Lærlingene stortrives på Geilo

«Det gode arbeidsmiljøet», «vi blir sett», «god veiledning», «vi får prøve så mye forskjellig», «alle stiller opp, samme hva det gjelder», «jeg føler at hele bedriften er med og følger meg opp».

Dette svarer lærlingene i Geilo Tomteservice AS når de blir spurt om hva som er bra med å være lærling i bedriften.

Godt rykte

Opplæringskonsulent Frode Fadum Holm i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), støtter opp under lærlingenes uttalelser.

– Det er ingen tvil om at lærlingene trives her. Geilo Tomteservice har et meget godt rykte blant ungdommen. Det viser også antallet henvendelser bedriften får fra elever som ønsker læreplass eller utplassering der. Det går jo nesten ikke en uke uten at noen ringer og spør. Det er spesielt, sier Frode Fadum Holm.

– Tilbakemeldingene jeg får fra lærlingene er utelukkende positive. De forteller at de får frihet under ansvar, de får varierte oppgaver og de får lov til å prøve og feile. Dette er noe lærlingene vokser mye på. Noen lærlinger bruker litt mer enn den normerte tida for å få fagbrevet, og det er det full forståelse for her. Bedriften tør også å satse på ungdom med vidt forskjellige bakgrunner, noe jeg synes er et stort pluss. Jeg kjenner faktisk ikke til noen som ikke har trivdes hos Geilo Tomteservice, sier Holm, som har fulgt opp lærlingene i bedriften de siste fire årene.

«Jeg har aldri skjønt hvorfor ungdommene skal dømmes etter hvordan de mestrer ligninger og brøk og diktanalyser.»

– Givende med lærlinger

Geilo Tomteservice ble etablert i 1992, og ble et AS i 2008. Grunnlegger og daglig leder, Hans Petter Nässelqvist, begynte imidlertid som maskinentreprenør allerede i 1978. Bedriften har vokst sakte, men sikkert, og er med sine 26 ansatte i dag Geilos største maskinentreprenør. Typiske jobber er tomteutgravinger (særlig hyttetomter), veivedlikehold, VA-prosjekter og snøbrøyting.

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det handler jo om rekruttering. Samtidig er det utrolig givende å kunne være med å bygge dem opp og forme dem fra bunnen av. Veldig mange starter nærmest på null når de kommer hit, og det å kunne veilede dem og bygge stein på stein synes vi er en spennende utfordring, sier daglig leder Nässelqvist.

– Det er utrolig artig å se at de utvikler seg og mestrer stadig mer, og vi er stolte når de får fagbrevet. Det er givende for oss, både personlig og som bedrift, sier han.

RADARPAR: Driftssjef Marius Høgberg (til venstre) og daglig leder Hans Petter Nässelqvist er begge med og følger opp lærlingene. (Foto: Runar F. Daler).

Får prøvd seg på alt

Daglig leder får bekreftende nikk fra driftssjef Marius Høgberg, som legger til:

– En av fordelene med en bedrift som vår, er at lærlingene får vært med på alt fra A til Å. Vi er en mellomstor bedrift med mange ulike typer prosjekter, og lærlingene får prøvd seg på de aller fleste arbeidsoppgavene. Her lærer de alt fra «scratch», fra å være i grøfta til å kjøre store maskiner, sier han.

– Det er krav om lærlinger både på driftskontrakter og andre kommunale jobber. På den siste VA-grøfta vår, hadde vi kun én fagarbeider og to lærlinger; én i vei- og anleggsfaget og én i anleggsmaskinførerfaget. Lærlingekravet er ikke avgjørende for at vi tar inn lærlinger – vi har jo hatt lærlinger her i mer enn 20 år – men vi må selvfølgelig ta hensyn til det.

– Når vi nå har hatt en god del lærlinger de senere årene, så har vi også fått et ungt og godt miljø her. Lærlingene er nysgjerrige og lærevillige, og gjerne interessert i moderne utstyr som GPS, maskinstyring og kabelsøkere. Vi ser stadig vekk at lærlingene hjelper de mer voksne ansatte med slike ting. Lærlingene tar ofte kontakt med hverandre når de lurer på ting, og de oppsøker hverandre utenom jobben også. I helgene samles de av og til og har rene mekkeverkstedet her, smiler Høgberg.

Ligninger, brøk og diktanalyser

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Vi er først og fremst opptatt av gode holdninger og interesse for faget og bransjen. De er jo så unge, og mange har ikke bestemt seg helt for hva de vil. Noen har ikke engang sittet i en gravemaskin før. Vi prøver å se an personen, men interessen må uansett være der, sier daglig leder Nässelqvist.

– Når det gjelder resultater fra skolen er jeg kun opptatt av én ting, og det er fraværet, for det gjenspeiler seg gjerne i arbeidslivet. Det spiller ingen rolle om de er dårlig i matte eller norsk, men har de lite fravær – eller en god grunn for et eventuelt fravær – så er mye gjort. Hvis de i tillegg er blide og litt ydmyke, så er veien kort inn hit, slår driftssjef Høgberg fast.

– Jeg har aldri skjønt hvorfor ungdommene skal dømmes etter hvordan de mestrer ligninger og brøk og diktanalyser. I dag har man dessuten så mange hjelpemidler; det er bare å «google» en matteformel, for eksempel. Jeg hadde selv dårlige karakterer, men jeg kommer meg på jobb hver dag og jeg klarer å kjøre gravemaskin, sier han bestemt.

Egen vegg med alle fagbrevene i bedriften

Geilo Tomteservice tar også inn lærlinger og lærekandidater som ikke har gått det tradisjonelle skoleløpet. I tillegg har bedriften flere ansatte med høyst forskjellige bakgrunner.

