Alle vet at graveskader koster mye penger. Nå vet vi hvor mye. Bare skader på tele- og fiberkabler koster samfunnet over en halv milliard hvert år. Se totalen her. Utviklingen går i positiv retning – kanskje.
Fire tusen store og tolv tusen små. Det koster samfunnet 800 millioner kroner. Hvert år. Skader på elektronisk kommunikasjon (ekom) koster mest.
Omtrent slik åpner en fersk rapport om samfunnsøkonomiske konsekvenser av graveskader. Det vil si skader på infrastruktur nedgravd i grunnen som skjer i forbindelse med gravearbeid.
Rapporten er utført av Vista Analyse AS, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Kostnader og ulemper for 800 millioner pr år
At gravearbeider kan skade ledninger og kabler i grunnen og medføre kostnad og ulempe er du formodentlig godt kjent med.
Her har stikkrenna blitt skadd når Telenors kabel har blitt lagt ned. (Foto: Statens vegvesen)
Basert på en omfattende gjennomgang av ulike datakilder kommer Vista Analyse fram til at det skjer om lag 4 000 graveskader hvert år som berører flere enn 1-2 kunder, og om lag 12 000 små skader som berører 0-2 kunder.
Rapporten beregner at den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til graveskader ligger på snaut 800 millioner kroner i året.
– De store skadene har klart større samfunnsmessig kostnad. Anslaget er usikkert. Skader på elektronisk kommunikasjon (ekom) er den største kategorien og står for 530 millioner kroner. Gravearbeider og graveskader er et samfunnsproblem, oppsummerer rapporten.
– Ledningseier må ta ansvar
MEF-direktør Julie M. Brodtkorb mener rapporten viser at ledningseier må ta et større ansvar for egne ledninger, og vite nøyaktig hvor de befinner seg.
– Våre entreprenører er opptatt av å ikke skade kablene når de graver. Derfor må ledningseier utstede riktig og nøyaktig informasjon om hvor de ligger. Graveskader skyldes ofte at ledningene er dårlig merket eller at kartet de får er feil. Oversikt over egne ledninger er ene og alene ledningseier ansvar. Det er derfor ledningseier selv som bør ta kostnadene for ved påvisning. Ikke skyve de over på entreprenøren, sier Brodtkorb.
Julie Brodtkorb, administrerende direktør i MEF. (Foto: Jørn Søderholm).
Hun mener rapporten avdekker at omfanget gjør graveskader til et betydelig samfunnsproblem.
– Rapporten beregner den samfunnsøkonomiske kostnadene til graveskader på 800 millioner i året. Selv om rapporten er tydelig på at dette anslaget er usikkert, viser den likevel at graveskader koster samfunnet store summer årlig, sier hun.
Ny forskrift kommer
Rapporten kommer som et ledd i sluttføringen av arbeidet med ny forskrift om hvem som skal ta regningen for informasjonen om hvor ledningene ligger. MEF-direktøren mener den er et viktig dokument.
– Myndighetene jobber nå med å iverksette flere tiltak i forskrift for å få til en bedre oversikt over ledningsnettet. Graveentreprenørene er flinke til å kreve påvisninger. Dette er tiltak som også koster samfunnet penger. Vi må passe oss for å ikke lage et kostbart og krevende byråkrati. Derfor bør de tiltak som iverksettes etter hvert evalueres. Man må kunne finne ut om de kostnader ved disse tiltakene tjenes inn i form av færre graveskader, sier Brodtkorb.
VA, EL og ekom
Til enhver tid pågår det et stort antall gravearbeider i Norge. Stort sett går de bra, men det hender at gravearbeidet skader kabler og ledninger i grunnen. Hvis det skjer, kan ulempene for samfunnet bli relativt store.
Jevnlig kan vi lese i mediene om skader på vannledninger, strøm og elektronisk kommunikasjon (ekom) som har ført til henholdsvis vannlekkasje, strømbrudd og brudd på mobil- og internettilgang.
