Etter en intensiv byggeperiode er Randklev bro klar for trafikk 20. mai i år. Broen fikk store skader under ekstremværet «Hans» i august i fjor.
De store vannmengdene i Gudbrandsdalslågen førte til at et av brofundamentene veltet, og dermed havnet to av broelementene i elva.
Inspeksjoner av broelementene etter at de var heist på land, viste at de kunne gjenbrukes og broa restaureres.
– Å gjenåpne forbindelsen over Gudbrandsdalslågen har hatt høyeste prioritet for oss. Dovrebanen er en svært viktig strekning, og det har vært en krevende tid for både passasjerene og togselskapene. Vi takker for tålmodigheten mens vi har jobbet for å gjenåpne Randklev bro, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.
En stor kran fra Danmark heiste broelementene ut av elva og på land, og tilbake igjen etter at de var reparert. (Foto: Sjøentreprenøren AS)
Bra for godstrafikken
Dovrebanen er en viktig strekning for godstrafikk, og hvert år går flere tusen godstog mellom landsdelene.
Da Randklev bro fikk skader ble en del av godstrafikken flyttet til Rørosbanen. Dette har ført til mer belastning og slitasje i sporet, økt støy for naboer til jernbanen i området, i tillegg til færre avganger for persontogene.
Mens Randklev bro har vært stengt har det heller ikke gått godstrafikk på Raumabanen. På grunn av begrenset kapasitet på Rørosbanen har en del av godset som vanligvis går med tog, blitt fraktet på veiene med lastebiler.
– Det er kritisk viktig for samfunnet at Dovrebanen er åpen slik at store volum mat og andre nødvendige varer kan fraktes klimavennlig og trafikksikkert med tog mellom Østlandet og Midt-Norge, og videre til Nord-Norge, sier Eriksen.
Toget er det mest klima- og miljøvennlige transportmiddelet av både varer og folk. Et godstog på skinner tilsvarer 30 lastebiler på veiene.
Mer robust enn før
Arbeidene med å bygge opp igjen Randklev bro har pågått for fullt siden broa ble skadet. Broelementene har blitt reparert på land og skal heises tilbake igjen. Skadeomfanget på dem har vært begrenset.
I tillegg til reparasjon av broelementene, har Bane NOR bygget et nytt fundament. Det nye fundamentet har en større grunnflate, og er bedre sikret mot erosjon og undergraving for å tåle mer ekstremvær på grunn av klimaendringer. Samtidig er det utført erosjonssikring av det andre brofundamentet.