På et veiprosjekt på Jevnaker viste Dokka Entreprenør i sommer frem hvordan de, ved hjelp av en maskin fra SoilSteam, damper jord for å kunne bruke den igjen. Den nyskapende løsningen var litt av grunnen til at entreprenøren fikk prosjektet.
Hvert år kjøres enorme mengder masser til deponi i forbindelse med anleggsprosjekter. Ifølge Morgan Brenden, som er HMS/KS-ansvarlig i Dokka Entreprenør, deponeres hele 5,8 millioner tonn jordmasser årlig, hvorav 2,5 millioner tonn er lett forurenset og ca. 10 prosent av dette er biologisk forurenset. Hundretusenvis av tonn jord blir altså tatt ut av kretsløpet fordi den inneholder røtter og frø fra fremmede, uønskede planter.
– Her på Jevnaker er det fremmede arter «overalt», og all toppjord må behandles deretter. Samtidig er jo god jord en knapphetsressurs, som kan bli en mangelvare etter hvert, sier Brenden.
– Poenget med denne maskinen fra SoilSteam, som kalles SoilSaver, er å kunne gjenbruke massene, i stedet for å kjøre dem bort. Alternativet på dette prosjektet hadde vært å frakte alle toppmassene til godkjent mottak. Det nærmeste er da i Drammen, og dit tar det halvannen til to timer å kjøre. I tillegg måtte vi jo ha kjørt inn nye masser, så det hadde blitt enormt mye transport, forklarer han.
Strengt lovverk
– Problemstillingen vår når vi skal bygge vei, er at det som oftest, i hvert fall hvis det har vært menneskepåvirkning i området, vil være fremmede plantearter i jorda. Flytting av anleggsjord er kanskje den største kilden til spredning av fremmede arter og skadelige organismer, forteller senioringeniør Benedikte Oliver i utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen.
Hun viser til at Norge har et ganske strengt lovverk når det gjelder dette. Både naturmangfoldloven og matloven inneholder bestemmelser som forbyr introduksjon og spredning av fremmede organismer som får uheldige følger for naturmangfoldet.
– Resultatet er dermed at store mengder god vekstjord blir lastet opp på bil og kjørt på deponi eller gravd ned, fordi den inneholder arter som vi ikke ønsker. Men det er jo veldig dumt, ettersom jord er en ikke-fornybar ressurs, sier hun.
Skal dampe 4000 tonn jord
Dokka Entreprenør og Morgan Brenden ble oppmerksomme på SoilSaver høsten 2022, og syntes umiddelbart det var interessant. Etter dialog med SoilSteam, bestemte de seg for å legge inn i anbudet i veiprosjektet på Jevnaker at de ville gjenvinne jordmasser med fremmede arter. Det endte med at Dokka Entreprenør ble tildelt jobben, med hovedbegrunnelse at de hadde den beste helhetlige løsningen for massene.
– Vi fikk SoilSaver-maskinen i januar i år, og har produsert etter at telen gikk i bakken. Planen er at vi skal dampe og gjenbruke drøyt 4000 tonn jord her på dette prosjektet. Det går vel ca. 20 tonn på en bil med henger, så det blir da 200 turer man slipper å kjøre. Når vi vet at hver eneste tur tar totalt tre timer, så kan man tenke seg hvor mye transport – og utslipp – man slipper med denne løsningen, sier Brenden. En løsning de vil fortsette å benytte på andre prosjekter.
– Akkurat som et mobilt knuseverk som fraktes dit steinen er og knuser den, har vi tenkt å reise med SoilSaver til prosjektene der jorda er, og dampe den, sier han.
20 tonn jord i timen
Selve maskinen, som har fått navnet SoilSaver 20, jobber for fullt da Anleggsmaskinen er på besøk i juni. En hjullaster frakter først masser over i et sorteringsverk, for å få ut store planter og steiner. Deretter går jordmassene på transportbånd over i SoilSaver. Der inne blir jorden dampet med en temperatur på 90 grader, og noen minutter senere kommer den rensede, «rene» jorda ut på et transportbånd i den andre enden.
– Maskinen har kapasitet på opp mot 20 tonn jord per time, men vi ligger nok på rundt 12 tonn i timen akkurat nå. Det er fordi jorda her på Jevnaker er veldig fuktig og ganske leirholdig. Vi ser også at jorda som kommer ut er veldig tung, så vi tilsetter noe 0-4-subbus, for å gjøre den litt luftigere, forklarer Brenden.
– Maskinen bruker rundt 1000 liter vann og 90 liter diesel i timen. Vi satte det inn i et CO2-regnskap, og fant ut at dette gir betydelig større miljømessig gevinst enn å kjøre massene på deponi, sier han.
– Vi bruker dette prosjektet til å lære maskinen å kjenne, og til å optimalisere produksjonen, slik at vi får et så godt produkt som mulig. Målet er å finne den optimale kombinasjonen av temperatur og varighet av varmebehandlingen som sikrer at organismer dør med minst mulig energiforbruk.
Først i verden
– Jeg må gi honnør til Dokka Entreprenør, som er først i verden med å dampe jord ute i prosjekt! Det er veldig artig, sier Stian Forland, salgssjef i SoilSteam.
– Damping av jordmasser er på ingen måte noe nytt; det har vært i bruk i landbruket siden 1800-tallet. Men vi har tatt utviklingen videre, inn i denne maskinen. SoilSaver 20 er den første maskinen som er i kommersiell bruk, etter at vi har produsert tre ulike prototyper. Den skal være enkel å håndtere. Det er jo gass og trykk, men trykket er ikke så høyt at man trenger egne sertifikater for å drifte den, sier han.
Maskinen går på diesel, men den kan også drives med HVO, elektrisitet, pellets og biogass, ifølge SoilSteam.
– Grunnen til at vi har valgt diesel, er at det krever 800 kW med strøm for å oppnå tilstrekkelig kapasitet, og det er ikke så lett å få tak i på alle prosjekter, sier Forland.
Skal standardiseres
Standard Norge har nylig etablert en standardiseringskomité som skal utarbeide en standard for varmebehandling av jord. Standarden skal etter planen sendes ut på høring i 2025 og være ferdig mot slutten av samme år. MEFs ressursgruppe for anleggsgartnere deltar i standardiseringsarbeidet.
– MEF har engasjert seg i arbeidet, da dette vil berøre mange av våre medlemmer, sier Finn N. Bangsund, leder for næringspolitikk og kompetanse i MEF, og leder av MEFs ressursgruppe for anleggsgartnerne. Han mener det er viktig å merke seg at varmebehandling ikke er en universalløsning; også andre tiltak og metoder må vurderes, for å sikre effektivitet og bærekraft.
– Målet må være at standarden legger seg på et realistisk nivå og at behovet for transport av jord blir minst mulig. Varmebehandling av jord må være siste alternativ og må begrenses til de mest skadelige artene. Det er viktig at kretsløpet og det biologiske mangfoldet i jorda opprettholdes. Derfor er det viktig å kartlegge hvilke arter som blir funnet på anleggsstedet, og sette tiltakene opp mot hverandre om varmebehandling er den rette metoden. Forskningen på området må sammenstilles, slik at man får et faglig grunnlag inn i standardarbeidet så vi kan ta de riktige beslutningene, sier han.