Mats Pedersen i Marthinsen & Duvholt AS sender opp sin GPS-drone. Den flyr automatisk sin rute, og måler inn halvparten av det kilometerlange anlegget på en snau halvtime. Stikningsleder får tilsendt en fiks ferdig punktsky og ortofoto dagen etter. En liten, relativt rimelig drone har gitt stikkerne en enklere hverdag, og gir driftsorganisasjonen supernyttige, oppdaterte flyfoto av anlegget.
TØNSBERG: – Dronen er et veldig rimelig hjelpemiddel i forhold til hva vi får ut. Vi sparer veldig mye tid på å måle inn arealer og mengder.
Det sier stikningsingeniør Jens Kjølen i Marthinsen & Duvholt.
– Dessuten vi ortofoto som brukes mye i planlegging og driftsmøter, der det kan gjøres enkle målinger rett på bildet på skjermen. Det er gull verdt. Som Google Earth, bare med bedre bilder og oppdatert månedelig. Dronen er mye mer enn et landmålingsverktøy. Den har vært gull verdt på prosjektet, fortsetter han.
Marthinsen & Duvholts DJI Phantom RTK drone på jobb over Tønsberg. (Foto: Jørn Søderholm)
Vi møter Kjølen på kontorbrakka på veianlegget Presterødbakken ved Tønsberg.
15 000 kubikkmeter EPS
Her har entreprenørselskapet bygget ny vei gjennom halvannet år, i et tett bebygget område med mye trafikk. Grunnforholdene er utfordrende.
Les også: Veidekke er Norges største på bruk av droner på anlegg
For å avlaste grunnen er veien delvis bygget på 15 000 kubikkmeter EPS.
Kjølen er glad for droneressursen av så mange grunner. Sikkerheten er en av dem. Med mulighet til å måle fra luften er det mye mindre behov for å gå fysisk ut og jobbe i nærheten av trafikken.
Etter en halv times flytur og noen timer databehandling får han oversendt en komplett punktsky på 32 millioner (!) punkter. Et omfang som naturligvis hadde vært fullstendig uaktuelt å innhente med manuelle midler.
Etterspurt
FORNØYD: Stikningingeniør Jens Kjølen (t.v.) er glad for dronekapasiteten i kollega Mats Pedersen i Marthinsen & Duvholt AS.
Kollega Mats Pedersen i samme selskap nikker fornøyd. Det er et par år siden han foreslo å kjøpe inn en drone.
Siden har det tatt av – bokstavelig talt.
Mats er stikningsingeniør, og har vært stikningsansvarlig på prosjekter som avsluttes nå. Han sitter også med ansvaret for alt av maskinstyring i selskapet.
Mats Pedersen (t.v.) og Jens Kjølen gjør klar til takeoff. På forhånd har stikningsansvarlig på anlegget satt ut noen få fastmerker.
Fjernkontroll med skjerm. RTK-dronen flyr sin rute automatisk. (Foto: Jørn Søderholm)
Med dronen og kunnskapen om å bruke den har han blitt en etterspurt ressurs rundt på anleggene, og bruker stadig mer tid som «flygende stikker» på Marthinsen & Duvholts prosjekter.
– Dronen er det første vi bruker. Og det siste man avslutter med. Vi tar det først med profilering av terrenget. For å se hvordan det er der. Du får et terreng som du kan masseberegne mot. Videre bruker vi den underveis i prosjektet. Omfang varierer fra prosjekt til prosjekt. Her har vi prøvd å kjøre ca en gang i måneden. Jeg kommer hit en gang i måneden, flyr over, lager data ferdig og sender til Jens, sier Pedersen.
Ferdige data
Ferdige data leveres i to formater:
- Punktsky i LAZ-format (lasercan-format). Klassifisert punktsky, hentes inn i Gemini Terreng.
- Ortofoto, koordinatfestet flyfoto der det kan gjøres enkle målinger rett på bildet.
RESULTAT 1: Et stort,
sammenhengende flyfoto i
fabelaktig oppløsning.
Et tettere utsnitt av området i den røde ringen.
RESULTAT 2: En punktsky med nøyaktighet ned på en centimeter eller to.
– Hvor mye tid går det på etterarbeid?
– På denne jobben kanskje en time. Halvannen. Jeg går gjennom og behandler data fra dronen. Programvaren gjør resten, og bruker fra fire til tolv timer på prosesseringen. Da har den gjort seg ferdig. Jeg ser over, og sender videre til Jens. Kanskje en time da også. Det går grovt sett i underkant av en arbeidsdag å fly over et anlegg som dette.
– Hvordan foregår det?
