Her bygges viktig 3D-kompetanse

Denne gjengen er en del av det første kullet med bygg- og anleggsingeniører Høgskulen på Vestlandet har under utdanning på campus Førde. Her bygges viktig kompetanse for anleggsnæringen, med 3D-prosjektering/BIM og infrastruktur som viktige stikkord.

FØRDE: – Infrasktruktur 1 og 2 kommer til høsten, i siste skoleår. Da skal vi fortsette med BIM-teknologien. Dette var en introduksjon til bruk av BIM i denne prosessen. Vi kommer opp på et nødvendig kunnskapsnivå, og kan bygge videre på det i infrastruktur. Det er ingen tvil om at næringslivet og bransjen etterspør denne typen kunnskap.

Ingeniør

Det sier Linn Grepstad Nes. Hun jobber til daglig i konsulentbedriften Norconsult. Hun er også involvert i den nye ingeniørutdanningen som foregår på Høgskulen på Vestlandet, avdeling Førde.

Dette er en ingeniørutdanning som er bredt anlagt innen bygg og anlegg, med et tverrfaglig studieløp der studentene ikke må ta stilling til spesialisering mot bygg eller anlegg før langt uti studieløpet.

Denne utdanningen er spesielt viktig for entreprenører i det utførende leddet i anleggsnæringen. Ikke minst på grunn av 3D-modellering . For det første er 3D-modellering – det som byggfolk og ingeniører kaller BIM – et viktig innslag i utdanningen. For det andre kommer de om ikke lenge til å bruke denne 3D-kompetansen i infrastrukturfaget.

– Lære BIM og 3D-modellering? Gjør man ikke det overalt i ingeniørutdanning nå til dags?

BIM i alle fag

– Nei. Studenter lærer BIM, men det er ikke overalt at det er like godt implementert i alle fag. Her i Førde er BIM med i mange fag. I Bergen er det ett fag i løpet av hele studiet, sier Ole Kolnes.

Han er lærer på utdanningen, og den som skal sørge for at studentene får kunnskap om terrengmodellering i Gemini, ikke «bare» konstruksjon i Autodesk Revit.

– Hvor nødvendig er kunnskap om BIM og 3D-modellering nå? Er ikke det omtrent like nødvendig for ingeniørstudenter som at barn må lære å lese og skrive på grunnskolen? Og ute i det praktiske livet vil man komme til å trenge BIM, nær sagt uansett hva man skal holde på med som ingeniør?

– Joo, det er det. Det foregår også en utvikling det er viktig å følge med på. Det er viktig at du som student kommer inn i det og kan litt om det før du går ut i arbeidslivet. Men det er ikke alle som har kommet like langt på bruk av BIM og modellering ennå. Det er ikke alle bedrifter som tar i bruk teknologien i sin virksomhet. BIM er på full fart inn, og ER i bransjen. Det er ikke alle som er med på bølgen ennå, men bølgen ruller videre, sier Linn Grepstad Nes.

Første kull

Vi besøkte campus Førde i januar, og fikk sitte ned rundt et bord med en liten gjeng fra det første kullet på ingeniørutdanningen. Disse begynte høsten 2016, går nå mot slutten av sitt andre studieår og gjør klart til tredje og siste.

FELT: Før BIM var studentene på feltarbeid med landmåling og utsetting av tomt. (Foto: Linn Grepstad Nes)

Sist høst fikk de sin første innføring i 3D-modellering, gjennom et læringsprosjekt som blant annet foregikk på en gammel skole ute på Værlandet. Først feltarbeid, med måling og utsetting av en tomt ved siden av den gamle skolen, samt prosjektering av grunnarbeid på tomta.

Deretter 3D-konstruksjon av idrettshall og plassering av idrettshallmodellen inn i terrengmodellen av tomta.

– Den gamle skolen er omgjort til en gjesteheim. Der bodde hele klassen under dette prosjektet, med øvingsoppgaver ute på skoleplassen, forteller Viggo Leikanger.

Han er en av studentene på det første kullet. Han trekker spesielt trekke fram det de lærte om massebalanse.

­Massebalanse og høyde

– Vi skal sette ut ei byggegrop på et skråplan. Da må vi ta ut et kakestykke i bakkant og fylle ut i forkant. Jeg synes det var moro å «leke» med ulike høyder på bygget i modellen. Vi ser at vi får for mye masse. Men så hever vi bygget med ti centimeter. Da «forsvinner» massen. Har vi for lite, så senker vi bygget med å grave ut mer i av fjellet bak og fylle ut i forkant. Til slutt endte vi med en massebalanse der vi slapp å kjøre vekk eller kjøre til en eneste kubikkmeter. Det er kunnskap vi uten videre senere kan relatere til feks veibygging, sier Leikanger.

I løpet av ekskursjonen ut til Værlandet fikk studentene også gjøre seg erfaringer mange ingeniører i konsulentleddet tilsynelatende har et vagt og perifert forhold til: Overdekning.

– Som prosjekterende er det av og til vanskelig å vite hvor mye overdekning det er med jord over fjell. Nå var dette på Værlandet, og der er det ikke alt for mye som fester seg til fjellet. Men man får en følelse av det der ute, og studentene har fått en innføring i hvordan man skal estimere hvor langt ned det er til fjell. Og ikke minst estimere mengdene også i den overdekningen, humrer Linn Grepstad Nes.

3D i infrastruktur

Til høsten er det altså tredje og siste skoleår. Her skal det gis undervisning i infrastruktur 1, og tverrfaglig jobb med vei og det som skal fremføres under bakken. Studentene med interesse for det kan deretter ta valgfaget infrastruktur 2.

Infrastruktur-faget – og egentlig hele studiet – er langt på vei finansiert av næringslivet og andre eksterne krefter. MEF er blant aktørene som har gått inn med midler.

Til gjengjeld blir det gitt en undervisning som kommer næringslivet direkte til nytte. Det er en av fordelene med å være en liten skole.

Spleiselag med eksterne aktører

STYRINGSGRUPPE: F.v. nest leder Sverre Anton Sunde (Nordfjord Skifer), leder Rune Karlsen (EBA/ Veidekke), Paul Olaf Baraas (MEF), Hans Martin Moxnes (EBA vestenfjeldske), studentrepresentant Martinus Sørvik Hallberg, ansattrepr. Ole F. K. Kolnes og ansattrepr. Linn Grepstad Nes (HVL/Multiconsult). (Foto: Jørn Søderholm)

– Hele studiet er basert på bidrag og egeninnsats. Et spleiselag der flere eksterne aktører har bidratt. MEF, EBA, INU, Sparebankstiftelsen. Studieplan er basert på ønsker fra bransjen om en tverrfaglig profil, med bygg og anlegg. Vi er ikke så mange, og driver ikke med masseproduksjon. Men vi kan tilpasse undervisning. BIM og modellering krever mye hjelp til studentene. I alle fall når det skal integreres i andre fag, sier Linn Grepstad Nes.

– Vi har begynt med blanke ark, og hørt på hva bransjen har etterspurt. Det er i alle fall mitt inntrykk. Det er kort vei mellom de som styrer dette og de som deltar. Det er ikke vanskelig å sende et signal, sier Viggo Leikanger.