
– Det er også noen enkeltsaker vi har løfta fram, som er viktige for oss. Blant annet å bekjempe sosial dumping i transportsektoren, og være offensive når det gjelder klima, slik at vi når de ambisiøse målene som vi har satt oss som nasjon. Da er samferdselssektoren viktig. Vi må ta store grep for å redusere utslipp både fra transport og byggeplassene – og byggeprosessene. Vi har satt av midler til såkalte fossilfrie anleggsplasser, hvor storsamfunnet går inn og støtter opp for å gjøre det mulig. Som lokalpolitiker fikk jeg lov å prøve en elektrisk anleggsmaskin. Den funka fint, den. Vi er selvfølgelig klar over at det er noen utfordringer med kostnader og tilgjengelighet av slikt anleggsutstyr foreløpig. Men ved hjelp av større etterspørsel, og den stimulanse vi kan bidra med, håper vi det etter hvert vil bli mer «mainstream», slik som vi har sett med elbilen, sier han.
«Vi opprettholder ambisjonen om å bygge ut Intercity, men er ærlige på at det vil ta tid.»
Vil være synlig
– Det er 20 år siden Arbeiderpartiet hadde samferdselsministerposten sist. Hvordan vil vi komme til å se at en AP-mann igjen styrer skuta?
– Vi startet jo med opprydningen i transportsektoren nesten med én gang. Det er viktig for denne regjeringen å stanse utnytting av arbeidsfolk og sørge for at alle har en lønn å leve av. Ellers jobber vi langs flere spor, både med å kutte klimagassutslipp, sikre norske arbeidsplasser og skape trafikksikkerhet.
– Ketil Solvik-Olsen var en svært populær samferdselsminister i anleggsbransjen. Tar du sikte på å bli like synlig som ham?
– Det er alltid et mål for en statsråd å være synlig, så det er selvfølgelig en ambisjon. Men for det første så kommer jeg fra lokalpolitikken, og da er det et stykke opp til å bli like kjent som når du kommer fra den nasjonalpolitiske arenaen i utgangspunktet. I tillegg har jo dagsordenen stort sett handlet om noe helt annet en stund, sier Nygård, med hentydning til pandemien.
– Dermed har det ikke vært så mye rom for å være synlig ennå, men det kommer selvfølgelig etter hvert som tidene vil normalisere seg igjen. Den siste tiden har jeg vært mer synlig enn i starten, og vi har hatt noen saker som har fått en del oppmerksomhet, som for eksempel el-sparkesykler, sier han og sikter til innstrammingen av reglene for bruken av disse, som nylig ble innført.
Pose og sekk
– Du er vel kjent som en jernbaneforkjemper. Vil du satse mest på jernbane- eller veiutbygging som samferdselsminister?
– Jeg synes det blir litt kunstig å sette det opp mot hverandre. Det vil være riktig å prioritere jernbane i enkelte deler av landet, mens vei vil være svaret i andre deler av landet. Jernbanen går jo som kjent ikke over alt. I befolkningstunge områder, som her på Østlandet, vil Intercity være en veldig god løsning, som vil gjøre at man kan transportere mange mennesker kostnadseffektivt og miljømessig på en god måte. Samtidig er det mange steder i Norge hvor bilen åpenbart vil være det viktigste fremkomstmiddelet i overskuelig fremtid. Så man kan ikke bare satse på det ene eller det andre.
Intercity og Nord-Norgebanen
– Apropos Intercity: Vil du nå kjempe for å bygge det ut som opprinnelig planlagt, blant annet til din hjemby Fredrikstad?
– Både i østfoldbyene, vestfoldbyene og oppover mot Hamar og Lillehammer er det åpenbart at Intercity vil kunne bidra til å løse en god del av transportbehovet. Som regjeringen sier; vi opprettholder ambisjonen om å bygge ut Intercity, men er ærlige på at det vil ta tid, og at det må bli gradvis utvikling av tilbudet, med effektpakker og krysningsspor og det som må til for å kunne stadig øke kapasiteten, slår han fast.
– Hva med Nord-Norgebanen? Vil du gå inn for å bygge den?
