Da MEFs avdeling for brønn- og spesialboring nylig avviklet årsmøte i Oslo, fikk de bl.a. høre om Oslo kommunes undergrunnsprosjekt.
Undergrunnsprosjektet
Det blir stadig trangere om plassen i bakken under våre største byer. I Oslo konkurrerer veitunneler, togtunneler, t-banetunneler, vann- og avløpsrør, innebygde elveløp, diverse strøm-, tele- og fjernvarmekabler og energibrønner om plassen. Er det noe system i dette virvaret i undergrunnen? Hva finnes i det hele tatt under bakken i dag? Hva sier lover og regler om å benytte grunnen til ulike formål? Dette var noe av det Ingelöv Eriksson, prosjektleder i Plan- og bygningsetaten, forsøkte å gi svar på i sitt innlegg om Oslo kommunes undergrunnsprosjekt, som hun er leder for.
Trangt under bakken
Undergrunnsprosjektet startet i februar 2013 og skal vare i 4 år. Det er et tverretatlig prosjekt, hvor Plan- og bygningsetaten, Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Byantikvaren er representert. Prosjektets hovedmål er definert som: ”Trygg byutvikling med effektive virkemidler for sikker forvaltning av undergrunnen».
– Prognosene tilsier en befolkningsvekst i Oslo på 33 prosent fram mot 2030. Det betyr at mellom 150.000 og 200.000 personer skal flytte inn til byen i løpet av de neste 15 årene. Det er kanskje ikke så mye når man sammenligner med en by som Chongqing i Kina, som vokser med en halv million mennesker hvert år, men det er nok til å være en av Europas raskest voksende hovedstad, sa Eriksson.
– Og når presset på overflaten øker, blir også presset på undergrunnen større. Ta for eksempel Ekebergåsen, hvor Ekebergtunnelen går i fire ulike løp, den nye Follobanen vil gå gjennom der i to løp, Østfoldbanen går allerede der, avløpssystemet Midgardsormen går gjennom fjellet og bort til renseanlegget på Bekkelaget, og deler av Alnaelven er lagt der inne. I tillegg er det selvsagt en rekke rør og kabler der, så det er trangt der inne.
TETTPAKKET: De blå prikkene viser eksisterende energibrønner i Oslo og omegn. Data hentet fra Den nasjonale grunnvassdatabasen (GRANADA).
Interessekonflikter
– Så har vi dette med energibrønner, sa hun til forsamlingen av brønnborere, og pekte på et oslokart tettpakket med energibrønner, plottet inn som blå prikker.
– Disse representerer ytterligere potensielle interessekonflikter. Ved planleggingen av Follobanen sendte Jernbaneverket ut 3000 brev til private grunneiere for å ta rede på om de hadde energibrønner eller ikke. Slike energibrønner vil selvsagt ikke stoppe en jernbanetunnel. Man borer da i stedet tvers gjennom dem og eier får en økonomisk kompensasjon.
– Økt utnyttelse av undergrunnen med utbygging av tunneler og infrastruktur kan også få andre uheldige konsekvenser, som for eksempel landsynking, setninger i bebyggelse og mulig tap av kulturminner grunnet drenering av grunnvann. Landområdet rett utenfor her, i Bjørvika, synker med opp mot 3 cm i året, og Dronning Eufememias gate er bygget på 1100 betong- og stålpæler i grunnen, fortalte Eriksson engasjert.
Behov for reguleringer
Etter dagens lov- og regelverk kreves det ingen forhåndsgodkjennelse verken for å bore etter grunnvann eller bore energibrønn fra egen tomt. Det er altså i prinsippet fritt frem for den enkelte grunneier å bore energibrønn.
– Man eier i teorien grunnen på sin tomt så langt ned som man kan benytte den. For 20 år siden eller mer, var det snakk om å bygge f.eks. en kjeller. Men nå kan det dreie seg om å bore energibrønner flere hundre meter ned i bakken, og da kommer man altså fort i konflikt med annen infrastruktur som vei- og jernbanetunneler. Vi i kommunen innser at dette byr på problemer. Det betyr at behovet for reguleringer blir større, slo hun fast.
Hensynssoner
Undergrunnsprosjektet har fremmet flere forslag til kommende kommuneplan for å forebygge potensielle konflikter for viktige infrastrukturtiltak. Dette skal blant annet gjøres ved hjelp av definerte hensynssoner, hvor man må ha tillatelse fra berørte samferdselsmyndigheter for å kunne bore energibrønner og andre brønner, samt drive sprengningsarbeid. Slike hensynssoner vil for eksempel være aktuelt ved eksisterende og fremtidige t-banetraseer, samt traseer for veitunnel.
– Av hensyn til ny sentrumstunnel for jernbane, er hensynssonen med restriksjoner på energibrønner og andre brønner foreløpig lagt innenfor ring 2 i Oslo, utdypet Eriksson.
Søknadsplikt
Videre vurderes det å foreslå innføring av generell søknadsplikt blant annet for boring etter bergvarme.
– Hovedregelen i dag er at det ikke er søknadsplikt for mindre tiltak i undergrunnen. For at det skal være søknadspliktig, må det betegnes som et vesentlig terrenginngrep. Vi vurderer å foreslå søknadsplikt for boring etter bergvarme, grunnvann og andre tiltak i undergrunnen, samt plassering av installasjoner i undergrunnen. Det betyr at både plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften må endres. Likeledes ønsker vi klare regler for å forhindre at grunnvannsstanden endres vesentlig som følge av bygge- og anleggstiltak. For å få til dette må byggteknisk forskrift endres, sa hun.
Samlet brønnborerbransje
Årsmøtet for MEFs avdeling Brønn- og spesialboring, var for øvrig det første på nesten 20 år med hele brønnborermiljøet samlet. Bransjen skilte lag i 1996, men framstår nå endelig samlet igjen i en egen fagavdeling. Fagavdelingen står tilsluttet MEF Seksjon Ressurs og miljø, og er representert i forbundets hovedstyre sammen med landsdekkende fagavdelinger for skog, gjenvinning og avfallshåndtering. Årsmøtet ble avholdt på Hotel Opera, med 44 deltakere. Det ble blant annet valgt et nytt avdelingsstyre, med Vetle Sjørholt som leder.
Hovedbildet: Når man borer energibrønner flere hundre meter ned i bakken, kommer man fort i konflikt med annen infrastruktur, forklarte Ingelöv Eriksson.