I Nord-Norges nest største by er for lengst første spadetak tatt for det som blir byens og landsdelens største anleggsprosjekt noensinne. Bodø lufthavn flytter én kilometer mot sørvest, og frigjør et enormt område til byutvikling.
Vi hadde nylig en omfattende reportasje her i Anleggsmaskinen om utbyggingen av ny lufthavn i Mo i Rana. Drøye tre timers kjøretur lengre nord, er et enda mye større lufthavnprosjekt nå i ferd med å realiseres. Ikke bare skal det bygges en helt ny flyplass i Bodø – et gigantprosjekt i seg selv – men flyttingen av den eksisterende flyplassen frigjør enorme områder til byutvikling.
Det dreier seg om nesten 3000 dekar, noe som tilsvarer størrelsen av hele Bodø sentrum i dag. Dette er med andre ord, i alle fall i norsk sammenheng, et prosjekt av historiske proporsjoner, som vil pågå i mange tiår framover.
Vi dro til Bodø og møtte Irene Mathilde Skiri, kommunens prosjektsjef for «Ny by – Ny flyplass»-prosjektet.
Les også: Avinor har overtatt flyplasstomt i Bodø
En eventyrlig mulighet
Det er litt av et ansvar hun har tatt på seg. For avgjørelsene som tas nå, kommer til å prege byen i all overskuelig fremtid.
– Det er klart det er spesielt at en by får en slik mulighet midt i sentrum. Vår oppgave, foruten å tilrettelegge for en ny lufthavn, er å planlegge en by med store attraktive næringsarealer og nye boområder, hvor det skal være godt å bo for folk flest, og samtidig bra for klimaet, sier prosjektlederen til Anleggsmaskinen. Hun har vært i stillingen siden mai 2018.
Irene Mathilde Skiri, prosjektsjef for «Ny by – Ny flyplass» i Bodø kommune. (Foto: Runar F. Daler)
– Det er dessuten unikt at et så sentrumsnært område er bortimot helt tomt når man begynner. Vanligvis må man jo gå gjennom lange og krevende prosesser for å få utviklet et allerede bebygd område, men på flyplassområdet, hvor det stort sett bare er et terminalbygg i dag, kan vi jo bygge nesten helt fra «scratch». Dermed kan vi også planlegge rett helt fra begynnelsen; hvor folk skal gå, sykle, parkere, hvor skal de bo og jobbe og hvor ulike ting skal ligge i forhold til hverandre. Vi har en eventyrlig mulighet til å få til noe helt fantastisk her i byen! sier hun engasjert, på en dialekt som røper at hun ikke er innfødt bodøværing. Opprinnelig er hun nemlig fra Romsdalen, men har bodd i Bodø siden 1986.
Flystasjonen lagt ned
Bodø var i mange tiår preget av at Luftforsvarets hovedbase for Nord-Norge lå der. Beslutningen om etablering av kampflybasen i Bodø ble tatt høsten 1950. Allerede året etter var den åpen for militær trafikk, og året etter fulgte også sivil luftfart. Flyplassen og hovedflystasjonen ble etter hvert en av byens største arbeidsgivere, og bakgrunnen for mye av den befolkningsveksten Bodø opplevde etter etableringen.
I 2012 vedtok Stortinget imidlertid å legge ned Bodøs flystasjon og flytte virksomheten til Ørlandet og Evenes. Dette ble effektuert fra januar 2022. Det var naturlig nok lokal motstand mot nedleggingen, men når det først skjedde, åpnet muligheten seg for å tilbakeføre disse arealene til byen og innbyggerne. Samtidig var den sivile lufthavnen moden for betydelige oppgraderinger, noe som ledet fram til ideen om å flytte hele flyplassen og dermed frigjøre ytterligere arealer til en helt ny bydel.
Får noe tilbake
– Forsvaret og flyplassen har jo disponert mer enn 5000 dekar i dette området av byen, som faktisk er mer enn hele dagens sentrum. Kampflyplassen har naturligvis bidratt til at byen har vokst, men etter hvert har byen fått mange andre bein å stå på også. Bodø har dessuten vokst tett inn på flyplassen, og i dag er det rett og slett ikke mer sentrumsnært byutviklingsareal igjen å oppdrive. Alternativet, om byen skal fortsette å vokse, måtte vært å bygge den videre utover, noe som hadde ført til en enda mer bilbasert by enn i dag. Spesielt behovet for nye gode næringsområder er stort og prekært, forteller Skiri.
– Så når kampflyplassen ble nedlagt, fikk byen tilgang til store, nye arealer – områder som jo i 70 år har vært beslaglagt av staten. Nå får vi altså noe tilbake; hele 3000 dekar, hvorav 1800 er regulert til byutvikling og næringsformål. Området er kun 1-3 km fra sentrum, det er et flatt og det er allerede fylt med asfalt og betong etc., så man trenger ikke ta i bruk uberørt natur, skog eller dyrka mark.
Det meste av bebyggelsen midt i bildet befinner seg der dagens flyplass ligger. (Illustrasjon: Nordic Office of Architecture)
Bedrer støyproblematikken betraktelig
– Dette er faktisk Norges største nedleggelse av offentlige arbeidsplasser noensinne. Rundt 1000 arbeidsplasser har blitt borte, i tillegg til et stort antall soldater. Derfor er denne flyttingen og omreguleringen et viktig omstillingstiltak, så vi kan vokse og etablere alternative arbeidsplasser. Når det gamle flyplassområdet er ferdig utbygd, vil det ha kommet 15 000 boenheter og 2000 arbeidsplasser dit, fortsetter Skiri.