– Det pågår en konseptvalgutredning om utvikling av transportløsninger i nord, blant annet om jernbane. Etter budsjettforliket i høst ble det klart at regjeringen skal sikre en egen fullverdig KVU for Nord-Norgebanen. Dette skal bli en del av grunnlaget for Nasjonal transportplan, som etter planen legges frem i 2025. Konseptvalgutredningen vil bidra til et godt beslutningsgrunnlag for eventuell bygging av banen. Vi jobber nå med et mandat for utredningen, og arbeidet har høy prioritet.
Det er viktig at Nye Veier og Statens vegvesen er bevisst størrelsene på kontraktene de lyser ut.»
Ser positive sider ved Nye Veier
– Hva tenker du om Nye Veiers plass i norsk veibygging fremover?
– Vi har sagt at vi skal gå gjennom organiseringen på veisektoren. Det vil si at vi skal se på hvordan strukturen fungerer nå, og da er Nye Veier en del av det. Det som egentlig er de største endringene på veisektoren er imidlertid ikke Nye Veier, men det er at vi har hatt en stor reform på den såkalte sams veiadministrasjon. Nå vet vi jo ikke ennå om det ender opp med å bli 11 eller 19 eller 17 eller 15 – eller et annet antall – fylker, og dermed det samme antallet veieiere med egen veiadministrasjon. Så vi har sagt at vi skal ha en gjennomgang av både det og Nye Veier. Vi har ikke noe forutinntatt standpunkt om å sette i gang dette med mål om å legge ned Nye Veier. For vi ser jo helt klart at Nye Veier har positive sider ved seg.
Utbygging av flyplasser
– Er det noe spesielt du ønsker å gjennomføre som samferdselsminister? Hva vil du bli husket for?
– Hvis man blir huska for at man fikk gjennomført noen av de store prosjektene, så ville det vært hyggelig, sier han.
– Er det noen spesielle prosjekter du tenker på?
– Nei, det er jo mange store prosjekter. Det behøver nødvendigvis ikke være så store prosjekter heller. Et annet spennende felt som det kanskje er mulig å få til mye på, er elektrifisering av luftfarten. Hvis jeg hadde blitt huska for å ha vært med på å gjennomføre det, så ville det vært artig.
– Når du er inne på luftfart; hva med Rygge lufthavn? Hva vil skje med den?
– Rygge har jo i prinsippet langt på vei det som skal til for å kunne fungere, men akkurat slik luftfarten ser ut i dag er jo mer et spørsmål om mange nok ønsker å fly i det hele tatt. Hva framtiden vil bringe er litt usikkert, men vi har sagt at vi skal i gang med en utredning om det framtidige behovet for en tredje rullebane på Gardermoen. I den forbindelse vil vi vurdere om vi skal ta inn Rygge som et grunnlag for utredningen, men det har vi ikke konkludert med ennå.
– Hva med planlagt flyplass i Mo i Rana og ny flyplass i Bodø?
– Her følger vi opp Stortingets vedtak. Avinor arbeider med planleggingen av begge disse lufthavnene. Pandemien har vært utfordrende, også for Avinor. Lavere inntekter har ført til at selskapet må utsette enkelte prosjekter, blant annet ny flyplass i Bodø. Flyplassen i Mo i Rana skal etter planen stå ferdig i 2025.
«Jeg vil jobbe for at utbygging av infrastruktur skal bidra til arbeidsplasser lokalt.»
Kontraktstørrelser og lokale arbeidsplasser
– Et tema som opptar mange i bransjen, er størrelsen på veikontrakter. De senere årene har man sett stadig større kontrakter, ikke bare hos Nye Veier, men også Statens vegvesen. Det medfører at færre selskaper har mulighet til å ta på seg disse jobbene, og i mange tilfeller går kontraktene til store utenlandske aktører. Hvordan stiller du deg til dette?
– Vi ønsker at både små og mellomstore bedrifter skal ha nok jobb i Norge. Derfor er det viktig at Nye Veier og Statens vegvesen er bevisst størrelsene på kontraktene de lyser ut, sier Nygård.
