Gjennom mange tiår er tusenvis av myrer rundt om i Norge blitt grøftet av forskjellige årsaker. Nå er vi inne i restaureringens tiår, og flere hundre tusen meter med grøfter er tettet for å tilbakeføre myrene til naturlig tilstand. Arbeidet utføres av dyktige entreprenører med brede belter.
Myr er viktig for både naturmangfold og klima. Myrarealet i Norge er gjennom de siste 80 årene redusert med en tredel på grunn av grøfting, oppdyrking, skogplanting, torvuttak og utbygging, ifølge Miljødirektoratet.
Naturrestaureringens tiår
Mer enn 140 drenerte myrområder i Norge er siden 2015 blitt restaurert. Mange flere står for tur. Restaureringen er i regi av Miljødirektoratet, og følges opp av Statens naturoppsyn og Statsforvalteren i de enkelte fylker.
– Vi er inne i naturrestaureringens tiår. Og det har blitt mer fokus på det å ta vare på naturen, og restaurere der vi kan, sier Kjølv Øystein Falklev i Statens naturoppsyn og regionalt fagansvarlig for restaurering av myr i Innlandet fylke.
Vi møter han og Suzanne Wien, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, på en myr langt inne på Finnskogen i Innlandet.
Gamle grøfter drenerer vannet bort fra myra, og ved å tette dem med demninger av torvmasser får myra tilbake evnen til å holde på vannet. Torvmoser, insekter og fugler vender tilbake, og karbonet som ligger lagret i torva, får ligge trygt der det har ligget i tusenvis av år.
Falklev forteller at myr vokser med én millimeter per år. Så en meter ned i myra er man på tiden hvor slaget på Stiklestad stod, og to meter ned er da Jesus ble født.
Suzanne Wien, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, og Kjølv Øystein Falklev i Statens naturoppsyn og regionalt fagansvarlig for restaurering av myr i Innlandet fylke, har i mange år fulgt arbeidet med å restaurere myrer i fylket. (Foto: Njål Hagen)
Dedikerte maskinførere
– Vi restaurerer veldig mye myr for tiden, og det meste foregår i gamle Hedmark, blant annet i Trysil, Elverum, Åsnes og Våler for å nevne noen. For å få dette til er vi avhengige av dedikerte gravemaskinførere til å utføre selve jobben for oss. Per i dag har vi rammeavtaler med flere firmaer, som alle var med i anbudskonkurransen, sier Falklev.
På tur gjennom myra for å se på arbeidet som utføres, forteller han at han synes det er veldig inspirerende å se dyktige gravemaskinførere restaurere myrer tilbake til slik de engang var. Og enkelte steder er knapt mulig å se at en 10-tonns gravemaskin har jobbet noen uker tidligere.
I 2022 ble 31 ødelagte myrområder restaurert, og til sammen 72 000 meter dreneringsgrøfter ble tettet. Så langt i år er seks prosjekter gjennomført, og 28 000 meter grøfter er tettet.
– Myrrestaureringsfaget er i utvikling, og maskinførerne er en viktig del av dette, forteller han.
Restaureringsarbeidet gjøres ved at toppvegetasjonen i grøftene løftes til side, så bygges det en demning av torv per 40 cm fall. Dette for å lede vannet ut i myra igjen. (Foto: Njål Hagen)
Brødre på myra
På myra her inne på Finnskogen, er maskinfører Tommy Mellemstuen, i Tronfjell Maskin, i full gang med å tette dreneringsgrøfter.
Tronfjell Maskin holder til i Alvdal, i Østerdalen i Innlandet, og har om lag 25 ansatte, tilsvarende antall maskiner og noen lastebiler, og utfører det meste innen grunnarbeider, veivedlikehold, betongarbeider og bergspregning. Mange av oppdragene er for offentlige byggherrer som Statsforvalteren, Statens vegvesen, Forsvarsbygg, Bane NOR og Spordrift, opplyser Jan Erik Gjermundshaug, medeier i Tronfjell Maskin AS, da vi prater med han på telefonen.
– Vi har seks skinne-vei-maskiner, Liebherr og Volvo, og utfører mye arbeid på og rundt jernbanen. Vi har også en god lokal kundekrets, sier Gjermundshaug.
Beltegravere fra 8 til 15 tonn og med brede belter er ifølge Falklev best egnet til arbeidet. Disse er lette nok til å flyte oppå og har stor nok rekkevidde til å redusere forflytning på myra til et minimum. (Foto: Njål Hagen)
Det er nå andre året selskapet er med på myrrestaurering. Her på Finnskogen er de to, Tommy og broren Martin Mellemstuen. Begge kjører Cat, Tommy en 307 og Martin en 313. Dette er maskinstørrelser som egner seg best for denne typen arbeid – ikke for tunge, men allikevel store nok til at de har bra rekkevidde for å redusere forflytning på myra til et minimum.
