AF er i gang med å spa bort dårlig pukk i forsterkningslaget i et stykke av Hundorptunnelen. De og Statens vegvesen er – forsiktig sagt – uenige om både behov og ansvar i sakens anledning.
Konflikten er den foreløpig siste i en urovekkende utvikling. Tvister og konflikter øker i antall og størrelse. Konfliktslinjene går på kryss og tvers mellom byggherre, hoved- og underentreprenører.Norske, skandinaviske og andre utenlandske.
Utenlandske
Jernbaneverket og Statens vegvesen – de største byggherrene i vår sektor – benytter alle anledninger til å synge sin lovsang til utenlandske entreprenører. Samferdselsministeren tramper takten.
Saker der utenlandske entreprenører sliter med ”særnorske forhold” er ikke mangelvare.Bilfinger og sprengningssertifikater i Eiganestunnelen i Stavanger er ett eksempel. OSSE som sliter med både framdrift og spanske arbeidere på klimaflukt et annet. At utenlandske selskaper er mer involvert i konflikter har vi ikke grunnlag for å si. Det er heller ikke poenget.
Kontraktene
Og så har vi kontraktene. I stedet for å være lojale mot omforente standardkontrakter skriver byggherrene side opp og ned med spesielle vilkår. Entreprenøren må vær så god å skrive under om han vil ha jobb. Entreprenørene må bruke uforholdsmessig mye av sine flinkeste folk til å finlese spesielle kontraktsvilkår den ene dagen og håndtere tvister den andre. Da blir det fint lite igjen til å utføre jobben.
Den urovekkende utviklingen går i en ond sirkel:
- Dårlige kontrakter avler tvister.
- Tviuster skaper misnøye og mistenksomhet.
- Mistenksomheten skaper et behov for å skrive alle mulige rare vilkår inn i kontraktene.
- Skarpere konkurranse og det uttrykte ønsket om flere utenlandske konkurrenter styrker mistenksomheten.
Tenk om de flinkeste folkene fikk konsentrere seg om å bygge i stedet…?
Jørn Søderholm
jos@mef.no
(Lederartikkel i AM nr 0315)