Det var budskapet til Sara Bakke og Nicolai Jakhelln, daglig ledere i henholdsvis Enviro Entreprenør og Jakhelln Entreprenør, da de møtte byrådsrepresentant Magnus Birkelund (FrP) på et anleggsprosjekt i Oslo sentrum. Representanter fra MEF var også med.
Bakgrunnen for møtet var en artikkel i VG nylig, hvor MEF-sjef Julie Brodtkorb og Frp-leder Sylvi Listhaug etterlyste mer realisme i klimakravene. Byrådsrepresentant Birkelund tok kontakt med MEF for å få vite mer om maskinentreprenørenes utfordringer i Oslo.
Tre ganger så dyrt
Anleggsprosjektet de møttes på, går ut på å legge fjernvarme til det nye regjeringskvartalet, og det er Enviro Entreprenør som har jobben. På anleggsplassen står det en 15-tonns Volvo hjulgraver. Den går på diesel. Kanskje ikke det man forventer midt i Oslo nå for tiden.
– Med unntak av noen servicebiler har vi ingen el-maskiner i bedriften. Og det er ikke fordi vi ikke vil. Men vi er en liten bedrift, med 23 ansatte, og syv gravemaskiner. Vi jobber først og fremst for energiselskaper og private storkunder, ikke kommunalt. Hvis vi skal begynne å betale tre ganger så mye for en maskin, da kan vi like godt legge ned; da overlever vi ikke. Sluttbrukeren er ikke villig til å betale den ekstra kostnaden, sier daglig leder Sara Bakke.
En engasjert daglig leder Sara Bakke i Enviro Entreprenør, sammen med Nicolai Jakhelln, daglig leder i Jakhelln Entreprenør. (Foto: Runar F. Daler)
Ikke tid til lading
Hun forteller at det er flere grunner til at de velger å ikke kjøre med el-maskiner på dette anlegget.
– Vi befinner oss midt i bykjernen. Her er det trangt og mye trafikk og det er ingen steder å koble til strøm. Det er ikke bare å sperre av alle gater for å koble opp en stor boks så vi får en el-graver til å gå. I tillegg har maskinføreren her en henger bak på hjulmaskinen. Uten den måtte vi brukt lastebil, og da hadde det blitt mye mer transport på anlegget. Man får henger på elektrisk hjulgraver også, men det tar veldig mye energi, forklarer Bakke.
– Aller mest har det nok likevel med fremdriften å gjøre. Vi kjenner til en som kjører el-hjulgraver, og han bruker tre timer hver dag på lade, i løpet av et 12-timers skift, som vi kjører her. På dette anlegget, hvor vi allerede er så presset på tid, kan vi ikke miste tre timer hver dag. Vi har bare denne ene maskinen her nå, og vi er avhengige av at den går, slår hun fast.
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for bærekraft, klima og miljø i MEF. (Foto: Runar F. Daler)
Må tenke helhetlig
– Hva er det som egentlig er klimanyttig? Det er for så vidt fint med el-maskiner, men maskinene utgjør kanskje 15-20 prosent av utslippene fra et anleggsprosjekt. Rundt 80 prosent kommer fra andre områder enn fra eksospotta på gravemaskinen og lastebilen, sier Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for bærekraft, klima og miljø i MEF.
– Det er massene du transporterer, steinene du bruker, asfalten du benytter, betongen du velger, gjenvinningsandelen i plastrørene du legger, og så videre. Det er helheten som gir klimakuttene. Så hvis det er klimakutt som er målet, så er ikke maskinen så fryktelig viktig i det store bildet.
Vet hvor skoen trykker
– Det viktigste må jo være å kutte utslippene, ikke hvordan man gjør det, sier bystyrerepresentant Magnus Birkelund, som også er nestleder i Byutviklingsutvalget.
– Det vi er opptatt av, er å få mest mulig klimagassutslippskutt for hver krone man bruker. Det er det som har noe å si, ikke symbolpolitikken. Vi vil gjerne ha innspill fra dere entreprenører, om hva som vil være positivt for klimaet, men også fornuftig med tanke på arbeidsplasser og økonomien til bedriftene. Det er dere som vet hvor skoen trykker. Jeg tror vi trenger mer realistiske målsettinger. Alle næringsdrivende jeg har møtt, har jo et ønske om å drive så grønt og rent som mulig, men ikke for enhver pris og risiko, sier han.
Fra venstre: Solvår Milach Strand (distriktssjef MEF), Sverre Huse-Fagerlie (MEF), Magnus Birkelund (byrådsrepresentant, FrP), Sara Bakke (Enviro Entreprenør) og Nicolai Jakhelln (Jakhelln Entreprenør). (Foto: Runar F. Daler)
Uforutsigbart
– En annen ting er forutsigbarheten. Det er ikke mer enn 14 dager siden Oslo kommune bestemte seg for å vekte biogass mindre enn strøm i offentlige anbud, etter at kommunen har sidestilt biogass og el de to siste årene, sier Nicolai Jakhelln.
– Vi har vært med å gi pris på et prosjekt som skal vare i minst fem år. Når vi nå har fått én endring på to år, kan vi jo i teorien få opptil tre sånne endringer til de neste seks årene. Når vi da gjør en stor kostnadskrevende investering i utstyr som er lite attraktivt i Europa, hvilken verdi sitter vi igjen med når vi skal selge utstyret igjen i annenhåndsmarkedet?
– Det viktigste er å skape forutsigbare rammer for bransjen. Hvis man driver og hestehandler politiske partier imellom for å få til det grønne skiftet, og man påfører bransjen slike endringer for raskt, så skaper det ingen forutsigbarhet, sier han.
Byrådsrepresentant og nestleder i Byutviklingsutvalget, Magnus Birkelund, fikk prøve seg i hjulgraveren. (Foto: Runar F. Daler)
Rammebetingelsene må legges til rette
– Vi kjenner til flere bedrifter som har mistet livsgrunnlaget sitt på grunn av store satsinger på dette. De har gjort store investeringer, men tapt anbud og ikke fått noe igjen for det i andre enden. Vi må ikke glemme at dette er mennesker som skal hjem til familiene sine og skaffe mat på bordet. Man leker med bransjen på denne måten, og det er ganske alvorlig, fortsetter Bakke.
– Vi blir gjerne med på reisen vi, men lytt til oss og la oss få være løsningsorienterte sammen. Bare ved å la bransjen gå over til biodiesel, kan vi kutte utslippene med 90 prosent over natta, og man kan bruke de samme maskinene. Da har vi jo bidratt godt til miljøet, uten at bedrifter går over ende.
– For det er jo ingen her som ikke ønsker å være miljøvennlige, påpeker Nicolai Jakhelln.
– Men rammebetingelsene må legges til rette for at man skal klare å være det, uten at skifteretten blir neste stoppested.