Dreven brønnborerbedrift – ny fagutdanning

I 2019 kom endelig fagbrevet brønnborer fastland på plass. Seks ansatte i Vestnorsk Brunnboring har snart tatt det nyopprettede fagbrevet. Bedriften har også tatt inn én lærling, og håper å få inn flere.

Vestnorsk Brunnboring AS, som fylte 70 år i fjor, er Norges eldste brønnborerfirma. Det begynte med boring etter vann, men etter hvert har både spunting, fundamentering og ikke minst boring av energibrønner blitt viktige deler av virksomheten. Lenge ble det boret med en enkel støtboremaskin, som man kom mellom én og tre meter nedover i fjellet med i løpet av en lang dag. Etter hvert skjøt imidlertid den teknologiske utviklingen fart. Først med luftdrevne boremaskiner fra 1968, og så med høytrykkskompressoren i 1979.

– Da ble det en helt annen fart på boringen, og vi kunne bore litt større dimensjoner. Med høytrykkskompressor kunne vi bore 40-50 meter om dagen, og enda mer hvis det var fint fjell. Med dagens utstyr kan vi bore rundt 200 meter på én dag, forteller Helge Sæterstøl. Han begynte i bedriften i 1971, ble daglig leder i 1986, og regnes som en brønnborernestor i Norge.

Sønnen Yngve Sæterstøl, som har jobbet i bedriften i 24 år, overtok som daglig leder i 2016. Pappa Helge er nå styreformann og fremdeles aktiv i driften av selskapet. Sammen ser de lyst på fremtiden, ikke minst etter at det nye fagbrevet brønnborer fastland endelig ble innført i 2019. Det har vært en lang prosess å få det på plass.

RUTINERT TROIKA: Med henholdsvis 24, 51 og 31 års fartstid i bedriften er daglig leder Yngve Sæterstøl (f.v.), styreformann Helge Sæterstøl og brønnborer og tillitsmann Mats Johansson en rutinert gjeng. (Foto: Runar F. Daler).

En anerkjennelse av faget

– Arbeidet med å få et eget fagbrev begynte egentlig allerede for 40 år siden, da brønnboreravdelingen i MEF ble etablert, forklarer Helge Sæterstøl.

– Vi ønsket en anerkjennelse av dette viktige faget. Mennesker kan klare seg uten mye, men vann er det alltid behov for, og kunnskap om hvor og hvordan man finner vann er essensielt. Dette er et avansert og variert fag, hvor vi bruker stort, tungt og dyrt utstyr. Likevel var det svært liten interesse for dette utenfor vår avdeling. Det har vært et vanskelig og tungt arbeid, men vi ville ikke gi opp.

Pågangsmotet ga til slutt resultater. Mot slutten av 2019 var de første kandidatene oppe til teoretisk prøve. Pandemien har bremset det opp litt, men hittil har ca. 140 personer tatt teoriprøven, og ca. 25 har fått fagbrevet. Hos Vestnorsk Brunnboring har én person tatt fagbrevet, mens seks ansatte har tatt teorien og skal ha den praktiske fagprøven før jul i år. Blant disse er daglig leder Yngve Sæterstøl, som også er faglig leder i bedriften.

– Jeg følte det ville være både lurt og lærerikt å fagbrevet når jeg tross alt skal veilede andre, sier Yngve.

– Det ble veldig positivt mottatt både blant de ansatte her i bedriften og i bransjen generelt da vi endelig fikk fagutdanning på plass. Det er kjekt å kunne få et bevis på at man har fullført en fagutdannelse. Vi tror også det vil bli enklere å rekruttere folk til bransjen nå som man har et fagbrev å jobbe mot, og den tryggheten som ligger i det. Det er nok også større sjanse for at de som velger denne retningen blir værende her, for nå vet de mer om hva de går til, sier han.

«Det er i det hele tatt utrolig viktig at næringslivet er engasjert i ungdom som skal ut i arbeidslivet.»

Første lærling – av mange

I august i år fikk Vestnorsk Brunnboring sin første lærling; Brage Hølleland (18). Og det blir garantert ikke den siste.

– Vi kommer til å ta inn lærlinger jevnt og trutt, men det er greit å begynne med én, i og med at vi ikke har hatt noen tidligere. Samtidig har vi seks ansatte som skal ta fagbrevet innen året er omme, sier Helge Sæterstøl.

– I anbud fra stat og kommune forlanges det gjerne at man har lærlinger. Vi har hele tiden måttet svare at det ikke finnes noen formell utdannelse i dette faget, og da har de akseptert det. Men nå har vi endelig fått inn en lærling, og det skal vi fortsette med, fortsetter han.

– Dette handler både om å trygge bransjen for fremtiden, og å videreføre kompetansen her i selskapet. Det å få inn yngre lærlinger med interesse for faget, inspirerer også den eldre garde til å dele av sin kunnskap. Kanskje kan det også motivere dem til å ta fagbrev selv, sier Yngve Sæterstøl.

– Går vi noen år tilbake var det nok mer vanlig – både i denne bransjen og i arbeidslivet generelt – at de eldre gjerne ville verne litt om kunnskapen sin, og at de yngre skulle lære ting på den harde måten. Kunnskapsdeling internt i en bedrift er uhyre viktig, sier han.

