Utvider Oslo havn

Oslo Havn utvider Kneppeskjærskaia for å øke kapasiteten og kunne ta imot større skip. Vi troppet opp på kaikanten en varm junidag, der Fundamentering AS var travelt opptatt med pelearbeider.

Kneppeskjærutstikkeren ligger rett ved siden av Sjursøya, som huser Norges største containerterminal og Østlandets største oljeterminal. I likhet med Sjursøya var Kneppeskjær opprinnelig en vanlig øy, som etter utfyllinger i havnebassenget har blitt en halvøy som i dag kun benyttes til kommersielt havneområde.

Kaianlegget på utstikkeren ble utbygget på 1960- og 70-tallet, og en utbedring og oppgradering er nødvendig for å kunne håndtere hovedstadens behov for økt godstransport. Nå økes seilingsdybden, og store deler av den eksisterende kaia har blitt revet og erstattes av en ny og større kai.

99 peler – ramming og boring

Da vi ankommer den relativt lille utstikkeren ved Nedre Bekkelaget blir vi møtt av taktfaste slag fra en stor pelerigg som er plassert på en lekter. Langs kaikanten, noen meter ute i vannet, er en lang rekke med stålrørspeler, samt noen stålkjernepeler, allerede på plass i vannet.

– Vi er inne i sluttfasen av pelearbeidene nå, sier anleggsleder Saphon Suktamuk i Fundamentering AS (FAS), som er underentreprenør for Repstad Anlegg på prosjektet.

– Våre arbeider startet i mars i år, etter at Repstad hadde revet den gamle kaia og klargjort området og fjordbunnen med mudring og sprengning, forteller han.

Totalt 99 peler skal installeres, hvorav 15 er borede stålkjernepeler. Resten er stålrørspeler med grove dimensjoner som rammes ned i fjell og deretter armeres og støpes ut.

– Vi rammer ned rundt 600 meter stålrørspeler med dimensjon Ø711 mm, og ca. 1000 meter med Ø813 mm. De borede stålkjernepelene har dimensjon på Ø220 mm. Akkurat nå har vi 14 peler igjen, og vi satser på å være ferdige før fellesferien, sier Suktamuk.

60-meters peler

Anleggslederen forklarer at den nye kaia egentlig består av tre deler. Helt i nord etableres en helt ny og større såkalt «ro-ro-kai» (ro-ro står for roll-on/roll-off, som betyr at lasten kan kjøres på hjul direkte av og på skip).

Deretter kommer «hovedkaia» fra nordenden og sørover litt over halve kaiens lengde. Der har Repstad allerede revet eksisterende kai, som nå erstattes av en ny pelekai.

Den gjenstående delen lengst sør på utstikkeren kaller han «påhengskai». Denne vil danne én lang kaifront sammen med hovedkaia.

– Ro-ro-kaia er ca. 46 meter, mens hovedkaia og påhengskaia til sammen danner en 284 meter lang kaifront, som er 16 meter bred hele veien, forteller han.

– Repstad Anlegg har allerede mudret og sprengt i fjordbunnen for å få en dypere havn. Det skal nå være minst 13,24 meters seilingsdybde her. Pelene vi rammer ned, varierer i lengde fra fire meter til opp mot hele 60 meter. De kommer i 12-meters lengder, så når vi trenger større lengder enn det, må de sveises sammen.

Håndtering av flytende CO2

I forkant av fundamenteringsarbeidene til FAS har altså Repstad Anlegg gjennomført omfattende sjøarbeider.

– Vi har mudret rundt 25 000 kubikkmeter masser og sprengt ut ca. 8000 kubikkmeter fast fjell for å få ønsket dybde. I tillegg har vi lagt ut 12 000 kubikk med motfyllingsmasser og 7500 kubikk plastring, forteller avdelingsleder Erdil Kenar i Repstad Anlegg.

– Hovedpoenget er å få en dypere havn og en mer robust kai, som åpner for større typer fartøy enn tidligere, og som kan håndtere flere typer last. Kaia skal blant annet brukes til håndtering av flytende CO₂ som skal transporteres hit med lastebiler fra Klemetsrudanlegget. Det stiller krav til både kapasitet og fleksibilitet, sier Kenar, som også benytter anledningen til å skryte av samarbeidet med FAS.

– Fundamentering AS er den beste fundamenteringsentreprenøren, og vi er veldig godt fornøyde med jobben de gjør her, sier han.

Anleggsleder Suktamuk gjengjelder rosen:

– Vi har et meget godt forhold til Repstad Anlegg. Vi har jobbet med dem tidligere også, og samarbeidet fungerer veldig bra.

100-tonns pelerigg

Det skal litt krefter til for å ramme opp mot 60 meter lange peler gjennom havbunnen og ned til fjell.

– Arbeidet utføres med en Junttan PMX28 pelerigg på rundt 100 tonn, utstyrt med et 12-tonns fallodd. Kombinert med bergspissen nederst på pelene, er det tilstrekkelig til at de fester seg godt i fjell. Noen går kanskje en halv meter ned i fjellet, andre opp mot to meter. Vi stopper først når vi oppnår ønsket bæreevne, forklarer Suktamuk.

– Sjøbunnen består stort sett av plastringsstein og leire, før vi kommer ned til fjell. Enkelte steder er imidlertid ikke fjellkvaliteten så god, så innmeislingen har tatt litt lengre tid enn vi hadde regnet med. Men ellers har alt gått som planlagt og vi er godt i rute på prosjektet, forsikrer han.

En viktig brikke i havnas utvikling

På lekteren fortsetter den monotone rytmen fra peleriggen å runge utover fjorden. Hvert slag bringer prosjektet litt nærmere ferdigstillelse – og Oslo havn et steg videre i utviklingen.

Når den nye kaia står ferdig våren 2027, vil Kneppeskjærutstikkeren fremstå som et moderne og fremtidsrettet havneanlegg – tilpasset større skip og nye typer last.

Med dypere havn, ny pelekonstruksjon og økt kapasitet blir området godt rustet til å håndtere noe av veksten i godstransporten til og fra hovedstaden i mange år framover.

Foto: Runar F. Daler