Han var en svært populær samferdselsminister, ikke minst i anleggsbransjen. På Arctic Entrepreneur fikk Ketil Solvik-Olsen snakke fritt om hva han ville gjort hvis han hadde blitt samferdselsminister på ny. Og han var klar i sin tale.
Solvik-Olsen er ikke i tvil om at gode veier er av stor betydning både for menneskene og næringslivet her i landet.
– Det handler om å bygge landet. Det å kunne komme seg dit en skal – og vite at det er forutsigbart – er kjempeviktig. Og det betyr noe for næringsutviklingen hvis fartsgrensa er 110 km/t på veien og det er trygt å komme seg fram. Bare se på batterifabrikken som nå skal bygges i Arendal. Hovedgrunnen til at den legges dit, er fordi det er en god vei der, som gjør at man kan rekruttere folk, transportere ting og det er lett å komme seg rundt. Hadde man bygd en to-felts 90-sonevei der, så hadde ikke fabrikken blitt lagt dit, sier Solvik-Olsen, som i dag er daglig leder for Seabrokers Fundamentering og nestleder i Fremskrittspartiet.
Halvere reisetiden
– For gode veier betyr noe. Da det ble bygd 16 mil med ny E6 i Nordland, så visste Veivesenet at det hadde betydning for nytteverdien. Lokalt næringsliv visste det også. Og når det er snakk om å kunne halvere reisetiden mellom Os og Bergen, og mellom Kristiansand og Mandal, så er det klart det betyr noe for næringslivet. Derfor er jeg uenig i han som snakket før meg (finansminister Trygve Slagsvold Vedum, red. anm.), om at det noen steder blir bygd vei med for god standard. Vis meg den veien som om 10 år har for god standard blant det som bygges nå! Problemet har jo tvert imot vært at det som ble åpnet i 2005, nå må bygges på ny, fordi kapasiteten ikke var god nok, sier han bestemt.
– Den billigste måten å gi folk en forutsigbar infrastruktur på, er å ta vare på det vi har. Samtidig vet vi at en del steder har veien funnet sin trase utfra hvordan man kjørte med hest og kjerre for 100 år siden. Og det å gjenbruke en vei i dag som er dårlig plassert, er en dårlig løsning. Et slikt eksempel er E39 Stavanger-Kristiansand. Da Nye Veier sa at hvis vi får planlegge hele 20-milsstrekningen på én gang, ja da kunne de lage en rettere trase og på den måten spar vanvittig mye penger, fordi veien ble to mil kortere. Det er slik må vi jobbe. Vi må tenke helhetlig og langsiktig, og bygge for en lavere kostnad.
Bransjen er «screwed»
Den tidligere samferdselsministeren kom også inn på priser, avgifter og bevilgninger i sitt foredrag.
– Det er flott at man har kuttet i drivstoffavgiftene, men så kommer det krav om innblanding av biodrivstoff som spiser opp mesteparten av besparelsen. Så nettoen er ikke veldig god. Faktum er at det bevilges mindre penger i 2023 enn det som ble bevilga i 2021 til samferdsel – det er ikke bare inflasjonen som har spist det opp, men det er et reelt kutt. Det er ikke greit! tordnet han fra scenen.
– Det totale statsbudsjettet er økt med over ti prosent – 1719 milliarder kroner mot 1555 milliarder året før. Og da er det ingen grunn til at samferdselsbudsjettet skal kuttes når det totale statsbudsjettet øker. Denne bransjen er jo faktisk «screwed», spør du meg. Vi burde jo bygge mer infrastruktur i dette landet når vi vet hvilke utfordringer vi står over for som samfunn – ikke mindre.
Ville opprettet et transportdirektorat
Solvik-Olsen har ingenting å utsette på Nasjonal transportplan i prinsippet, men han minte om at den ikke alltid er verdt papiret den er skrevet på.
– NTP ikke er verdt en krone den dagen det kommer noen andre inn som vil gjøre noe helt annet enn det som ligger i planen. For det er jo bare en plan; det ingen forpliktelser, og ingen penger som bevilges automatisk. Hvis man ønsker å ha en langsiktig strategi, så er likevel NTP et fornuftig dokument, men med ulike politiske syn, kan den jo enkelt legges helt vekk.
– Spørsmålet er derfor om vi organiserer dette på en god nok måte, så lenge vi forholder oss til årlige bevilgninger. Og dette er et av de store problemene. Hvis jeg hadde vært samferdselsminister igjen, ville jeg begynt å jobbe med et eget transportdirektorat. Det ville forpliktet de ulike ledelsene i de ulike sektorene til å sitte ett sted og se helhetlig på tingene. Det er mulig det ville tatt litt tid, men jeg mener det kunne vært en god løsning, sa Solvik-Olsen til nikkende hoder i salen.