Stortinget fattet denne uken en rekke vedtak for rassikring av riks- og fylkesveiene, og ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å utarbeide helhetlige nasjonale planer.
Vedtakene det ble flertall for, skal langt på vei følge ønskene og innspillene fra Nasjonal rassikringsgruppe til transport- og kommunikasjonskomiteen. Leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling, applauderer Stortingets tydelige signal og marsjordre.
– Alt dette skaper gode rammer for det videre arbeidet for å skredsikre veiene våre framover, uttaler Følling, i en pressemelding.
Ifølge Følling viser debatten i Stortinget at regjeringspartiene vil ha mye å svare ut gjennom romsligere budsjetter til rassikring, programmer, ordninger og plansamarbeid.
– Dette markerer starten på en kursendring og kraftfull pakke for rassikring av riks- og fylkesveiene i Norge, men det må også følges opp med konkrete penger i statsbudsjettet, sier Følling. Hun mener tiden er inne for at statsbudsjettene styrkes allerede fra 2023, og de ber spesielt om to milliarder kroner mer per år til sikring av fylkesveiene.
Her er vedtakene som skal gi fortgang i rassikringen:
- Stortinget ber regjeringen sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidet helhetlige nasjonale ras- og skredsikringsplaner som omfatter alle skredpunkter med høy og middels skredfare, både for riksveinettet og for fylkesveinettet. Planene skal være ferdige før utgangen av 2023.
- Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet som blir utført av Statens vegvesen i forbindelse med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekter blir vurderte basert på to sikringsnivå med tilhørende tiltak og kostnadsanalyser. Videre ber Stortinget regjeringa sørge for at fylkeskommunene blir godt involverte i arbeidet.
- Stortinget ber regjeringen utarbeide et innovasjonsprogram for skredsikring. Programmet bør støtte alternative løsninger og nivå innen skredsikring, på både fylkes- og riksveger, og omhandle alt fra enkel skredovervåkning til tunge infrastrukturtiltak.
- Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens driftskontrakter for veivedlikehold er optimale med tanke på tidlig involvering, og åpne nok slik at en kan ta i bruk innovative løsninger. Det bør i denne sammenhengen vurderes om det kan være formålstjenlig med økt bruk av incentivordninger som del av driftskontraktene.
- Stortinget ber regjeringen opprette en incentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.