Omkjøring og omveier under reparasjon, og forsinkelse i gravearbeidet er andre ulemper man har tatt med i beregningen.
I utredningen ser Vista Analyse nærmere på de samfunnsøkonomiske kostnadene av graveskader. Rapporten beskriver hva kostnadene består i, og man bruker statistisk metode til å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene av graveskader.
De samfunnsøkonomiske kostnadene tilbakeføres til tre bestanddeler:
- Reparasjon
- Indirekte kostnader
- Forebygging.
Reparasjon – direkte kostnader
Reparasjon er en opplagt direkte kostnad, bestående av arbeid, materiell og maskinbruk for å utbedre skaden.
– Av og til vil reparasjon forlenge graveperioden. Dette inngår hos oss i begrepet. Reparasjon kalles også for direkte kostnad, og er kjennetegnet ved at den faller på skadevolder, infrastruktureier og forsikringsselskap, sier Vista Analyse i rapporten.
Ulemper – indirekte kostnader
Indirekte kostnader er de samfunnsmessige kostnadene som kommer i tillegg til direkte reparasjonskostnader.
Her ligger eksempelvis ulempen ved at strøm, vann og mobiltjenester ikke kan leveres så lenge det er brudd, andre ulemper som vannlekkasje og omkjøring, og ulempen for omgivelsene dersom gravearbeid blir forsinket.
Forebygging = Geomatikk
Felttekniker Bjørn Steinar Holt i Geomatikk måler inn et påvisningmerke. (Foto: Jørn Søderholm)
Forebyggingskostnader er samfunnets ressursbruk knyttet til å begrense antallet graveskader og konsekvenser av graveskader som måtte skje.
– Viktig her er kostnader ved selskapet Geomatikks forebyggende virksomhet. Geomatikk foretar årlig 78 000 utreiser for å påvise kabler i grunnen og har uskadde ledningsnett som sin visjon, skriver Vista Analyse i rapporten.
Arbeidet med rapporten har «avslørt» at graveskader har svært forskjellig konsekvens og grad av alvor. De dyreste skadene i reparasjoner har også de høyeste samfunnsøkonomiske kostnadene.
Finnes ingen oversikt
Motsatt med mindre skadetilfeller der bruddet ikke påvirker forsyningen og det heller ikke oppstår andre ulemper. Skader på strømnettet trenger for eksempel ikke påvirke forsyningen fordi vi stort sett har et masket nett der man kan få strøm fra flere kanter.
Tilsvarende er det for telekom: En telefon kan koble seg til en annen mast dersom den nærmeste faller ut.
Når en skal beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden av graveskader er første skritt å få en oversikt over antallet.
– Det finnes slik ingen samlet oversikt før vår utredning. Ved hjelp av data fra Geomatikk, Telenor, NKOM og Maskinentreprenørenes forbund (MEF) anslår vi 12 000 små og 4 000 større graveskader i Norge, skriver Vista Analyse i rapporten.
Små graveskader er i rapporten utpekt som skader som berører enkelthusholdninger.
Dette er ofte skader på privat grunn, og/eller de innebærer skade på en stikkledning eller liknende. Disse graveskadene har i regelen beskjedne eller ingen samfunnsmessige konsekvenser utover reparasjonskostnaden.
Antallet små skader kommer frem i en undersøkelse MEF har gjennomført blant sine medlemmer for denne utredningen.
Store graveskader
Større graveskader er utpekt som skader som berører mer enn et par husstander. De fleste større graveskadene er knyttet til ekom. Mindre skader fordeler seg mer jevnt mellom ekom, strøm og VA. Sistnevnte har relativt få store skader, men mange små. Inne fjernvarme er det få skader.
Skader som følge av at private graver på sin egen eiendom er ikke med i tall materialet i rapporten. Den er avgrenset til skader forårsaket av profesjonelle.
Graveskader koster samfunnet 780 millioner kroner i året, blir det oppsummert som rapportens beste anslag.
