I fjor ble de møtt av en overveldende motstand. Vindkraft-demonstranter gikk i veien, og hindret framdrift. Nå er Søbstad AS ferdige med arbeidet i Nessadalen vindpark på Frøya. – Det var nære på noen ganger. Men det gikk bra. Vi har produsert, tross alt som har dyttet imot, sier Leif Søbstad.
FRØYA: – Det ble mye bedre etter at politiet innførte oppholdsforbud her i august. De forsvant aldri helt, og har vært i kulissene her hele tida. Men det ble mye bedre. Etter det har produksjonen gått bedre, selv om det har vært folk i nærheten.
Det sier Leif Søbstad.
Han er anleggsleder i Søbstad AS for den 100 millioner store jobben selskapet har gjort for Frøya Vind AS i den godt kjente vindparken på Frøya på kysten av Trøndelag.
Fullført på Frøya
Stangeland hadde tøffe tak med å komme i gang med vindkraftjobben på Haramsøya sist sommer. I fjor sommer var det Søbstad AS som sto i en lignende kamp for å komme i gang med i sitt oppdrag på Frøya. Den jobben er nå fullført.
PÅ JOBB: F.v. Lisa Amalie Haukdal, Leif Søbstad og Trond Myrland. (Foto: Jørn Søderholm)
– Ja, det ble mye bedre etter det. Har vært som en drøm nå på slutten. Det var veldig uvant og rart å hva folk får seg til å gjøre, sier Lisa Amalie Haukdal.
Hun er stikningsingeniør på anlegget, og har vært med på jobben helt siden Søbstad regnet på den for et par år siden.
Nedlatende og ekkelt
– Voksne, godt voksne folk. Karer som kunne vært bestefaren din, oppfører seg utrolig ekkelt og slemt. De ser og høres så trivelig ut, men oppfører seg nedlatende og ekkelt. Stygge herskefakter og dårlig oppførsel mot folk som bare prøver å gjøre jobben sin. Men man må bare møte det positivt, sier hun.
På den tekniske siden har Haukdal og entreprenørbedriften Søbstad AS hatt en ny og interessant utfordring i å for første gang bygge fundamenter til vindturbiner.
FORSIKTIG: Svært sterkt fokus på ytre miljø i prosjektet, med minst mulig inngrep i naturen. (Foto: Jørn Søderholm)
BESKYTTELSE: De ferdige fundamentene ble dekket med spesiallagede «lokk» i påvente av tårn og turbiner. (Foto: Jørn Søderholm)
Disse er boltet fast, strekkprøvd og støpt fast til fjell med ferdige armeringssett med ståladapter på. Alt med så ørsmå toleranser at det måtte investeres i nytt landmålingsutstyr.
– Vi måtte klyve millimeterne for å få det til. Det ble rett og veldig bra, sier hun.
Men det var altså på alt annet enn tekniske forhold at Søbstad AS har hatt sine største utfordringer på Frøya-jobben.
Overlevering
Vi møter Haukdal, Søbstad og assisterende anleggsleder Trond Myrland på brakka, noen timer før sankthansaften i juni 2020. Dagen etter skal oppdraget overleveres oppdragsgiver.
Søbstad trekker ut det meste av folk og utstyr, og blir igjen med en liten styrke til finpuss på veier og eventuelle ting som oppstår.
VINDPARK: Nessadalen vindpark på Frøya. Ti kilometer vei- og kabelnett til 14 vindturbiner. (Foto: Jørn Søderholm)
FORNØYD: Espen Kjelstad Storm eier og kjører Doosan 300-en på innleie hos Søbstad. (Foto: Jørn Søderholm)
SYNLIG: Denne graveren var landets sterkest profilerte maskin i fjor sommer. Doosan 300-en kom på den første flyttebilen – og ble stående i åtte uker. (Foto: Jørn Søderholm)
Ti kilometer vei- og kabelnett er bygget, 14 fundamenter til vindturbiner samt et trafobygg og et serviceverkstedbygg er gjennomført siden april i fjor.
Det var ingen selvfølge da kampen sto på som verst i fjor vår og sommer. Det startet allerede med den første maskintransporten fra Trondheim ut til Frøya. Verken byggherre eller entreprenør var forberedt på å bli møtt av demonstranter.
Sto i åtte uker
– Jeg skjønte det ville bli vanskelig først da jeg så den mottakelsen vi fikk, med et sted mellom 40 og 80 personer. Vi fikk kjørt av én maskin og parkert den ved veien. Da var det slutt. Den maskinen sto der i åtte uker før vi fikk gjort noe mer, forteller Leif Søbstad.
– Hva gjorde demonstrantene?
– De sto i veien. Forsinket alt. Vi fikk ikke til å arbeide trygt. De oppholdt seg tett innpå – nesten oppå – maskinen. Mye roping og sjikane var det også.
– Hva gjorde dere med det?
DEMO-CAMP: Vindkraftmotstanderne etablerte sin egen leir ved innkjøringen til anlegget. (Foto: Jørn Søderholm)
– Vi snudde oss til byggherren. Vi måtte tenke på kontrakten, og hvordan vi skal jobbe. Byggherre skal stille med klar grunn til å jobbe på. Det var det ikke her. Det var mye som var uklart. Vi måtte bare stoppe arbeidet og gå i dialog med byggherre. Byggherren har vært med hele tida. Vi gjorde alt vi kunne for å ikke ta kontakt med folk og ikke svare på henvendelser fra folk. Alt det overlot vi til byggherren.