– En åpenbar fordel med nedleggingen er at det naturlig nok har blitt mindre støy. Mens det tidligere var 16 500 mennesker – altså en tredjedel av byens befolkning – som befant seg i gul eller rød støysone – er tallet nede i 6-7000 etter at kampflybasen ble lagt ned. Når ny lufthavn står klar, vil nesten alle dagens innbyggere, samt innbyggere i den nye bydelen, bo og jobbe utenfor støysonene. Dette fordi rullebanen flyttes lengre ut på halvøya og bak en åsrekke, samtidig som rullebanen på den nye sivile flyplassen vris, slik at vi får innflygning fra sjøen både fra øst og vest. I dag kommer flyene inn over byen når den flyr inn fra øst.
Omfattende miljøkartlegging
– Hva med grunnforholdene på området. Er det mye forurensing?
– Med dette prosjektet får vi jo ryddet opp i gammel forurensing i grunnen. Det er Forsvarsbygg som har ansvaret for dette, og de har gjennomført omfattende miljøkartlegging av området. I tillegg har både Avinor og vi i Bodø kommune gjort egne undersøkelser i forbindelse med planlegging av ny lufthavn og ny bydel, forteller Skiri.
– Hundrevis av prøver har blitt tatt og analysert, og de viser blant annet funn av poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS), som nok i hovedsak er knyttet til bruk av fluorholdig brannskum på flyplassen. Denne forurensningen vil bli håndtert med særskilte tiltak, sier hun.
Ifølge Bodø kommunes nettsider er planen at mellom 70 og 80 prosent av PFAS-forurensningen på flystasjonen skal fjernes. Dette planlegges gjennomført i forbindelse med bygging av ny flyplass. Deler av massene med lavest PFAS-verdier planlegges gjenbrukt i forbindelse med etablering av den nye flyplassen og nye bydelen.
– Fra et miljøperspektiv er det ambisjoner om å gjenbruke så mye som mulig av massene inne på området, selv om noe naturlig nok ikke kan brukes. Det er også lagt opp til å hente noen steinmasser fra et steinbrudd på Kvalvikodden med lekter, forteller Skiri.
«Det er klart at dette gigantprosjektet vil være stort for anleggsnæringen, og vi ønsker jo at det blir tilrettelagt slik at lokale og regionale aktører får ta del i det.»
Samspillskontrakt
Nye Bodø lufthavn skal etter planen stå ferdig innen utgangen av 2029. Den totale kostnadsrammen er på 7,2 milliarder kroner, hvor Avinor bidrar med 2,6 milliarder, mens resten finansieres av staten samt inntekter fra salg av eiendom (dagens lufthavnsområde) til Bodø kommune og Nordland fylkeskommune.
I juli i år signerte Avinor kontrakt med Peab Anlegg for utbygging av flysiden på Nye Bodø lufthavn. Kontrakten omfatter blant annet bygging av ny rullebane, nye taxebaner og flyoppstillingsplasser. Dette er en såkalt samspillskontrakt, som innebærer at partene sammen skal bli enige om endelig utforming, løsning og kostnad, før gjennomføringsfasen begynner. Peab har blant annet med seg LNS som underentreprenør. Det er den første av to store kontrakter i prosjektet. Den andre, som er byggingen av terminalbygget, ble lyst ut i sommer, men var ikke tildelt da dette bladet gikk i trykken. Målet er at byggingen av den nye terminalen skal starte 1. april 2025.
En mindre kontrakt for forberedende arbeider ble tildelt entreprenør Tore Løkke AS tidligere i år, og dette arbeidet var i full gang da Anleggsmaskinen var på besøk i høst. Kontrakten omfatter en 1220 meter lang grøftetrasé med all nødvendig teknisk infrastruktur frem til fremtidig trafikkforplass for ny lufthavn.
300-400 bedrifter blir involvert
– Hva betyr dette prosjektet for byen og regionen, med tanke på arbeidsplasser?
– Vi er jo flinke til å utnytte mulighetene her i byen. Allerede i 2016 ble Bodø kåret til Norges mest attraktive by, blant annet basert på satsingen i sentrum, og hvordan man gjorde en tragedie (nedleggingen av kampflybasen) om til en mulighet. Og det var bare fire år etter nedleggingsvedtaket, sier Skiri.
– Det er klart at dette gigantprosjektet vil være stort for anleggsnæringen, og vi ønsker jo at det blir tilrettelagt slik at lokale og regionale aktører får ta del i det. Foreløpig er i hvert fall LNS med, som jo er et nordnorsk firma. Vi regner med at 300-400 bedrifter vil bli involvert i hele flyplassprosjektet, og vi håper og tror det vil bygges opp en hel del kompetanse lokalt. Flere selskaper har allerede etablert seg her for å være i forkant, forteller hun.
– Tar man med alt annet som skjer i kjølvannet av selve flyplassprosjektet, som ny riksvei, nye kommersielle bygg på flyplassen, redningshelikoptertjenesten og kanskje et flyplasshotell, blir det fort rundt 10 milliarder kroner i investeringer. Det vil være konstant med byggevirksomhet fram til 2029, og deretter begynner jo byggingen av en helt ny bydel, så dette vil få store positive ringvirkninger for hele regionen i lang tid framover, avslutter hun fornøyd.
Anleggsmaskinen kommer selvfølgelig tilbake med større reportasjer om prosjektet etter hvert som det skrider frem.