Til tross for meget stor aktivitet i bygg- og anleggsbransjen de siste årene, sitter entreprenørene igjen med uforskammet lite. Hvorfor er det sånn?
Les også saken: Jo da, det går an å tjene penger
– Det ser også ut til å være et bra aktivitetsnivå en stund fremover, men hva hjelper vel det for entreprenørene hvis man ikke sitter igjen med noe? Det sa Henning Dalsegg, partner i BDO AS, til en lydhør forsamling under Arctic Entreprenør.
– Til tross for at dette er Norges største fastlandsbaserte industri, har ikke bransjen blitt analysert på denne måten tidligere, sa han. Analysen han har utarbeidet er basert på 3766 selskaper og bransjekoder i Brønnøysundregistret.
– Trist som faen
– Markedet har vært historisk godt over tid, med en årlig vekst på over 10 prosent de siste tre årene. Fra 2012 til 2018 har markedet omtrent doblet seg. Likevel går marginene bare nedover, og det har de gjort i lang tid. Fra 2014 til 2018 gikk de ned fra 5 prosent til nesten 4 prosent. Det er helt kritisk! Dette innlegget kunne hatt tittelen «trist som faen», sa han og ble møtt med en mild galgenhumoristisk latter fra salen.
Tallene han presenterte viste at de størst selskapene i snitt sitter igjen med så lite som 2,2 prosent i fortjeneste på sine prosjekter. De små bedriftene har dobbelt så høy margin, med 4,4 prosent i snitt.
– Litt av grunnen til det er nok kanskje at de mindre bedriftene jobber altfor mye gratis. Daglig leder, som kanskje er eneaksjonær og styreleder, tar administrasjonsarbeidet på fritida si, mens de store naturligvis har en langt større administrasjon til å ta seg av slikt.
For mange små, for få store norske
Så hvor blir pengene av? Hvorfor tjener entreprenørene så lite?
– Markedet er egentlig vidåpent i begge ender. På den ene siden er det lagt til rette for at europeiske og globale selskaper kommer for fullt inn i markedet og kjører prosjekter. I den andre enden er det altfor små oppstartbarrierer. Du kan nærmest bare gå i banken, lease en gravemaskin og så er du i gang, sa Dalsegg.
– Strukturen i bransjen henger heller ikke sammen med dagens marked. Det er altfor få store norske selskaper, samtidig som det er altfor mange små. Når det fortsatt er pris som er utslagsgivende for om man får en jobb eller ikke, og når det er så mange små som vil inn i markedet, som til tider jobber gratis, så vil de selvsagt presse prisen nedover. Det gjør noe med konkurransebildet, slo han fast.
Risikostyring
– I tillegg har prosjektene blitt større, og kontraktsformene har endra seg. Det har gått fra enhetsentrepriser og over til stadig flere totalentrepriser, så mer av risikoen har blitt flyttet over til entreprenøren. Jeg tror nok mange ikke var klar over risikoen de gikk inn i da de satt og regnet på de første større totalentreprisene som kom i 2014-2015, fortsatte han.
– Det er utvilsomt mye å gå på ved å være bevisst på risikostyring. Man kan ha mange små prosjekter med 10-15 prosent margin, men det hjelper lite hvis ett stort prosjekt ender med 20 prosent i minus.