Temperament
– Hvordan gikk det i praksis? Gutter og jenter som jobber med sånt er stolte, flinke folk. Enkelte har vel litt temperament også. Hvordan gikk det å holde unna?
– Det har gått bra. Jeg tror det har vært nære på noen ganger. Når du sitter her, fire kilometer fra veien, og kjører gravemaskin. I mørket. Så får du plutselig ei lommelykt midt i ansiktet. Du blir jo sint da. Jeg forstår sjåføren. Det har vært mye sånne episoder. Når du snur deg rundt, så står det plutselig en person der. Det er jo farlig. Men det har heldigvis gått bra.
– Hva gjorde dere av tiltak?
LOKALT: Hitra Anleggsservice AS bistått Søbstad AS med ressurser. (Foto: Jørn Søderholm)
ØKONOMI: Oppgjøret etter jobben er ikke ferdig. Men på grunn av alt som har skjedd ble det ikke en økonomisk positiv jobb for Søbstad AS på Frøya. (Foto: Jørn Søderholm)
– Vi gjorde de tiltakene vi kunne. Det er jo å være veldig, veldig oppmerksom. Det var mye sprengning her. Det var ikke så enkelt å få folk utenfor sikkerhetssoner. Da var det å ringe politiet. Politiet har gått og trampet her oppe i flere uker for at vi skulle få til å arbeide.
– Var det politi her kontinuerlig?
– Nei, måtte ringe til dem. Da kom det patruljer fra lokalt på Hitra eller fra Orkdal. I verste fall sto vi to timer og ventet på å få hjelp. Det har gått mye tid, både i politiressurser og ventetid for oss.
Vanskelig å forutse
– Sett i ettertid. Hvis du visste det du vet nå da dere kom ut, hadde du gjort noe annerledes?
– Njaæei… Kanskje ikke så mye man kan gjøre når det tredjeperson som her. Du kan ikke forutse hva folk finner på. Hadde vi visst det, så hadde vi kanskje ikke tatt på oss jobben. Vi hadde kunnet alliere oss med vaktselskap på forhånd. Det er vanskelig å forutse sånt, sier Søbstad.
Forberede ansatte
– Dere opplevde dette i fjor. Nå i sommer har Stangeland møtt noe lignende på Haramsøya. Hvordan kan man forberede de ansatte på noe sånt?
– Folk er forskjellig. De reagerer forskjellig, sier anleggsleder Trond Myrland.
Han oppfordrer ledere til å følge godt med, snakke med sine medarbeidere – og lytte litt ekstra.
– Noen medarbeidere tror man på forhånd vil takle sånne ting bra. Men det er slett ikke sikkert. Ingen liker å stå overfor sånt. Heller ikke de tøffeste. Folk i anleggsbransjen er tøffe folk utad og på det vi driver med. Men det var ikke sånne ting de begynte å kjøre gravemaskin for. Det er viktig å snakke med folk om det, oppfordrer Myrland.
– Overfor publikum og demonstranter da?
– Du er den profesjonelle parten her. Man må oppføre seg deretter, sier han.
Oppføre seg som folk
– Uansett hva som skjer må man prøve å «holde» seg. Oppføre seg som folk, selv om de du står overfor ikke gjør det, bemerker Lisa Amalie Haukdal.
– Du kan snakke om det på forhånd. Men det er ingen som vet akkurat hvor galt det blir. Det er vanskelig. Vi har lært mye på et års tid her ute. Ikke så mye om anleggsdrift, men veldig mye om andre ting, sier Søbstad.
– Hva positivt har dere med hjem herfra?
– Folkene våre! Hvor positive de er. De står på, tross alle motarbeidende ting her. Vi har lært mye om ytre miljøhensyn også. Vi hadde en klar korridor vi skulle arbeide i her. Veldig klar. Det var stort fokus fra dag én på å være forsiktig i naturen. Der har vi også fått god oppfølging fra BH, sier Søbstad.
Demonstrantenes positive bidrag
På det området har også demonstrantene gitt et positivt bidrag, om man ser litt stort på det.
Mange par engasjerte øyne har fulgt nøye med på arbeidene, og utgjort en «gratis tredjepartskontroll».
– For å si det sånn: Hvis det lander en stein uti ei myr her, så får vi vite om det, sier Søbstad.
– Ja, og da må vi bare hente den også, humrer anleggsleder Trond Myrland.
– Har påkjenningene rundt denne jobben gjort bedriften bedre? Har dere fått bedre systemer?
ISO-sertifisering
– Ja, det har vi gjort. Vi er så og si ferdig med ISO-sertifisering. Denne jobben har vært med på å løfte oss godt fram på ISO-standarder. Både innenfor kvalitet, ytre miljø, og arbeidsmiljø. Mye av det vi har lært her har vi tatt med i den prosessen. Det er positivt, sier Søbstad.
Han er stolt over gjengen bak prosjektet, og glad for at bedriften har produsert oppdraaget. Tross alt som har «dytta imot».
– Desto mer det har butta, desto mer sammensveiset har vi blitt her. Vi har hatt en skyhøy arbeidsmoral, sier Myrland.
– Vi hadde en lønningspils her nylig. Da var det en som sa at han sjelden har sett så mange stå på så hardt. «Man skulle tro vi bygde et barnesykehus her», mente han. De som har måttet dra herfra har alle sagt seg veldig glade for å ha vært en del av arbeidsflokken her ute, tilføyer Lisa Amalie Haukdal.
– Økonomien i prosjektet, hvordan har det gått?
– Vi er ikke ferdige med oppgjøret ennå. Men på grunn av alt som har skjedd er dette ikke en økonomisk positiv jobb for oss, sier Leif Søbstad.