Begge maskinene er utstyrt med tiltrotator med gripekassett og 100 cm brede belter, dette for minst mulig marktrykk og best mulig flyt på myra.
– Det var lang leveringstid på så brede belter, men vi fikk et selskap i Moelv til å lage dem til oss. Myra sliter hardt på understellet, med mye stubber og det bryter på beltene i grøftene, sier Mellemstuen.
Kjølv Øystein Falklev med en neve torvmose. Torvmose består av ca. 200 arter (40-50 i Norge), og forsvinner når myrene tørker opp, men kommer tilbake etter restaurering. (Foto: Njål Hagen)
Minst mulig inngrep
Falklev forklarer at restaureringsarbeidet gjøres ved at toppvegetasjonen i grøftene løftes til side, så bygges det en demning av torv per 40 cm fall, deretter fylles grøftene med grøfteoppkast og trær som er felt i området langs grøfta, og til slutt legges toppvegetasjonen tilbake over både demning og trær.
– Vi har kommet frem til at dette er den mest effektive måten å restaurere på, og som gir minst mulig inngrep. Det skal ikke være synlig etter oss, sier han.
Formålet med restaurering er å gjenskape myras økologiske funksjon.
Oslo-Oppdal
Før selve arbeidet på myra begynner er det gjort et stort arbeid med kartlegging. Her på Finnskogen er det Statsforvalteren i Innlandet, ved Suzanne Wien som har stått for dette arbeidet.
– Alle myrer er kartlagt ved overflyvninger og laserskanning som resulterer i kart som finnes hos Kartverket og på høydedata.no. Disse dataene brukes som grunnlag for å digitalisere grøfter og demninger, og legges inn i systemer hos Statsforvalteren, og som maskinførerne henter opp i en app. Når arbeidet er utført markerer maskinføreren dette i appen, og så registreres dette fortløpende, sier Suzanne Wien.
– Selv om alle dataene er lastet inn i systemet, er det selvfølgelig rom for at maskinføreren vurderer selv, for best mulig løsning. Det er dyktige maskinførere vi har med oss, og vi ønsker enda flere entreprenører til å bli med på myrrestaurering, sier Falklev.
Fra man startet å restaurere myr i Norge i 2015, har entreprenører vært med på å restaurere 146 myrer og tettet 404 600 meter med grøfter – omtrent like langt som strekningen Oslo-Oppdal.
Via en app kan maskinføreren se hvor grøftene går og hvor det skal bygges demninger. Når arbeidet er utført markeres det i appen. (Foto: Njål Hagen)
Før restaurering, Gråkletten naturreservat. Foto: Kjølv Øystein Falklev, Statens naturoppsyn
Etter restaurering, Gråkletten naturreservat. Foto: Kjølv Øystein Falklev, Statens naturoppsyn
Fakta om våtmarkers egenskaper:
Våtmarkene utgjør en viktig del av vannets syklus ved at de filtrerer vann. På den måten renser de vannforekomster som er påvirket av overgjødsling eller forurensing.
Våtmarker har en unik evne til å bidra til vannregulering ved å oppta store mengder vann og avgi dette gradvis til bekker, elver og innsjøer.
Ved kraftig regn vil vannstanden i sunne våtmarker ikke påvirkes i særlig grad. Dette reduserer risikoen for ødeleggende flom, som kan koste både menneskeliv og skape store skader. Kilde: Miljødirektoratet
Myr:
Myr er et naturlig karbonlager, bygd opp av dødt plantemateriale gjennom tusenvis av år. Høyt vanninnhold i jordsmonnet og lite oksygen hindrer nedbrytingen, slik at torvlaget sakte bygges opp som karbonlager. Myr kan også dempe tørke og har et rikt naturmangfold.
Myr står for rundt en tredel av verdens karbonlager i jord, og binder opp mer CO2 fra atmosfæren enn de slipper ut. I intakte myrer er vannstanden så høy at oksygen ikke trenger ned til torvlaget, og torven brytes ikke ned. Karbonet i myra blir lagret der og slipper ikke ut.
Mange av myrene som er restaurert så langt ligger i verneområder, som naturreservater og landskapsvernområder. På tampen av 2019 inngikk Miljødirektoratet en avtale med Statskog SF om å restaurere våtmark på Statskog-grunn.
Myrene som restaureres velges ut på grunnlag av et sett med kriterier som skal sørge for best mulig måloppnåelse på klimagassreduksjon, klimatilpasning og styrket naturmangfold. Kilde: Miljødirektoratet
Totalt antall meter grøfter tettet pr. 28. august 2023: 403 773 meter
Antall prosjekter fra 2015 og frem til i dag: 146
Innlandet og Viken er fylkene hvor flest grøfter er tettet, med henholdsvis 179 885 m og 97 019 m, og med Trøndelag som nummer tre, med 53 762 m.
Kilde: Miljødirektoratet