– De har tatt inn tidligere agronomer og bilmekanikere, de har tatt inn folk med både fysiske og psykiske utfordringer, de har tatt over en lærekontrakt fra en annen bedrift, fordi lærlingen ble permittert der, og de har flere som går treåring i stedet for toårig lærlingeløp, sier OKABs Frode Fadum Holm.

– Vi har aldri, til dags dato, søkt etter en lærling. Vi blir oppringt, enten av elevene selv, av foreldrene eller av rådgivere på Hol ungdomsskole eller Ål videregående, hvor de spør om det er muligheter for læreplass eller å komme på utplassering. De fleste som er på utplassering, vil jo gjerne komme tilbake som lærlinger, sier Høgberg.

– Vi har dessverre ikke plass til alle og vi kan ikke hjelpe alle. Det første steget er gjerne å få til en utplassering, for å se om det er «liv laga». Det begynner vi gjerne med allerede i 9. klasse. Mange av disse er lokal ungdom som vi kjenner litt til fra før. Akkurat nå har vi en elev på utplassering fra 10. klasse og en fra Vg1, sier Nässelqvist.

– Det er moro å se at kandidater med ulike bakgrunner kommer seg gjennom læreperioden, og det er artig at de tar fagbrev i ulike fag, ikke bare anleggsmaskinførerfaget. Noen har også tatt to fagbrev. Vi har en egen vegg oppe i andre etasje med alle fagbrevene lærlingene våre har tatt. Den er vi litt stolt av, forteller Høgberg.

«Det er viktig å gi dem en sjanse. Vi vet selv hvordan det er, for vi var jo ikke akkurat ferdig utdanna da vi begynte, vi heller.»

«Pimper opp» firmabilen

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Det er veldig kort vei mellom daglig leder og meg selv og ned til lærlingene. De kommer bare innom her, så slår vi av en prat og vi gir dem det de trenger av praktisk informasjon til å begynne med. Lærlingene blir behandlet likt som alle andre ansatte fra første stund. Alle lærlinger blir derfor utstyrt med firmabil, så fremt de har «lappen». Det er jo en liten gulrot for dem. Men det hender det blir litt «overkill» med soting av ruter og annen «pimping», ler Høgberg.

– Vi har ingen fast fadderordning her, men Hans Petter og jeg fordeler lærlingene mellom oss. I tillegg har vi noen uteinstruktører, som følger lærlingene opp litt ekstra. Noen av gutta er flinkere til å lære bort og ta seg av lærlingene enn andre, så vi er bevisste på hvem vi plasserer lærlingene sammen med, sier han.

– Lærlingene begynner gjerne med å jobbe litt i grøfta, og tar kanskje med seg en traktor og lærer seg de ulike fraksjonene av pukk og grus etc. De lærer det mest grunnleggende først, før det blir mer maskinkjøring etter hvert. Vi tror det er fornuftig måte å gjøre det på.

Han ser kanskje streng ut her, men opplæringskonsulent Frode Fadum Holm i OKAB (i midten) skryter av Geilo Tomteservice, og mener bedriften er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder arbeidet med lærlinger. Her er han sammen med daglig leder Hans Petter Nässelqvist (venstre) og driftsleder Marius Høgberg. (Foto: Runar F. Daler).

Vokser med ansvar

Ifølge OKABs Frode Fadum Holm er Geilo Tomteservice kjent for å gi lærlingene mye frihet under ansvar, og får utfordrende og varierte oppgaver. Driftssjef Høgberg forklarer:

– Det er viktig å gi dem en sjanse. Vi vet selv hvordan det er, for vi var jo ikke akkurat ferdig utdanna da vi begynte, vi heller. En av lærlingene våre har nå fått et stort brøyteansvar, hvor han må ha kundekontakt, ta vakttelefon og styre de to andre ansatte på roden, som er eldre enn ham. Vi er selvfølgelig i bakgrunnen og følger med, men dette er noe de vokser veldig på. Det er utrolig gøy å se dem utvikle seg, sier han.

– En av våre fordeler er at vårt markedsområde er relativt lite, sammenlignet med mange andre firmaer. Vi ønsker å være så lokale som mulig. Det vil si at vi hovedsakelig tar jobber her på Geilo, og sjelden mer enn et kvartes kjøretur unna. Så dersom lærlingene lurer på noe eller trenger hjelp, er det alltid veldig enkelt for en av oss å kjøre ut og hjelpe til, forteller daglig leder Nässelqvist.

Flest lærlinger av alle

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Bedriften er meget dyktig til å inkludere lærlingene i arbeidsoppgavene. Det er lite hierarki, og en lav terskel for lærlingene å gå til ledelsen og spørre hvis det er noe. Det er også rom for alle typer mennesker i bedriften. De tar inn så og si alle til intervju og slår av en prat, sier Fadum Holm.

– Geilo Tomteservice er svært aktive og engasjerte når det gjelder rekruttering. Daglig leder reiser på skolemøter til ungdomsskoler og videregående skoler, han sitter i prøvenemda i fylkeskommunen og i en arbeidsgruppe med skole og næringsliv i Hallingdal. Det er god rekruttering til bransjen i Hallingdal generelt, og Geilo Tomteservice har områdets høyeste prosentandel lærlinger. De legger mye tid og ressurser i dette, og tar inn elever på utplassering allerede fra 9. og 10. klasse. Det er hjerterom for alle hos Geilo Tomteservice. Bedriften er rett og slett et eksempel til etterfølgelse, avslutter han.