– Det er selvfølgelig et usikkert tall. Vi har gjennomført en usikkerhetsanalyse der vi har spesifisert usikkerheten i hver komponent som inngår i regnestykket, skriver Vista Analyse.
Eller for å si det litt mer nyansert: Verdien av skadene ligger et sted mellom 655 millioner og 909 millioner kroner pr år. Det er analytikerne 80 prosent sikre på.
Utvikling: Færre skader
Både tallet 780 millioner og intervallet 655-909 millioner refererer seg til år 2019. I rapporten drister Vista Analyse seg til å antyde at utviklingen i skader går i positiv retning.
– Det var et år uten spesielt store skader. Dersom den skjer en veldig stor skade et år, vil den påvirke hele skadeomfanget. Slike hendelser bidrar til usikkerheten. Vi har noen indikasjoner på at antallet årlige skader er på vei ned, skriver de.
Samtidig understrekes det at estimatet må korrigeres for endringer i skadetall dersom det skal brukes som anslag i kommende år.
Brudd på ekom-ledninger – inklusive mobilnett og internett – står for de høyeste samfunnsøkonomiske kostnadene.
Forebygging (!) kommer på andreplass.
– Noen kan synes det er rart at forebygging er med i kostnadsbildet, siden det er en kostnad for å unngå graveskader. Men samfunnsøkonomisk er det vanlig å inkludere både forebyggingskostnader og realiserte skadekostnader, skriver Vista Analyse AS i rapporten.
Den samfunnsøkonomisk beste løsningen er å arbeide for å gjøre summen av forebyggingskostnader og realiserte skadekostnader minst mulig. Hvis man bare hadde tatt med realiserte skadekostnader – og ikke forebyggingskostnader – ville vi ikke gitt inntrykk av dette bildet. Uten forebyggingskostnader inkludert synker de samlede kostnadene til om lag 508 millioner kroner ved realisert skade,
Forebygging for 270 millioner
Forebyggingskostnaden ligger rundt 270 millioner kroner. Dette er i praksis bare kostnader til Geomatikks forebyggingsaktiviteter. Andre former for forebygging er ikke tatt med i beregningen.
Kostnadene ved realisert skade er 508 millioner kroner.
Forholdet mellom 270 millioner i forebygging og 508 millioner i realisert skade sier likevel lite om man bør satse mer på forebygging eller ikke. For å avgjøre det spørsmålet må man se på hva man får igjen hvis man øker innsatsen på forebygging. Vår analyse sier ingenting eksplisitt om det. Det vil avhenge av hvilken form for forebygging man legger vekt på. Våre tall tyder på at det er særlig viktig å unngå store skader, mener Vista.
– Ledningseieres ansvar
– Rapporten viser at det er langt flere graveskader enn tidligere antatt. Den viser også at mange av skadene har små konsekvenser for samfunnet. Det skal vi være glad for. De største samfunnsøkonomiske konsekvensene oppstår som følge av skader på ekomkabler. Ikke så rart, siden de ofte ligger øverst i grøfta.
Det sier fagdirektør Magnar Danielsen i planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Han mener i likhet med Julie Brodtkorb at ansvaret for å redusere antall graveskader først og fremst ligger hos ledningseiere.
– Vi vil derfor diskutere rapporten med dem i neste møte i Samarbeidsforumet for ledninger i grunnen, sier han.
Også MEF er medlem i Samarbeidsforumet. Danielsen kan godt tenke seg en egen arbeidsgruppe under forumet ser på hva som bør gjøres, og at det senere kan vurderes i departementet.
Rapporten viser at forsinkelser i planlagte graveprosjekter kan føre til store kostnader for de som driver næring i tettbygde strøk. Danielsen mener forsinkelsen i Bogstadveien i Oslo er et godt eksempel på det. Der ble arbeidene nesten et år forsinket, med en beregnet kostnad på kr 489 000 pr. dag.