Areal i Google Earth
– Jeg begynner med å planlegge flyruta, sammen med stikningsansvarlig. Kan hende jeg kommer til et anlegg der jeg ikke er så kjent. Men stikkeren er kjent. Vi bruker Google Earth til å plotte ut et areal som han ønsker dekket, forteller han.
Stikningsdata eksportere fra landmåling i Gemini til Google Earth. Der plotter han inn arealet han vil ha som flightplan. Det arealet tar han så inn i programvaren som styrer dronen, som en ytre begrensning i flightplan.
– Deretter legger jeg inn resten av parameterne for flygingen. Da går selve flygingen automatisk, når dronen har kommet seg i luften.
– Flyr du det samme arealet hver gang du er her?
– Nei, det varierer. Prosjektet strekker seg over en kilometer. Nå skal det bare flys over deler av det, der det har blitt gjort arbeid siden sist. Da er det det arealet vi ønsker dekket. Dette er datakrevende, og vi må være bevisst på hva vi skal bruke tid, penger og data på å dekke. Mye ser likt ut som forrige gang, sier Jens Kjølen.
Etterarbeid på web
– Det blir mye data av dette, ja? Da må du vel ha heftig datautstyr på kontoret?
– Mye data, ja. Det blir fort 15-20 gigabyte pr flyging på et prosjekt som dette. Da vi startet brukte vi en egen datamaskin til behandlingen. Nå jobber vi på en litt annen måte, med web-basert i etterarbeid i Site scan. Vi laster bilder opp i skyen, rett fra dronen. Alle data prosesseres der, sier han.
Her benytter Marthinsen & Duvholt seg av moderselskapet Skanskas løsning. Mats Pedersen flyr også på Skanskas godkjenning og operasjonsmanualer, som er en viktig del av formalitetene som trengs for å operere droner kommersielt.
– Er det noe som må gjøres klart ute på bakken før flyging?
Fastmerker på bakken
Fastmerkene hjelper programvaren å sy sammen bilder og punktsky etter flighten. (Foto: Jørn Søderholm)
– Ja. Før jeg flyr må noen – enten jeg eller stikkeren – ha vært ute og sprayet fastmerker på bakken, og målt dem inn med GPS eller totalstasjon. Når jeg vet koordinater x, y og z på kan jeg bruke merkene til å «låse» fast en del bilder fra flygingen. Jeg gir systemet riktig posisjon og høyde på de punktene, og da produseres automatisk en centimeter-nøyaktig punktsky og ortofoto etter det.
– Du bruker en ganske nøyaktig GPS-drone. Men du trenger likevel fastmerker på bakken?
– Ja. Jeg kan gjøre det samme med en vanlig Phantom «folkedrone». Da får jeg en nøyaktighet innenfor kanskje et par meter sideveis. Høyden kan avvike mange, mange meter. Med fastmerker på bakken kan det gjøres like nøyaktig. STK-dronen har en mer nøyaktig innebygget GPS, og trenger bare noen få merker. Med en enklere drone trengs det flere merker. Men sluttresultatet blir like nøyaktig, om du gjør det riktig, sier Pedersen.
Kostnad
En RTK-drone som den Mats Pedersen bruker i Marthinsen & Duvholt koster rundt 60 000 i innkjøp. I tillegg kommer programvare til databehandlingen, som kan koste rundt halvparten av det.
En håndholdt GPS er også nødvendig.
– 100 000, kanskje. Om du har GPS fra før. Men du kan også bruke en Phantom til 15 000, og sette ut flere fastmerker på bakken. Da får du den samme fotogrammetrien. Det tar bare lenger tid, sier han.
Mer enn godt nok
Kjølen og Pedersen er skjønt enige om at punktskyene de får fra dronen er mer enn godt nok til de fleste praktiske formål for den vanlige entreprenørvirksomheten.
En nøyaktighet på to-tre centimeter holder godt. En drone med laserscanner vil gi en nøyaktighet mange, mange ganger større enn det. Men da til helt andre kostnader, for å si det mildt.
– Hva ville du eventuelt trengt nøyaktigheten i en lasercanning til?
– Kanskje i forbindelse med bygg. Kanskje når du skal bygge noe nytt inn mot noe eksisterende. Da er det viktig å ha større nøyaktighet. Jeg vil gjerne ut å måle for hånd, for å ta sånne tilpasninger. Men om den gressletta er der eller en centimeter eller to høyere eller lavere, det har ikke mye å si for oss. Snittet blir omtrent likt. Med masseberegningene vi gjør trenger ikke millimeternøyakighet, sier Pedersen.