Vil gjøre veianlegg grønnere med fossilfritt – ingen krav om elektrisk utstyr

Regjeringen vil bygge vei og jernbane mest mulig «grønt». Regjeringen varsler fossilfrie pilotprosjekter, og vil ha ned klimagassutslippene på anleggsplasser i transportsektoren. Men ingen krav om el-maskiner ennå. MEF-sjefen er spesielt fornøyd med én ting.

– Det er ikke nok å reise grønt, vi må også bygge veiene, tunnelene, banene, havnene og lufthavnene på en klimavennlig måte.

Det sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en pressemelding.

Her varsles det at regjeringen trapper opp arbeidet med å gjøre anleggsplassene i transportsektoren fossilfrie.

Større etterspørsel etter utslippsfritt

– En av målsettingene er å skape en større etterspørsel i markedet for nullutslippsmaskiner gjennom å igangsette pilotprosjekter, sier Hareide.

– De som bygger veier, jernbane og infrastruktur til transport i Norge er blant landets største byggherrer og har et særlig ansvar for å kutte utslipp. I Norge har vi fornybar energi, klimaambisjoner, kunnskap og et innovativt og framoverlent næringsliv. Det gir oss et godt grunnlag til å kutte utslipp, sikre grønn konkurransekraft og lede an i utviklingen av fossilfrie bygg- og anleggsplasser.

Det sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i den samme pressemeldingen.

Legg merke til at man her snakker om både fossilfrie anleggsplasser og nullutslippsmaskiner.

• «Fossilfritt» inkluderer konvensjonelt, dieseldrevet utstyr som går på HVO og annet biodrivstoff, i tillegg til elektrisk og eventuelt fremtidig hydrogendrevet utstyr.
• «Utslippsfritt» og «nullutslipp» omfatter kun elektrisk og evt hydrogendrevet.

De aller fleste maskiner kan allerede gå på ren HVO. Der er det kun pris og tilgang på drivstoff det kommer an på. Elektrisk er det verre med, men det foregår en rivende utvikling.

Elektrisk utstyr

Regjeringen erkjenner at markedet for utslippsfrie gravemaskiner, hjullastere, dumpere og andre anleggsmaskiner er i dag ikke modent nok. Tilgangen på utslippsfrie maskiner større enn minigravere og -dumpere er i dag svært begrenset, og de få maskinene som produseres selges til høye priser.

Kostnaden på en elektrisk gravemaskin anslått til å være cirka tre ganger høyere enn dieselalternativet. Denne forskjellen blir noe mindre hvis man inkluderer støtte fra Enova.

De direkte utslippene fra bygg- og anleggsvirksomhet i Norge er estimert til cirka 600 000 – 700 000 tonn CO2-ekvialenter per år. Dette tilsvarer rundt 4 – 5 prosent av utslippene fra transportsektoren.

Balansert realisme

Julie Brodtkorb er klar på at bransjen er klar til å ta sin del av omstillingen i det grønne skiftet. MEF-sjefen er fornøyd med en balansert realisme i regjeringens handlingsplan.

– MEF mener like konkurransevilkår er viktig. Derfor er det positivt at regjeringen ikke vil påføre anleggsbransjen alene ekstra kostnader, fordi de velger generell innblanding av avansert bio-diesel i anleggsdiesel og for skipsfart. Slik vi allerede har for vei-gående kjøretøy, sier Brodtkorb.

Samtidig er MEF tydelige på at regjeringen må plukke opp regningen for biodiesel i de offentlige kontraktene som skal være fossilfrie.

Fornøyd med masse-pilot

Hun har inntrykk av at regjeringen balanserer realisme i klima-kravene på en god måte med hensynet til vår del av næringslivet.

– Entreprenørene er tross alt en del av landets viktigste fastlandsnæring og MEF-entreprenørene sysselsetter 40 000 personer over hele Norge. Distriktsminister Linda Hofstad Helleland har åpenbart blitt lyttet til, siden man tar hensyn til at mye anleggsdrift skjer langt fra tettbygde strøk, sier hun.

Brodtkorb er spesielt fornøyd med at regjeringen vil ha piloter for mer effektiv massetransport.

– Dette er gledelig! Vi i anleggsbransjen etterlyser bedre arealplaner over hele landet for å minske behovet for unødig massetransport. Det er unødvendige utslipp og kostnader for samfunnet og entreprenørene, sier Julie Brodtkorb i MEF.

Statens vegvesen følger opp

Klimameldingen og handlingsplanen anses som et markant taktskifte fra regjeringens side.

Dette vil Statens vegvesen følge opp, varsles det i en egen pressemelding derfra.

– 80 prosent av det vi gjennomfører i Statens vegvesen er i kontrakter med eksterne samarbeidspartnere. Vi vil legge opp til en innkjøpsstrategi der innovasjon og utvikling i industri, bransje og hos leverandører fører til at vi når klimamål, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i pressemeldingen.

Stiller krav i kontrakter

Her understrekes det at Statens vegvesen jobber sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder, og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter.

I dag stiller Vegvesenet flere krav i kontraktene:

• Krav om miljødeklarasjoner (EPD) for de store klimagassdriverne betong og stål.
• Bonus knyttet til CO2 for bruk av materialer som er dokumentert med EPD. På sikt er bonus og krav også aktuelt for utslippsfritt anleggsutstyr.
• Krav om bruk av VegLCA (livsløpsvurderinger) i prosjekter over 51 millioner kroner
• Klimabudsjett og klimaregnskap i flere veiprosjekter. Her må entreprenøren dokumentere hvordan valg knyttet til trasé, maskiner, utstyr, materialer, metoder og løsninger vil kunne redusere klimagassutslipp fra bygging og drift.
• Krav til at alle prosjekter over 200 millioner kroner skal sertifiseres gjennom CEEQUAL. Sertifiseringsordningen omfatter et bredt spekter av miljøhensyn, og krav om sertifisering vil bli innarbeidet i kontraktsmalene.