Et par kilometer sør for Tvedestrand sentrum er Sørlandet Brønnboring AS travelt opptatt med å bore 22 hull ned til 250 meters dybde. Fra disse hullene skal en helt ny videregående skole og idrettsanlegg hente geotermisk energi.
For å redusere klimagassutslippene har regjeringen innført forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Fornybar energi, som for eksempel jordvarme, er derfor i skuddet som aldri før.
– I landssammenheng er jo ikke dette anlegget veldig stort eller spesielt, men det er det største av denne typen her nede i Agderfylkene, så vidt meg bekjent. For 10 år siden var selve konseptet med en brønnpark svært uvanlig, men utviklingen går fort og dette er noe vi kommer til å se stadig mer av, sier Kjell Jørgen Steinsholm, daglig leder i Sørlandet Brønnboring AS.
SOM SMURT: – Her har vi rett og slett et fantastisk flott fjell å bore i, så det har gått helt strålende hittil, sier Kjell Jørgen Steinsholm, daglig leder i Sørlandet Brønnboring AS. (Foto: Runar F. Daler).
Kollektorslange
Anleggsmaskinen møter bedriftslederen en kald og klar januardag på anleggsplassen til den nye Tvedestrand videregående skole, som skal stå ferdig til skolestart 2020. I bakgrunnen sørger en borerigg for at den 115 mm tykke borestrengen forsvinner stadig lengre ned i bakken. Langs en grøft bakenfor riggen, kan man se sorte slanger som stikker opp fra en rekke tilsvarende hull som det som nå bores.
– Vi bruker en borerigg av typen Nemek 407 TS, mens lufta kommer fra en Atlas HX35-kopmressor. Borstrengen består av tre meter lange borstenger som skrus sammen etter hvert som de bores nedover. En senkeborhammer driver borkrona, og lufta driver stempelet i borhammeren, samt blåser ut borstøvet, forteller Steinsholm.
– De sorte slangene som stikker opp av hullene er kollektorslanger, som går i en sløyfe helt ned til bunnen av hullene 250 meter under bakken. Temperaturen øker med ca. én 1 grad per hundre meter nedover i grunnen. Inne i disse slangene skal det sirkulere en etanolbasert væske av typen HX35, som henter opp varme fra eller avgir varme til grunnen, avhengig av om det er vinter eller sommer. Kollektorslangene fra alle hullene kobles sammen i det som blir selve brønnparken, forklarer han.
250 m optimalt
Det geniale med denne teknologien er at brønnparken kan brukes til både oppvarming og avkjøling.
– Brønnparken skal gi varme til hele den nye Tvedestrand videregående skole med
DYPT: Den 115 mm tykke borstrengen kommer i lengder på tre meter, som skrus sammen etter hvert som de bores nedover. Hullene blir 250 meter dype. (Foto: Runar F. Daler).
totalareal på 18.500 kvadratmeter, i tillegg til å forvarme tappevannet på skolen samt å drive et snøsmeltingsanlegg for en stor utendørs idrettsbane. Den skal også lagre varme i grunnen om sommeren og samtidig benyttes til kjøling via skolens ventilasjonsanlegg, fortsetter Steinsholm.
– Hvorfor er hullene akkurat 250 meter dype, og ikke dypere, når det blir stadig varmere nedover i bakken?
– Utviklingen går mot dypere og færre hull, for det er fornuftig å bore relativt dypt. Men med det standardutstyret som benyttes i dag, er det bred enighet om at en dybde ned mot 250-300 meter er det mest optimale. Jo dypere hullet er, jo mer kraft kreves det også å få væsken opp igjen til overflaten, sier han.
KOLLEKTORSLANGE: Disse slangene går i en sløyfe helt ned til bunnen av hullene. Temperaturen øker med ca. én 1 grad per hundre meter nedover i grunnen. Inne i disse slangene skal det sirkulere en etanolbasert væske av typen HX35. (Foto: Runar F. Daler).
Permafrost
Sørlandet Brønnboring er omtrent halvveis med jobben når Anleggsmaskinen er på besøk, og prosjektet er godt i rute i forhold til fremdriftsplanen.
– Grunnforhold og bergtyper varierer enormt fra sted til sted. Her har vi rett og slett et fantastisk flott fjell å bore i, så det har gått helt strålende hittil. Grunnfjellet består av det vi kaller for Sørlandsgranitt. I og med at det er så lett å bore i, så blir det lite slitasje på borutsyret, og selve boringen går raskt. Vi har fast pris på denne jobben, så det er jo ingen ulempe at det går radig, smiler Steinsholm.
– Det er for øvrig 15 meter mellom hvert hull, som er den optimale avstanden. Blir det for tett, så kan det bli for kaldt og effektiviteten går ned. Det sendes jo kuldegrader ned igjen i fjellet, og er avstanden mellom hullene for kort, kan det i verste fall bli permafrost i lang tid der nede, forklarer han.
– Vi borer hullene langs en grøft, hvor det vi bli stabile forhold med lite belastninger og vibrasjoner senere. Og alle hullene er nøyaktig lokalisert og merket med GPS-koordinatorer, slik at man har alt under kontroll til senere.