Bygger Norges største containerhavn

Sjursøya, som en gang i tiden var en idyllisk liten øy med enkelte hus og hytter, er i dag en halvøy tettpakket med industri, oljeterminal og containerhavn. Nå utvides kaiområdet ytterligere for å kunne håndtere fremtidens godstrafikk.

Oslo er en av Europas raskest voksende hovedsteder. I 2030 er det ventet at det vil bo ca. 1,5 millioner mennesker i Stor-Oslo, nesten 30 prosent mer enn i dag. Det er derfor høyst nødvendig å legge forholdene til rette for fremtidens godstrafikk til byen.

Dagens to containerterminaler i Oslo, på Ormsund og Sjursøya, har en kapasitet til å håndtere 260.000 20-fots containere. Nå skal all containerdrift samles på Sjursøya, og når terminalen er ferdig utbygd skal den kunne håndtere 450.000 containere, ifølge tall fra Oslo Havn.

361 meter ny kai

Anleggsmaskinen besøker Sjursøya en strålende vårdag for å ta den store utbyggingen i nærmere øyesyn. Ytterst på vestspissen av halvøya, forbi oljetanker, kornsiloer, containerkraner og semitrailere, er anleggsarbeidene i full aksjon. Mens godstrafikken tilsynelatende går sin vante gang i bakgrunnen, bindes og sveises armeringsjern i et fint nett over betongdragere, før nytt kaidekke skal støpes. Enda lengre ut stikker en masse pæler opp av vannet, som gravstøtter på en kirkegård. Dette er fundamentene som resten av betongdragere skal hvile på. Hele 361 meter ny kai skal etableres før containerterminalen er ansett som stor nok for denne gang.

Stålrørspæler

– Vi bruker stålrørspæler med diameter på 813 mm, som støpes ut og kappes ca. én meter over vannoverflaten. Deretter kommer betongoverbyggingen, som blir selve kaia, med dragere og dekke. Dette er for øvrig en videreføring av kaiutvidelsen fra 2007, da 304 meter ny kai ble bygget. Det er nødvendig for å gi en større og mer effektiv terminal. All containertrafikk skal jo flytte hit, sier prosjektleder hos ALTi bygg og anlegg AS, Øystein Eide-Fredriksen.

– Terminaloppbyggingen er todelt. På kaientreprisen er det vi som er hovedentreprenør, mens opparbeidelsen av terminalområdet lengre bak er det KF Entreprenør som har hovedentreprisen på.

SOM PLOMMEN I EGGET: Prosjektleder i ALTi bygg og anlegg, Øystein Eide-Fredriksen, trives godt med å jobbe ved vannkanten, særlig på fine dager.

Lite dødtid

– Dette er et veldig tradisjonelt anleggsprosjekt, med fundamentering og betongoverdekning. Men med en fantastisk beliggenhet! smiler Eide-Fredriksen.

– Når det er fint vær, som i dag, er det jo flott å kunne jobbe nede ved vannkanten. Vinteren ved vannet er kanskje ikke like fristende, men vi har heldigvis hatt en snill vinter i år. En av utfordringene på prosjektet har vært den tøffe fremdriftsplanen; det legges ikke akkurat opp til mye dødtid. Den nye, tyrkiske terminaloperatøren, Yilport Holding, står klar til å ta i bruk kaia så fort som mulig. Men den milde vinteren har hjulpet oss. Nå er vi ferdig med fundamenteringen, og det har gått bra. Det er jo først og fremst der det kan dukke opp utfordringer, sier han.

Varierende grunnfjell

For å forlenge kaia med 361 meter, har 152 pæler – til sammen hele 5500 meter – blitt rammet ned til fjell under havbunnen. Grunnforhold og dybde til fjell kan være kinkig på enkelte prosjekter, men det har gått relativt greit her.

– Fjellet har vært litt varierende, både med tanke på dybde og forfatning, noe som har gitt utslag på pælelengder og hvor vanskelig det er å få dem ned i fjellet. Det har imidlertid ikke vært noen ekstremtilfeller. Byggherren har dessuten gjort gode undersøkelser og et grundig forarbeid, så det har vært enklere for oss å estimere, sier prosjektlederen.

– Dybden ned til fjell varierer fra 16 til 55 meter. Den største utfordringen er hvis fjellet er skrått og man får skrens på fjellet – at pælen sklir nedover og ikke fester seg. Det har vært noe av det her, men ikke noe utover det som kan kalles normalt. I forkant av pælearbeidene rettet vi opp og plastret grunnen under kaia med ca. 3000 kubikkmeter steinmasser. I tillegg til å være stabiliserende hindrer det utvasking når store båter kommer inn her, forklarer han.

Støy og naboer

Støy har vært et tema på prosjektet. Gjennom årenes løp har beboere i området klaget mye på støy fra containerhåndteringen på Sjursøya. Ramming av hundrevis av pæler falt neppe i god jord hos disse?

– Det er klart det har vært en del støy forbundet med dette. Havnevesenet har imidlertid gjort en svært god jobb overfor naboene både på forhånd og underveis i prosjektet, og vi har ikke mottatt noen klager underveis. Vi har også hatt tett samarbeid med bydelsoverlegen og vi har holdt oss godt innenfor desibelgrensene som er fastsatt. I tillegg har vi selvsagt hatt begrensede tidsrom når vi har fått lov til å pæle, nettopp for å unngå unødvendig støy for beboerne på Bekkelaget, forteller Eide-Fredriksen.

– Jeg tror også naboene ser at dette er midlertidig, og på sikt vil det jo bli bedre for mange. Denne nye kaia bygges blant annet for å avlaste kaia Ormsund, og det vil jo faktisk redusere støyen for mange beboere.

SLIK BLIR DET: Sjursøya containerterminal, slik den vil se ut når den er ferdigstilt. Det er den ytterste, vestre delen nederst til venstre på bildet som nå bygges ut. (Illustrasjon/modell: VisCo.no/Oslo Havn).

Kontinuerlig drift

Det at kaia er i konstant bruk under prosjektet byr også på visse utfordringer for entreprenøren.

– Det er et omfattende prosjekt som strekker seg over et stort område, og det er mange hensyn å ta til enhver tid, sier Eide-Fredriksen.

– Terminalen er i kontinuerlig operativ drift, med daglige skipsanløp og konstant godshåndtering. En rekke aktører er involvert i den daglige driften på Sjursøya, samtidig som mange aktører er i aksjon her på utbyggingsprosjektet. Derfor er det essensielt med god kommunikasjon. Vi har for øvrig et meget godt og profesjonelt samarbeid med byggherren Oslo Havn, påpeker han.

Nye kraner

Når utbyggingen er ferdigstilt skal altså Sjursøya kunne håndtere all godstrafikk som kreves for å holde hjulene i gang i hovedstadsområdet i lang tid fremover. Som et ledd i utbyggingen har Oslo Havn også gått til anskaffelse av nye kraner til containerterminalen. To nye kaikraner skal etter planen ankomme terminalen i august i år og vil supplere eksisterende kaikraner på terminalen. I tillegg er åtte nye elektriske stablekraner kjøpt inn. Kran nummer fem og seks kommer i disse dager, mens de to siste kommer senere i juni.

Ferdig utbygget vil Norges største og travleste containerhavn ha 12-13 stablekraner og 4- 5 kaikraner. Sammen vil de kunne håndtere en godsmengde tilsvarende 450.000 20-fots containere årlig – mer enn 1000 hver dag.