Tommy Helgås (27) og Erik Düsterdieck (22) har vært ansatt hos Frøseth AS i Verdal i et drøyt år. Nylig tegnet de kontrakt med arbeidsgiveren, fylkeskommunen og OKAB om å ta fagbrev mens de står i jobb – med full lønn.
Ordningen som de to nå benytter seg av – fagbrev på jobb – ble innført for snart to år siden. Hensikten er få flere ufaglærte til å opparbeide seg formell kompetanse. Tidligere var kravet for å melde seg opp til fagprøven at man enten måtte ha fullført læretiden som lærling på vanlig måte, eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget og dermed melde seg opp som såkalt praksiskandidat. Den «nye» modellen går ut på at man kan søke om å inngå kontrakt om fagbrev på jobb allerede etter ett års heltidspraksis i faget. Kandidaten får opplæring og veiledning i praksisperioden, og varigheten vil avhenge av det enkelte fag og kandidatens realkompetanse.
Enklere å ta fagbrev
– Vi vet at det i dag er mange som står som ufaglærte i yrker de både mestrer og trives i. Nå skal vi gjøre det enklere for dem å ta de fag- og svennebrevene de allerede nesten er kvalifisert for, uttalte daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, da fagbrev på jobb-modellen ble offentliggjort i 2018.
– Målet er selvsagt at flere voksne skal ta fagbrevet samtidig som de kan beholde lønnet arbeid og får opplæring i arbeidstiden. Men kravene til fagbrev er det samme for disse kandidatene som andre, forklarte han.
Til tross for at ordningen har vart i nærmere to år, måtte vi lete blant landets mange OKAB-kontorer for å finne kandidater som tar fagbrev på jobb i anleggsfagene. Kanskje er det ikke godt nok kjent i bransjen ennå?
ANLEGGET: Frøseth AS leverer «alt innen sand, grus pukk og asfalt», ifølge bedriftens nettsider. Tommy Helgås og Erik Düsterdieck tar fagbrev i hvert sitt fag, henholdsvis fjell- og bergverksfaget og asfaltfaget. (Foto: Frøseth AS).
Følges opp av OKAB
Det var daglig leder for Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) Region Midt, Olav Asklund, som nylig tegnet opplæringskontraktene med Tommy Helgås og Erik Düsterdieck hos Frøseth AS.
– Hva er egentlig forskjellen på «fagbrev på jobb» og praksiskandidatordningen?
– Fagbrev på jobb er en kontraktsfestet opplæringsordning, hvor kandidatene må ha fast ansettelse i en bedrift og ha minimum ett års praksis i faget. Praksiskandidat er ikke er en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fagprøve på bakgrunn av dokumentasjon på fem års praksis i faget, forklarer Asklund.
– En praksiskandidat er altså en privatist uten kontrakt og det gis heller ikke noe tilskudd til bedriften. En som går «fagbrev på jobb»-modellen har derimot en kontrakt med opplæringskontor og fylkeskommunen. Han eller hun er dermed på linje med enhver annen lærling, bortsett fra kravet om fellesfag. De som tar fagbrev på jobb, må kun ta en tverrfaglig eksamen på Vg3-nivå i lærefaget. Det har altså blitt enklere å få fagbrev for dem som ikke har fullført videregående, sier han.
«JÄTTEBRA»: Tommy Helgås (stående) og Erik Düsterdieck er meget godt fornøyd med «fagbrev på jobb»-ordningen. (Foto: Frøseth AS).
– Som plommen i egget
De to kandidatene hos Frøseth, er meget godt fornøyd med ordningen. Tommy Helgås, som skal ta fagbrev på jobb i fjell- og bergverksfaget, begynte hos Verdal-bedriften i februar 2019.
– Jeg var nysgjerrig på å prøve anleggsbransjen, og jeg kjente flere som jobba her i firmaet fra før. Nå kjører jeg en splitter ny Volvo hjullaster L260. Det er helt topp, sier han fornøyd.
– Før jeg begynte her, hadde jeg kjørt hjullaster på et sagbruk i seks år, så jeg har jo en del erfaring. Det var i samtale med bedriften og OKAB at forslaget om fagbrev på jobb kom opp. Det hørtes lurt ut, og jeg er jo interessert i faget, fortsetter han.
– Dette er forresten den beste arbeidsplassen jeg har hatt, med gode kollegaer, trivelig miljø og bra oppfølging. Jeg har det som plommen i egget her, sier han.
Smart
Erik Düsterdieck har inngått kontrakt om fagbrev på jobb i asfaltfaget. Han er fra Göteborg og ble ansatt hos Frøseth AS i oktober 2018. Han har ingen tidligere erfaring fra anleggsbransjen, men i likhet med Tommy Helgås trives han meget godt i bedriften, og et fagbrev frister.
– Det er to andre her som nylig har tatt fagbrev i asfaltfaget, og jeg har jo tenkt at det ville være lurt av meg å gjøre det samme. Jeg tror ikke vi har en tilsvarende «fagbrev på jobb»-ordning i Sverige, og da jeg hørte fra Olav Asklund i OKAB at man kan tegne lærekontrakt etter kun ett års erfaring, virket det veldig smart, forteller han.
– Hittil har det fungert «jättebra». Jeg gjør jobben min som vanlig og så må jeg gå inn på OKABs nettsider og fylle ut et skjema om hva jeg har gjort og hva jeg har lært. Så blir jeg fulgt opp videre av bedriften og OKAB, sier han. Fagbrevet håper han å ta om ca. tre år.
FØLGER OPP: Daglig leder for OKAB Region Midt, Olav Asklund, har tegnet opplæringskontraktene med Tommy Helgås og Erik Düsterdieck, og han skal følge dem opp videre i veien mot fagbrevet. (Foto: Jørn Søderholm).
Vinn-vinn
Frøseth AS er vant til å ha lærlinger, men Tommy og Erik er deres første «fagbrev på jobb»-kandidater.
– Det var Olav Asklund i OKAB som gjorde oss oppmerksom på denne ordningen, og det virket som en meget god løsning, sier Anette Mikkelsen Brattaker, HMS-ansvarlig i bedriften.
– Tommy og Erik er to voksne arbeidstakere som har vært her over ett år og som er oppriktig interessert i sine fag. At de etter hvert kan ta fagbrev er selvfølgelig positivt, sier hun.
Daglig leder Arild Frøseth er helt enig.
– Vi er jo opptatt av å ha flest mulig fagfolk i firmaet. Det er naturligvis en fordel for den enkelte å opparbeide seg formell kompetanse som et fagbrev, noe som også innebærer litt høyere lønn. Samtidig er det et kvalitetsstempel for bedriften. I offentlige anbud er fagbrev dessuten etterspurt. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier han.