FØRSTE: I august i år ble Brage Hølleland (18) Vestnorsk Brunnborings første lærling. Han blir garantert ikke den siste. (Foto: Runar F. Daler).

«En jävel på at jobba»

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere skal ta inn lærlinger eller andre ansatte?

– At de er positive og lærevillige, og at de har god arbeidsmoral. I tillegg er det en fordel om de er praktisk anlagt, at de liker variert arbeid, og at de trives med å jobbe ute. Det meste vi gjør foregår jo utendørs. Er de ikke lærlinger, så er det også en fordel om de har med seg arbeidserfaring, gjerne fra mekaniske fag, sier daglig leder Yngve Sæterstøl.

– For lærlinger vil vi nok se litt på fravær fra skolen, mens karakterer ikke er noe vi legger noe særlig vekt på. Det er jo ikke alltid de med flest femmere og seksere som er de beste ute i praktisk arbeid.

– Noen sliter med ulike utfordringer, som for eksempel lese- og skrivevansker, men de kan være de flinkeste til å jobbe, likevel, skyter pappa Helge inn.

– En av våre brønnborere, Mats Johansson, som opprinnelig kom fra Sverige, sa til meg at «jag har inte gode betyg, Helge, men jag är en jävel på at jobba!» Og det viste seg å stemme. Han har vært her i 31 år nå, er tillitsvalgt i bedriften og utrolig dyktig.

Fadderordning

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye ansatte og hvordan følges de opp?

– Alle nyansatte tilbringer en halv dag her på kontoret først. Da presenterer vi firmaet og forteller hva vi jobber med. Vi går gjennom blant annet arbeidsavtaler, reglement, sikkerhetsrutiner, HMS og hvilke krav vi stiller, før de får utdelt arbeidsklær og blir satt ut i praktisk arbeid. Jeg, som faglig leder, passer på at de tilegner seg den kunnskapen de skal. I tillegg får de tildelt en fadder med én gang, forteller Yngve.

– Vi satte vi i gang en fadderordning for syv år siden, for å sikre best mulig kompetanseoverføring til nyansatte. Hensikten er også å gi dem trygghet; at de føler de blir tatt vare på og har noen å spørre hvis det er noe. Vi gjennomfører også månedlige samtaler med både fadder og nyansatt. Når det ender med fast ansettelse, betaler vi en liten sum til fadderen – en fadderkompensasjon – for det arbeidet som har blitt gjort de seks månedene med prøvetid.

ELDST: Vestnorsk Brunnboring AS, som fylte 70 år i fjor, er Norges eldste brønnborerfirma. Bedriften har vært vitne til, og tatt del i, en enorm utvikling underveis. (Foto: Runar F. Daler).

– Næringslivet må engasjere seg i ungdommen

Selv om fagutdannelsen er ny, er Vestnorsk Brunnboring vant til å ta inn skoleelever på utplassering.

– Vi har hatt elever på utplassering de siste årene. Vi har tett kontakt og meget godt samarbeid med den nærmeste yrkesskolen, Knarvik videregående skole, og vi hører med skolen om de har noen aktuelle kandidater. Det var sånn lærlingen vår kom hit, fortelle Yngve.

– Neste uke skal vi også ha en skoleelev her på Operasjon dagsverk. Det er viktig at ungdommen får et inntrykk av hvordan arbeidslivet fungerer, samtidig som vi også får vist fram bedriften vår. Det er i det hele tatt utrolig viktig at næringslivet er engasjert i ungdom som skal ut i arbeidslivet. Når det gjelder lærlinger, må vi naturligvis se det an med tanke på arbeidsmengde, men vi ser jo for oss å ta inn en ny lærling hvert år fremover.  Dette er jo nytt for oss, men heldigvis har vi fått god oppfølging fra Opplæringskontoret for Nordhordland og lærlingekoordinator Tone Kvingedal Øvretveit.

Seriøs og ryddig bedrift

– Hvordan blir lærlingen fulgt opp i denne bedriften, sett fra opplæringskontrots ståsted?

– Nå er jo dette den første lærlingen de har, og han har ikke vært der så lenge, men jeg har snakket med ham etter oppstart, og han er meget godt fornøyd så langt. Han føler seg godt ivaretatt og trives. Bedriften har også avtalt et møte med meg og lærlingen allerede tre måneder etter oppstart, noe som sier meg at dette er en seriøs og ryddig bedrift, som ønsker det beste for lærlingen, sier lærlingekoordinator Tone Kvingedal Øvretveit.

– Jeg har også hatt et oppstartsmøte med bedriften og lærlingen, og det virker som at bedriften er veldig «tett på» lærlingen. Han har fått en fast «fadder» eller instruktør, i og med at faglig leder ikke er ute med ham i det daglige. Vestnorsk Brunnboring har gått veldig grundig til verks for å få klarhet i hva som er deres ansvar og plikter, og jeg føler meg helt trygg på at dette er en bedrift som er klar for å ta dette ansvaret. Bedriften har opptrådt meget seriøst og profesjonelt, og virker å være innstilt på å gi lærlingen en god opplæring, avslutter hun.