– Jeg vil jobbe for at utbygging av infrastruktur skal bidra til arbeidsplasser lokalt, og det er viktig at norske entreprenører kan konkurrere på like vilkår om oppdragene. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, må vi komme tilbake til.
Vedlikehold som honnørord
– Ketil Solvik-Olsen uttalte da han var samferdselsminister at hans langsiktige plan var motorvei mellom Oslo og Trondheim, med fartsgrense 110 km/t. Tilsvarende har Nye Veier uttalt at ved å bygge motorvei mellom Oslo og Bergen kan reisetiden kuttes fra åtte til fire timer. Hva mener du om slike ambisiøse tanker?
– Jeg er ikke så opptatt av eksakte tall for hastighet og reisetid på strekningene Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen. Derimot er jeg opptatt av at fremkommeligheten og trafikksikkerheten på veiene skal være god. For norske eksportbedrifter er det lang vei til markedene i Europa. Gode veier bidrar til å redusere transportkostnadene for bedriftene, slik at deres konkurranseevne styrkes, slår Nygård fast.
– Noen steder er det helt klart nødvendig med ny infrastruktur, andre steder er det tilstrekkelig å bygge ut eksisterende europa- eller riksveier. Ellers ønsker vi å gjøre vedlikehold til et honnørord. Etterslepet er stort på både riks- og fylkesveier. Både fremkommelighet og trafikksikkerhet vil bli bedre dersom vi sørger for at veiene kan holde den standarden de hadde ved ferdigstilling.
Binder seg ikke til full utbygging av fergefri E39
– Hva med fergefri E39 Kristiansand–Trondheim. Vil du jobbe for at det bli gjennomført etter planen?
– Folk og næringsliv på Vestlandet fortjener mange steder bedre veier på grunn av at både kapasitet og trafikksikkerhet ikke er god nok. Når det gjelder E39, må vi ikke glemme at det er minst like viktig å modernisere veistrekninger på land som det er å kvitte seg med fergesamband, sier ministeren.
– Selv om de fleste fjordkryssingsprosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, koster det veldig mye penger å bygge dem. Uansett blir det spennende å følge teknologiutviklingen. Det kan komme løsninger som gjør det rimeligere å bygge tunneler eller bruer, men det kan også komme nye og effektive løsninger for klimavennlig båttransport.
Østfold-L
– En siste ting, som overhodet ikke har noe med samferdsel å gjøre: Den typiske Østfold-L-en erobrer stadig større terreng på Østlandet for tiden. Hva tenker du om dette spesielle fenomenet? Du har vel egentlig den L-en selv?
– Ja, den L-en har jeg forholdt meg til hele livet. Jeg har den jo selv, men ikke så markant, kanskje. Den har jo spredd seg som ild i tørt gress, sier han og ler høyt.
– Jeg synes det er litt morsomt når folk på vestkanten kommer med den L-en! Men du må huske på at det er ulike varianter av Fredrikstad-dialekten også. Den er dessuten preget av sosiolekt. Noen snakker omtrent slik som revyfigurene fremstiller det, mens andre snakker rent bokmål. Selv har jeg nok blitt litt avslepen med årene, selv om jeg ikke har hatt fokus på det. Min dialekt ligner nok litt på Oslo øst-dialekt, med litt a-endelser og sånn.
Gleder seg til å møte bransjen på Arctic Entrepreneur
– Og helt til slutt. Du har meldt din ankomst til det store bransjetreffet Arctic Entrepreneur, som Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) arrangerer i begynnelsen av april. Er det noe du ser fram til?
– Entreprenørbransjen er en avgjørende bransje, dersom vi skal klare å skape morgendagens Norge. De sørger for at vi får bygd veier, jernbane og flyplasser. Jeg gleder meg til å møte de som bygger Norge, slår han fast.
*Ansvaret for kystforvaltning, inkludert sjøtransport, ble nylig overført fra samferdselsministeren til fiskeri- og havministeren. Samferdselsministeren har imidlertid fremdeles ansvaret for fergene på riksveinettet. Og selvfølgelig også for luftfarts-, vei- og jernbanesektoren.